Innst.O.nr.119 (2000-2001)
Innstilling fra næringskomiteen om lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Nødhjelp

       Lovforslaget legger opp til at dyr skal gis forsvarlig behandling selv om eieren ikke kan betale eller om eieren er ukjent. Det eksisterer en ordning for veterinærer i dag, men det økonomiske ansvaret har vært kommunalt. Ved at staten i disse spesielle tilfellene dekker utgiftene vil en unngå tvil som kan oppstå om hvilken kommune som skal betale regningen.

6.2 Det veterinærmedisinske rettsråd

       Det veterinærmedisinske rettsråd er tiltenkt en sentral funksjon som rådgiver for sentraladministrasjonen i disiplinærsaker, saker om forsvarlig virksomhet, saker av veterinærmedisinsk art og i dyrevernspørsmål. Dagens rettsråd har et budsjett på i underkant av kr  150.000. Det er grunn til å forvente en økning i disse kostnadene fordi rettsrådet forventes å få flere oppgaver fremover. Kostnadene kan anslagsvis bli på 0,5 mill. kroner.

6.3 Klinisk vakt

       De økonomiske rammene for klinisk vakt er lagt i St.prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Jf. Stortingets vedtak i saken 14. juni 2000.

6.4 Forskriftsbasert tilsyn

       Det er foreslått hjemmel til å utarbeide forskrifter på en rekke områder innen dyrehelsepersonells ansvarsområde, som for eksempel om:

       Tilsynsansvaret for disse vil bli lagt til Statens dyrehelsetilsyn, og fører til administrative konsekvenser for denne etaten.