| |
I forbindelse med omdanningen av de tidligere forvaltningsbedriftene Postverket og NSB til egne rettssubjekter ble det vedtatt særlover som i hovedtrekk bygger på den alminnelige aksjelovgivningen.
På personalsiden ble det imidlertid gitt bestemmelser som viderefører statlige ordninger iht. tjenestemannsloven og tjenestetvistloven. Det ble således fastslått at selskapene fortsatt skulle være en del av det statlige tariffområdet.
Videre beholdt man vesentlige deler av tjenestemannslovens krav til tilsettingsprosedyre og oppsigelsesfrister. Det ble også gitt tilsvarende bestemmelser som tjenestemannslovens bestemmelser om fortrinnsrett til ny stilling i staten og ventelønnsrettigheter ved uforskyldt oppsigelse.
Selskapene har nå eksistert i drøyt fire år. I løpet av denne tiden har det skjedd en utvikling som tilsier en revurdering av disse bestemmelsene.
Selskapene opererer i markeder med stadig økende konkurranse og krav til omstilling og fleksibilitet.
Styret har totalansvaret for selskapets drift og resultater. Styrets og daglig leders ansvar ble skjerpet ved endring av særlovene, gjeldende fra 1. juli 2000. Det er avgjørende for styrets og daglig leders ivaretakelse av dette ansvaret at selskapet i størst mulig grad har samme rammevilkår som konkurrentene. Det oppleves i denne sammenheng problematisk å ha ordninger på personalområdet som avviker fra det konkurrentene har.
Endringsforslagene har vært på alminnelig høring. Av de som har svart har alle, med ett unntak, sluttet seg til eller ikke hatt merknader til, forslagene.
Det følger av særlovene § 64, jf § 60, at selskapene er omfattet av det statlige tariffsystem.
Det har skjedd en viss tilpasning av avtaleverket siden selskapene ble etablert. Den viktigste tilpasningen skjedde i forbindelse med tariffoppgjøret i 1998. Da fikk NSB BA og Posten Norge BA fullmakt til justering av egne stillingskoder i tillegg til de vanlige normeringsoppgjørene.
På tross av tilpasninger oppfatter selskapene det som en vesentlig ulempe at den økonomiske rammen for tariffoppgjørene i selskapene avhenger av de statlige tariffoppgjørene, hvor det er begrensede muligheter for å ta hensyn til bedriftenes særskilte behov og økonomiske evne.
Det er ønskelig å endre selskapenes tarifftilknytning. Det er uttrykt et omforent ønske hos partene i selskapene om å bli del av NAVO-området i likhet med andre virksomheter som de senere år er skilt ut fra staten.
En slik løsning vil også innebære at selskapene får felles tarifftilknytning som sine datterselskaper, noe som muliggjør etablering av en helhetlig tariffpolitikk for konsernene.
På denne bakgrunn foreslår departementet at §§ 60 og 64 i særlovene oppheves.
Særlovenes § 61 inneholder bestemmelser om tilsettingsråd, tilsettingsreglement og klageorgan. Selskapene har gitt uttrykk for at resultatansvarlig leder bør ha sterkere innflytelse i forbindelse med tilsettingen av de medarbeiderne som skal bidra til å nå målene. Ordningen med tilsettingsråd oppfattes av selskapene å medføre unødig ressursbruk.
På denne bakgrunn foreslår departementet at § 61 i særlovene oppheves.
Oppsigelsesfristene etter særlovene § 62 er gjennomgående lengre enn de som følger av arbeidsmiljøloven. I praksis betyr dette at omstillinger tar noe lengre tid eller krever en lengre planleggingstid i Posten Norge BA og NSB BA enn i selskaper som følger arbeidsmiljøloven. Det kan vanskelig sees vesentlige grunner for at ansatte i Posten Norge BA og NSB BA skal ha lovfestet et annet oppsigelsesvern enn det som gjelder i arbeidslivet ellers, herunder i selskapenes datterselskaper.
På denne bakgrunn foreslår departementet at § 62 i særlovene oppheves.
I særlovene § 63 er det videreført fra tjenestemannsloven visse rettigheter knyttet til bl.a situasjoner hvor arbeidsbortfall fører til oppsigelse. Rettighetene er ment å sikre arbeidstakeren ny stilling i staten og/eller en viss inntekt i påvente av nytt arbeid.
Sett i sammenheng med øvrig tilnærming til vilkårene i konkurrerende virksomheter, finner departementet det nå vanskelig å opprettholde særordninger på dette området for de to selskapene. På denne bakgrunn foreslår departementet at § 63 i særlovene oppheves, og at opphevelsen av denne bestemmelsen først trer i kraft etter en overgangsperiode frem til 1. januar 2005.
Det foreslås videre at arbeidstakere som på tidspunktet for endringslovens ikrafttredelse er ansatt i et av særlovselskapene, ved eventuell overføring til nytt selskap i forbindelse med eventuelle utskillelser av deler av særlovselskapenes virksomhet, får beholde rettighetene etter § 63 i særlovene i samme overgangsperiode.
Med forslag om opphevelse av § 63 fra og med 1. januar 2005 forlenges perioden for statlig dekning av ventelønnsutgifter tilsvarende.
For selskapene vil forslaget innebære at de får sterkere innflytelse på lønnskostnadene, og i større grad kan tilpasse disse til egen lønnsevne.
For staten vil forslaget innebære en administrativ besparelse i forbindelse med de statlige lønnsoppgjørene. Bortfall av eventuelle ventelønnsutgifter erstattes av eventuelle økte ledighetsutbetalinger og får derfor neppe vesentlige økonomiske konsekvenser for staten.