| |
Jeg viser til ditt brev av 9. mai 2001.
Innledningsvis vil jeg presisere at
forslaget til nye bidragsregler som er lagt fram i
Ot.prp.nr.4
(2000-2001) består av endringer i flere ordninger som er komplementære og må
ses i sammenheng. Dette gjelder bidragsreglene i barneloven,
forskotteringsordningen, reglene om overgangsstønad i folketrygdloven og
reglene i skatteloven. Rikstrygdeverket har utøvende ansvar for de tre
førstnevnte ordningene, og forslaget til implementering bygger på en
helhetlig forståelse av ny bidragsmodell.
Spørsmål 1: Har departementet vurdert andre alternativer for raskere implementering enn de som er langt frem fra Rikstrygdeverket?
Spørsmål 3: Legger departementet opp
til at Rikstrygdeverket skal stå for utviklingen av de nye IT-systemene i
egen regi, eller har man vurdert å sette dette ut til private? Vil
departementet undersøke om private kan gjennomføre utviklingen av disse
systemene raskere enn Rikstrygdeverket legger opp til i sin
Gjennomføringsplan for nye bidragsregler?
Departementet finner det hensiktsmessig å besvare spørsmål 1 og 3 under ett.
Departementet har vurdert ulike alternativer for implementering av nye bidragsregler. I forbindelse med arbeidet med forslaget til nye bidragsregler, ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Rikstrygdeverket, Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Gruppen vurderte ulike alternativer for hvordan gjennomføringen av bidragsreglene kunne skje raskest og sikrest mulig. Jeg har ikke funnet grunn til å vurdere ytterligere alternativer for gjennomføring.
Som FKA-komiteen er kjent med, har
Pricewaterhouse Coopers foretatt en uavhengig verifikasjon av
Rikstrygdeverkets forberedelser og planverk til bidragsprosjektet. Det
fremgår av rapporten at bidragsprosjektet krever stor grad av flerfaglighet
og tett samspill mellom fagavdelingene for å skape et realistisk og omforent
fundament for planlegging og gjennomføring, samt ivaretakelse av grensesnitt
mot de andre moderniseringsprogrammene i Rikstrygdeverket. Departementet
hadde 10. mai muntlig kontakt med Pricewaterhouse Coopers, som da ga uttrykk
for at det er så godt som ingen innsparingsmuligheter i forhold til den
tidsplanen Rikstrygdeverket legger til grunn i alternativ B. Jeg mener på
denne bakgrunn at det er viktig at Rikstrygdeverket styrer IT-utviklingen,
og jeg kan ikke se at privat overtakelse av denne delen av arbeidet vil
medføre kortere implementeringstid. Når det gjelder det IT-tekniske
arbeidet, vil dette følge statens anbudsregler på vanlig måte og således bli
lagt ut til private.
Spørsmål 2: En av årsakene til at
implementeringen av de nye reglene vil ta tid er omregningen av 280.000
eksisterende forskudds- og bidragssaker til det nye regelverket. Har
departementet vurdert muligheten for en løsning hvor det nye regelverket
umiddelbart blir gjort gjeldende for nye bidragssaker, i påvente av at
Rikstrygdeverket kan håndtere omregningen av de eksisterende sakene?
Departementet har vurdert mulighetene for å iverksette nye bidragsregler umiddelbart etter vedtakelsen for så vidt gjelder nye saker. For å kunne iverksette nytt bidragsregelverk må det finnes datasystemer som kan behandle sakene. Som skissert av Rikstrygdeverket, vil det ta tid å utvikle disse systemene. Iverksetting av et nytt bidragssystem med så pass mange nye komponenter uten å ha elektroniske saksbehandlings- og beregningssystemer vurderer jeg som svært ressurskrevende og kan ikke anbefales. Nytt bidragsregelverk vil derfor etter min mening ikke kunne tre i kraft umiddelbart selv om ikrafttredelsen bare gjelder for nye bidragssaker. Jeg mener at det uansett ikke vil være mulig å ha to bidragsregelverk som løper parallelt. En slik løsning vil være svært komplisert å praktisere og å forstå for de involverte parter. Det vil dessuten kunne være mulig for enkelte å spekulere i systemet. Det vil også være problematisk at en del bidragspliktige og bidragsmottakere vil ha saker som omfattes av forskjellig regelverk. Forslaget til nye bidragsregler utgjør en enhet som består av endringer i fire forskjellige lover, skatteloven, forskotteringsloven, folketrygdloven og barneloven. Det vil være praktisk uhåndterbart å operere med to forskjellige skjæringstidspunkt for alle disse lovene.
Det er i dag omkring 140.000 bidragssaker. Hver bidragssak består av en bidragspliktig og en bidragsmottaker. En bidragspliktig eller bidragsmottaker kan være part i flere saker. De fleste sakene omfatter krav om forskott, krav om bidragsfastsettelse og krav om innkreving.
Omregningen av bidragssakene er særlig viktig fordi reglene i forskotteringsloven er endret slik at en del bidragsmottakere vil miste retten til forskott eller få rett til redusert forskott. For å unngå feilutbetalinger må sakene være omregnet før ikrafttredelsen slik at forskottet kan reduseres, ev. stoppes, i de sakene der bidragsmottaker ikke lenger har rett til fullt forskott. I dag er det totalt omtrent 127.000 bidragsmottakere. Etter dagens regelverk er det bare bidragsmottakere som mottar bidrag for barn over 18 år som ikke har rett til fullt forskott, slik at de fleste av de 127.000 bidragsmottakere har rett til forskott. Etter forslaget til nye bidragsregler, skal forskottet reduseres i forhold til bidragsmottakers inntekt. For at omregningen skal bli så korrekt som mulig, er det viktig at den skjer så tett opptil ikrafttredelsestidspunktet som mulig slik at inntektene som legges til grunn ved vurderingen av retten til forskott er mest mulig oppdaterte. Omregningen kan ikke skje før datasystemene er ferdigstilte.
Rikstrygdeverkets plan for gjennomføringen av nytt bidragsregelverk, legger opp til at flere prosesser foregår parallelt. Etter det jeg er kjent med, har Rikstrygdeverket foretatt de innsparinger mht. tid som er forsvarlig. En forsering av enkelte prosesser vil derfor ha liten betydning for ikrafttredelsestidspunktet.
Rikstrygdeverket har i brev til
Sosial- og helsedepartementet av 10. mai 2001 gitt uttrykk for at det ikke
er mulig å gjennomføre de planlagte aktivitetene i inneværende år uten at
det blir stillet nødvendige midler til disposisjon i 2001. Departementet
vil sammen med Sosial- og helsedepartementet drøfte mulige løsninger, slik
at arbeidet med iverksettelsen kan fortsette som planlagt. Jeg vil holde
komiteen løpende orientert om dette arbeidet.
Spørsmål 4: Har departementet avklart
om endringene i skattereglene som følge av de nye bidragsreglene kan skje
fra 1. oktober 2003 slik Rikstrygdeverket har bedt om?
Departementet har vært i kontakt med Finansdepartementet, og fått opplyst at endringene i skattereglene vil kunne tre i kraft fra 1. oktober 2003 forutsatt at Skattedirektoratet får tilstrekkelig tid til å foreta nødvendige korrigeringer.