Innst.O.nr.15 (2001-2002)
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i smittevernloven og
i enkelte andre lover
1. Sammendrag
1.1 Innledning
Regjeringen legger i proposisjonen
fram forslag til endringer i helselovgivningen som følge av Stortingets
vedtak om fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen, jf
Innst.S.nr.325
(2000-2001). Det dreier seg om endringer i
lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven),
lov 5. august 1994 nr. 55 om smittevern m.v. (smittevernloven),
lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk
helsevern (psykisk helsevernloven) og
lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
Den nye forvaltningsstrukturen krever i første rekke endringer i
navn/betegnelser i nevnte lover. Enkelte lovbestemmelser foreslås også
opphevet.
I tillegg foreslås det en teknisk
endring i
lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
(kommunehelsetjenesteloven).
1.2 Fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. Lovforslagets
bakgrunn
Det redegjøres for de viktigste
hensynene som ligger til grunn for omorganiseringen av den sentrale sosial-
og helseforvaltningen, og for høringen som er blitt gjennomført i denne
forbindelse. Det gis også en kort historisk oversikt over prosessen.
1.3 Organisasjonsmodell for den sentrale helseforvaltning
Det nye Sosial- og helsedirektoratet
skal ifølge
St.prp. nr. 1 (2001-2002) ivareta oppgaver og sekretariatsfunksjoner for
følgende eksisterende etater:
| - | Statens
råd for ernæring og fysisk aktivitet |
| - | Giftinformasjonssentralen
|
| - | Nasjonalt
råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling |
| - | Det
planlagte Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten. |
Sosial- og helsedirektoratets oppgaver
vil blant annet være:
| - | overordnet
ansvar for utøvende oppgaver og iverksetting av tiltak |
| - | ansvar
for rådgivning, formidling og andre oppgaver rettet mot kommunene, helseforetakene
og befolkningen |
| - | sentrale
funksjoner knyttet opp mot kvalitetsutvikling og prioritering i helse- og sosialtjenesten
|
| - | aktivitet
mot kommunene og helseforetakene, og oppgaver rettet mot pleie- og omsorgstjenesten,
tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
|
| - | sentrale
oppgaver innen psykisk helsearbeid, rehabilitering og forebyggende og helsefremmende
arbeid |
| - | oppgaver
på personellområdet. |
Følgende enheter vil inngå i Nasjonalt
folkehelseinstitutt:
| - | Statens
institutt for folkehelse |
| - | Statens
helseundersøkelser |
| - | enkelte
funksjoner i Helsetilsynet og Statistisk sentralbyrå (blant annet Dødsårsaksregisteret).
|
Nasjonalt folkehelseinstitutts
oppgaver og sentrale funksjoner vil blant annet være:
| - | oppgaver
innen innsamling og behandling av data til/fra sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser
|
| - | spisskompetanse
innenfor epidemiologi, smittevern og miljømedisin. Sentrale funksjoner vil være
forskning på de ulike fagområdene (kreft, smittevern, miljømedisin mv.) |
| - | gjennomføring
av befolkningsundersøkelser. |
Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av
et nytt Statens helsetilsyn er behovet for å skille mellom utføring av
oppgaver (Sosial- og helsedirektoratet) og kontroll av virksomheten (Statens
helsetilsyn). Det nye tilsynet vil fremdeles ha oppgaver innenfor
rådgivning og erfaringsformidling, men rådgivningsfunksjonen vil bli mer
avgrenset som følge av at etatens ansvarsområde avgrenses.
Rådgivningsoppgaver overfor befolkningen vil i all hovedsak bli ivaretatt av
de øvrige etater. Oppgaver i forbindelse med iverksetting av politisk
vedtatte handlingsplaner/prosjekter og øvrige utøvende oppgaver og
rådgivning vil bli overført til det nye Sosial- og helsedirektoratet.
Fra 1. januar 2003 overføres ansvaret
for det overordnete tilsynet etter sosialtjenesteloven til Statens
helsetilsyn. Det vil bli fremmet egen sak om dette.
1.4 Endringene i lovverket som følger av omorganiseringen i den sentrale
helseforvaltning
Endring av Helsetilsynets oppgaver som
skjer fra 1. januar 2002 krever ikke noen endring i lov 30. mars 1984 om
statlig tilsyn med helsetjenesten, men det er nødvendig med noen endringer i
andre lover.
1.4.1
Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven)
Tobakkskadeloven § 7 viser flere
steder til Statens tobakksskaderåd. Statens tobakksskaderåd ble opprettet i
1971, og består av en rådsforsamling og en administrasjon. Til daglig er
det administrasjonen som benytter betegnelsen Statens tobakksskaderåd. I
forbindelse med fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen vil
administrasjonen inngå i Sosial- og helsedirektoratet. Det er derfor
nødvendig å endre § 7. Som en følge av at Sosial- og helsedirektoratet
overtar de oppgaver som administrasjonen i Statens tobakksskaderåd har i
dag, foreslås betegnelsen Sosial- og helsedirektoratet å erstatte
betegnelsen Statens tobakksskaderåd i lovteksten. Siste del av lovens § 7
annet ledd, første setning, foreslås også opphevet. Årsaken er at det der
vises til Statens tobakksskaderåds mandat (vedtekter), og at vedtektene ikke
vil gjelde for Sosial- og helsedirektoratet.
Rådsforsamlingen vil bli videreført
som faglige rådgivere for Sosial- og helsedirektoratet i saker som gjelder
tobakk og helse. Vedtektene for Statens tobakksskaderåd vil bli endret i
tråd med dette.
1.4.2
Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
(kommunehelsetjenesteloven)
Som følge av at helsepersonelloven
trådte i kraft 1. januar 2001, ble Statens helsepersonellnemnd opprettet fra
samme tidspunkt, jf helsepersonelloven § 68. De forskjellige
profesjonsrådene ble opphevet, jf
Ot.prp.nr.13
(1998-1999).
Av denne grunn foreslås det at
bestemmelsen i kommunehelsetjenesteloven § 6-3 annet ledd tredje punktum om
at Statens helsetilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for Statens
legeråd til uttalelse, oppheves.
1.4.3
Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer
(smittevernloven)
Forvaltning av smittevernområdet er i
stor grad lagt til Statens helsetilsyn i smittevernloven. Bestemmelsen i
gjeldende smittevernlov § 7-10 regulerer Statens helsetilsyns oppgaver.
Flere av bestemmelsene i
smittevernloven må endres som følge av fornyelsen av den sentrale
helseforvaltningen. Forvaltningsmyndighet som tidligere er lagt til Statens
helsetilsyn, foreslås lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og
helsedirektoratet vil etter forslaget få rollen som gjennomføringsorgan for
helsepolitikken. Oppgaver som tidligere var lagt til Statens institutt for
folkehelse på smittevernområdet, foreslås lagt til Nasjonalt
folkehelseinstitutt. Forskriftsmyndigheten foreslås lagt til departementet.
Oppgavene til det nye Sosial- og
helsedirektoratet foreslås inntatt i § 7-10. Oppgavene til Statens
helsetilsyn foreslås inntatt i ny § 7-10a.
1.4.4
Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk
helsevern (psykisk helsevernloven)
Psykisk helsevernloven § 3-11 gjelder
klage til Statens helsetilsyn.
Det uttales at det når Helsetilsynet
etter omorganiseringen i størst mulig grad skal rendyrkes som et
tilsynsorgan, er det naturlig å legge avgjørelsen i § 3-11 til Sosial- og
helsedirektoratet, og at dette også er best i samsvar med forslaget om
plasseringen av ansvaret for kontrollkommisjonene.
1.4.5
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
Statens helsetilsyn har i medhold av
helsepersonelloven § 53 myndighet til å gi autorisasjon, lisens og
spesialistgodkjenning. Autorisasjons- og lisensmyndighet er delegert videre
til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), som er underlagt
Helsetilsynet. Yrkesorganisasjonene (Den norsk lægeforening, Den norske
tannlegeforening og Norges Optikerforbund) har fått delegert myndighet til å
gi spesialistgodkjenning.
Som følge av omorganiseringen av den
sentrale sosial- og helseforvaltningen vil SAFH bli underlagt Sosial- og
helsedirektoratet, og det foreslås at autorisasjonsmyndigheten legges dit.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon