Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.O.nr.26 (2001-2002)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (samtykke til godkjenning av, og gjennomføring i sjøloven av, endringer i den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om erstatning for oljesølskade og den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning for oljesølskade - økt ansvar for skade ved oljesøl fra oljetankskip)


oversikt første forrige neste

1. Sammendrag

1.1 Innledning

       Norge er tilsluttet den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om erstatningsansvar for oljesølskade (« 1992-ansvarskonvensjonen ») og den internasjonale konvensjon 27. november 1992 om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning for oljesølskade (« 1992-fondskonvensjonen »). Reglene er gjennomført i sjøloven kapittel 10.

       I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av to resolusjoner av 18. oktober 2000 fra IMOs (International Maritime Organization) juridiske komité, som gjør endringer i 1992-ansvarskonvensjonen og 1992-fondskonvensjonen. Endringene går ut på at avgrensningsbeløpene for erstatningsansvaret for oljesølskader økes med 50,37 %

       Justisdepartementet foreslår samtidig nødvendige endringer i sjøloven til gjennomføring av resolusjonene.

1.2 Nærmere om forslagene

       1992-ansvarskonvensjonen pålegger med enkelte unntak eierne av oljetankskip objektivt ansvar for oljesølskade, og eierne må ha ansvarsforsikring. Eierens ansvar er avgrenset oppover til et maksimumsbeløp for hver hendelse, som øker med størrelsen på skipet. Maksimalbeløpet i dag er på 59,7 mill. SDR for de største skipene, eller rundt 500 mill. kroner.

       Når skadene er større enn dette, kan de skadelidte få dekket mertapet fra Det internasjonale erstatningsfond etter reglene i 1992-fondskonvensjonen. Også her gjelder det en grense for ansvaret. Samlede utbetalinger til de skadelidte etter en hendelse er 135 mill. SDR (rundt 1,3 mrd. norske kroner). Denne grensen blir i visse tilfeller økt til 200 mill. SDR. Systemet innebærer en deling av ansvaret mellom sjøfartsnæringen og oljenæringen.

       I langt de fleste tilfellene av store oljesøl siden oljesølskonvensjonene ble vedtatt første gang i 1969, har avgrensningsbeløpene vært store nok til å dekke alle tapene. Den 12. desember 1999 gikk oljetankeren « Erika » på grunn utenfor Frankrike og slapp ut 19.800 tonn olje. På bakgrunn av denne ulykken, fant medlemsstatene i IMO at tiden var inne for å øke avgrensningsbeløpene, og det ble vedtatt å øke ansvarsbeløpene i konvensjonene med 50,37 %

       Medlemsstatene i IMO har frist til 1. mai 2002 for å protestere dersom de ikke godtar endringene. Regjeringen foreslår at Stortinget vedtar at Norge godkjenner endringene. Endringene trer i kraft 1. november 2003, med mindre det skulle komme inn protester fra minst en fjerdedel av medlemsstatene. Departementet regner ikke dette som sannsynlig.

       Forslag om at Norge godtar økningen av avgrensningsbeløpene har vært sendt på høring. AS Norske Shell er kritiske, men det har ellers ikke kommet innvendinger mot forslaget.

       Økningen av grensen for eierens ansvar kan føre til noe høyere forsikringspremier for eiere av oljetankskip. Økningen av avgrensningsbeløpene for Det internasjonale erstatningsfond kan føre til at de avgiftene til fondet som oljeimportørene skal betale, kan øke noe.



oversikt første neste


Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon