| |
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, frå Senterpartiet, leiaren Morten Lund, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, syner til tidlegare handsamingar av innføringa av ei ny marknadsordning for korn slik det går fram av Ot.prp.nr.69 (2000-2001) om kornforvaltinga. Fleirtalet har merka seg semja i den partsamansette arbeidsgruppa om innføring av ei ny marknadsordning for korn frå 1. juli 2001. Fleirtalet er samd i at staten si kjøpeplikt på korn til faste prisar skal opphøyra og erstattast med målprisar i jordbruksavtalen for fôrkorn, oljefrø, matkveite og matrug.
Fleirtalet har merka seg at pris- og marknadsreguleringsansvaret vert lagt til Norske Felleskjøp. Det vert lagt til grunn at dette vert supplert med tiltak for å medverka til konkurranse i kornhandelen, og at ein monaleg del av førstehandsomsetnad og foredling av korn vert handsama utanom felleskjøpsystemet. Fleirtalet strekar under at det skal leggjast til rette for konkurranse på like vilkår i kornhandelen.
Fleirtalet har merka seg at endringa
inneber at det ikkje lenger er behov for laboratorieverksemda til Statens
landbruksforvalting og at 13 årsverk (17 tilsette) vert overtalige.
Fleirtalet legg vekt på at dei som er overtalige får sikra rettane sine
innan ordninga med vartpengar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, viser til at korn- og kraftfôrpolitikken har en sentral rolle i norsk landbrukspolitikk. Kostnadene i husdyrholdet er nært knyttet til prisen på kraftfôr. Departementets målsetting i St.meld. nr. 19 (1999-2000) om et mer fleksibelt og konkurransebasert prissystem for korn og oljefrø er derfor av stor betydning for kostnadsutviklingen og konkurranseevnen til norsk husdyrproduksjon. Disse medlemmer er derfor enig i at det innføres en ny markedsordning for korn basert på at den statlige kjøpeplikten oppheves og erstattes med målpriser i jordbruksavtalen. Disse medlemmer mener imidlertid at det foreliggende forslaget ikke er egnet til å oppnå denne målsettingen.
Disse medlemmer peker på at innføringen av et system med kvoter med redusert tollsats og høyere toll på øvrig import er mindre egnet til å styrke konkurransen i korn- og kraftfôrmarkedet enn et system med flate tollsatser som er tilpasset behovet for markedsbalanse og målprisoppnåelse innenlands. Dette forsterkes av at kornsektoren har få aktører. Man risikerer derfor at systemet med fordeling av importkvoter gjennom auksjon vil sementere markedskonsentrasjonen fremfor å bidra til en mer fleksibel og konkurransebasert omsetning av korn.
Disse medlemmer er også negative til
at pris- og markedsreguleringsansvaret legges til Norske Felleskjøp. Rollen
som markedsregulator forutsetter både mottaks- og forsyningsplikt. I
tillegg må det etableres et sentralledd med instruksjonsmyndighet til å
håndheve markedsreguleringen. Disse medlemmer viser til at dette er mer
problematisk for Felleskjøpene enn for de eksisterende salgssamvirkene på
andre områder. For det første har Felleskjøpene en relativt liten
markedsmessig andel på klart under 50 %. Til sammenligning har Bygdemøllene
samlet en markedsandel på mer enn 50 %. Selve utøvelsen av
markedsreguleringen kan derfor både by på praktiske problemer og oppfattes
som konkurransemessig urimelig av konkurrentene. For det andre vil
Felleskjøpene som fôrprodusent og markedsregulator for korn måtte håndtere
en interessekonflikt mellom kornprodusentene og husdyrbrukerne. De øvrige
markedsregulatorene, som alle er salgssamvirker, må ikke håndtere denne
konflikten. Disse medlemmer mener det er konkurransemessig uheldig at
Felleskjøpene skal kombinere oppgaven som markedsregulator og instrument for
å sikre kornprodusentene målpris med rollen som en betydelig fôrprodusent.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag om å legge
markedsreguleringsansvaret for korn til Norske Felleskjøp og mener det er
mer hensiktsmessig at Statens Landbruksforvaltning får denne oppgaven. Det
fremsettes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for at markedsreguleringen på kornsektoren utøves av myndighetene. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, og representanten Terje Knudsen viser til deparatementets forslag til lovendringer for å oppheve den statlige kjøpeplikten på korn. Disse medlemmer vil ikke anbefale å innføre en samvirkebasert markedsregulering på kornsektoren. Disse medlemmer peker på at en blanding av roller (markedsregulering og forretningsmessig drift) er uheldig i en samfunnssituasjon hvor man tilstreber konkurranse og innovasjon i markedet. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader i Innst.S.nr.167 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg de foreslåtte endringer som gir en samvirkebasert markedsregulering på kornsektoren.