| |
Proposisjonen inneholder forslag til ny bestemmelse i midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) som gir den som er gitt innsyn etter loven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.
Justisdepartementet foreslo i høringsutkastet til innsynsloven at dokumenter eller opplysninger i dokumenter som det ble gitt innsyn i, burde kunne kreves makulert/slettet, enten av den som er gitt innsyn eller av innsynsutvalget. Riksarkivaren var i sin høringsuttalelse sterkt uenig i dette, og Justisdepartementet fremmet derfor ikke forslaget. Departementet forutsatte i Ot.prp.nr.6 (1998-1999) om innsynsloven at materialet ble behandlet etter nærmere etiske retningslinjer som sikrer at de personvernmessige og sikkerhetsmessige hensyn ble ivaretatt.
I Innst.O.nr.30 (1998-1999) fremmet komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:
| « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger. » |
Samme dag som innsynsloven ble vedtatt, 4. mars 1999, vedtok Stortinget forslaget.
I proposisjonen følger departementet opp vedtaket ved å foreslå en tilleggsbestemmelse til innsynsloven som gir adgang til å kreve en begrenset kassasjonsadgang. Bestemmelsen gir den som er gitt innsyn etter loven mulighet til å kreve kassasjon (makulering/sletting) av opplysninger som er uriktige eller ulovlig innhentet. Bestemmelsen vil være begrenset til den tidsperiode innsynsretten gjelder for, dvs. 3 år etter ikrafttredelse av loven.
Arkivloven inneholder i § 9 et kassasjonsforbud, men innsynsloven vil som spesiell lov gå foran arkivloven.
Forslaget antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.