| |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein A. Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Kristelig
Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Venstre, May Britt
Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg til
Finansdepartementets vurderinger og forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
vil sterkt fraråde den foreslåtte endringen i petroleumsskatteloven.
Forslaget representerer en form for skattedumping som er et eklatant brudd
med hele tankegangen og lovteksten i petroleumsskatteloven. I tillegg taler
alle argumenter knyttet til miljø og ressursforvaltning mot at Barentshavet
med dette skal åpnes for kommersiell petroleumsaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og komiteens medlem fra Senterpartiet, Morten Lund, viser til
at Stortinget like før sommeren vedtok revisjonen av petroleumsskatteloven,
etter en omfattende og grundig behandling. Hovedprinsippet i
skattelovgivingen er at det som er lønnsomt før skatt skal være lønnsomt
etter skatt, og at det som er ulønnsomt før skatt skal være ulønnsomt etter
skatt. Dette prinsippet fravikes i den første saken Stortinget får til
behandling, der flere tvilsomme skattegrep gjør et ulønnsomt prosjekt
lønnsomt. Ved å endre avskrivingssatsen fra 162/3 til 331/3 % gis
oljeselskapene en betydelig skattelette. Departementet oppgir nåverdien av
denne skattesubsidien til å være 1,4 mrd. kroner ved bruk av en risikofri
diskonteringsrente på 4 %. Dette er halvparten av det avkastningskravet for
eksempel Statoil i sin alminnelighet benytter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse grep gir en skattelette på oppimot 2 mrd. kroner. Det er videre grunn til å understreke at de knep man her benytter kun kan benyttes fordi dette antakelig er det eneste LNG-anlegget som er aktuelt i Norge. Hvis andre anlegg er aktuelle må de naturlig nok få samme spesialbehandling. Videre er det etter disse medlemmers oppfatning tvilsomt om de endrede skatteregler for dette prosjektet er i overensstemmelse med de alminnelige konkurranseregler Norge er forpliktet av. Disse medlemmer vil videre advare mot den presedensvirkning de foreslåtte endringene og framgangsmåte kan få.
Disse medlemmer vil i tillegg understreke de samfunnsmessige kostnadene det øvrige samfunnsliv må dekke inn ved et utslipp på anslagsvis 0,9 millioner tonn CO2. Dette samfunnsregnskapet oppgir departementet i brev av 18. oktober 2001 til SVs stortingsgruppe, kan være så høyt som 890 mill. kroner ved at alle reduksjoner i andre utslipp skal tas nasjonalt. Hvis det blir enighet om kjøp av kvoter for CO2-utslipp vil samfunnskostnaden bli om lag 360 mill. kroner. Disse kostnadene må bæres av det øvrige Norge.
Disse medlemmer viser videre til at alle faginstanser innen miljø og fiskeriforvaltning advarer sterkt mot å realisere Snøhvit-utbyggingen. Barentshavet er et av de viktigste gyteområdene for torsk, og utslipp eller andre miljøproblemer kan få katastrofale følger i et så sårbart miljø. Det er i tillegg ikke foretatt noen miljøanalyse knyttet til kommersiell petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
sterkt advare mot å trikse med petroleumsskatteloven for å få gjennomført et
prosjekt som aldri bør realiseres, og derfor gå imot de foreslåtte
skatteendringer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er uenig i at det skal gjøres så store endringer i rammevilkår for utbygging av et enkelt anlegg så kort tid etter at prinsippene er fastsatt i en egen behandling i Stortinget. En slik praksis vil kunne føre til at andre utbyggere vil bli fristet til å prøve det samme.
Dette medlem vil vise til at Senterpartiet ikke har tatt stilling til utbygging ved de tidligere behandlinger i Stortinget. Det foreligger nå meget sterke innvendinger fra faginstanser innen miljø og fiskeriforvaltning mot en utbygging. Dette gjelder både de manglende miljøanalysene og de konsekvensutredninger som må foretas før Barentshavet åpnes for kommersiell petroleumsvirksomhet. På det nåværende tidspunkt vil dette medlem advare sterkt mot at utbygging blir igangsatt. Dette medlem vil minne om at en utbygging i nær framtid synes å forutsette at det også må bygges et sterkt forurensende gasskraftverk i tillegg til de som allerede har fått klarsignal.