| |
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven). Det foreslås endring i lovens § 5, som er definisjonsbestemmelsen i kapittel 2 om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer.
Sosial- og helsedepartementet viser til at lovforslaget er en konsekvens av at direktiv 98/81/EF er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XX om miljø. Stortinget gav sin tilslutning 14. juni 2000, jf St.prp. nr. 69 (1999-2000) og Innst.S.nr.232 (1999-2000).
EØS-komiteens beslutning innebærer at direktivet skal gjøres til en del av den interne rett. Direktivet er et minimumsdirektiv i den forstand at det bare angir de minimumskrav de enkelte land er forpliktet til å følge. Direktivet hindrer ikke en strengere nasjonal lovgivning. Implementeringen av direktiv 98/81/EF nødvendiggjør derfor i første omgang bare endringer i lov og forskrift der direktivet stiller strengere krav enn norsk rett allerede gjør, eller der det oppstår motstrid av andre årsaker.
Målsettingen med direktiv 98/81/EF er økt kontroll med høyrisiko-virksomhet, samtidig som det åpner for en forenkling av kontrollen med virksomhet som ikke innebærer risiko for helse, miljø og sikkerhet.
Den vesentlige endringen som foreslås i § 5 i genteknologiloven, består i at « særskilte inneslutningstiltak » erstatter den tidligere formuleringen « lukket system hvor det anvendes fysiske barrierer, eller fysiske barrierer sammen med kjemiske og/eller biologiske barrierer ». « Forslaget til ny definisjon av « innesluttet bruk » imøtekommer de vesentligste innsigelser fra instanser som ikke ønsket endring av § 5, samtidig som det anses å være i tråd med de krav det nye EU-direktivet stiller. Det sikrer at dagens forvaltningspraksis og sikkerhetsnivå opprettholdes. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for verken private eller for det offentlige.