|
Kapittel 2 i proposisjonen gir ei skildring av historikk og aktuelle politiske vedtak, samt erfaringar med og særtrekk ved gjeldande lov. Departementet meiner det er viktig å byggje på konkrete erfaringar om bruken av gjeldande lov når ein skal revidere og fornye lova.
Komiteen har merket seg at
kommuneinndelingen har vært i stadig forandring etter innføringen av det
kommunale selvstyre i 1837. Komiteen vil vise til at på slutten av
1980-årene økte debatten om daværende inndeling var formålstjenlig, sett på
bakgrunn av de utfordringene kommunesektoren sto foran. Dette var årsaken
til at regjeringen Harlem Brundland i 1989 satte ned et offentlig utvalg,
Christiansenutvalget, for å evaluere gjeldende inndeling og foreslå
eventuelle prinsipp for en ny kommune- og fylkesinndeling. Komiteen vil
videre vise til at regjeringen Brundtland i St.meld. nr. 32 (1994-1995)
Kommune- og fylkesinndelingen ikke foreslo prinsipp for en ny inndeling, men
mente det var reformbehov i både kommune- og fylkesinndelingen. I denne
meldingen varslet regjeringen at det var behov for å revidere
kommuneinndelingsloven, uavhengig om Stortinget ønsket et videre
reformarbeid eller ei. Ved behandlingen i Stortinget sa flertallet seg enig
i at det ikke trengtes en nasjonal inndelingsreform, men at det var et behov
for å revidere inndelingsloven.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
vil understreke at prinsippet om frivillig kommunesammenslutning som
Stortinget vedtok 1. juni 1995 fortsatt skal gjelde, og ber derfor om at
Stortinget stadfester dette prinsippet ved å støtte følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner
hvor kommunestyret, eller innbyggerne ved folkeavstemning, har gått imot
kommunesammenslutning. »
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet mener kommunene må settes økonomisk i stand til å bli det
mest sentrale leddet i velferdssystemet vårt. Disse medlemmer mener også
det er nødvendig å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, slik at
vi får sterkere kommuner som er i stand til å ta vare på flere oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at primærkommunene blir mer effektive gjennom kommunesammenslåing eller et mer forpliktende kommunalt samarbeid. Det må derfor stimuleres til at kommuner finner det tjenlig å slå seg sammen.
Disse medlemmer mener at kommunene
selv må ha hovedansvaret for å få en best mulig struktur på kommunenes
tjenester og forvaltning. Disse medlemmer mener at dette også må innebære
vurdering av kommunesammenslåing eller mer forpliktende kommunalt samarbeid.
Disse medlemmer vil understreke at erfaringene viser at man får best
resultat gjennom frivillighet og ikke med tvang. Disse medlemmer mener det
bør stimuleres til effektive strukturer gjennom positive virkemidler. Disse
medlemmer mener likevel det kan oppstå situasjoner hvor Stortinget må skjære
igjennom i helt fastlåste situasjoner.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet ser det som viktig at kommunenes innbyggere får bestemme
om de ønsker en kommunesammenslåing eller ikke og disse medlemmer ønsker
derfor bindende folkeavstemninger i kommuner når man skal avgjøre en
kommunesammenslåing.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti er åpen for kommunesammenslåinger. En forutsetning for at dette skal bli vellykket er at sammenslåingene blir akseptert lokalt.