| |
Som bakgrunn for lovforslaget vises til at taubanedirektivet ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/2001 av 28. september 2001 inntatt i EØS-avtalens vedlegg II om tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering.
Stortinget har samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf St.prp. nr. 11/Innst.S.nr.51 (2001-2002).
Direktivet retter seg mot taubaner, herunder kabelbaner, til persontransport og skal sikre at deres infrastruktur, delsystemer og sikkerhetskomponenter oppfyller visse grunnleggende sikkerhetsmessige krav.
I Norge finnes det 727 taubaner og 4 kabelbaner for offentlig persontransport med driftstillatelse pr. 1. januar 2002. På bakgrunn av kravene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/9/EF av 20. mars 2000 om taubaneanlegg til persontransport (taubanedirektivet), som skal være implementert i norsk rett innen 3. mai 2002, foreslår Samferdselsdepartementet tilføyd en ny bestemmelse om tilsyn med omsetningen av og om grunnleggende krav til delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg (ny § 1 b) i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger (heretter taubaneloven).
Samtidig foreslås enkelte mindre endringer i taubaneloven, samt en mindre endring i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 12 .
Tilsyn med omsetningen av sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg er en ny oppgave som tenkes lagt til Taubanetilsynet. Fordi produksjonen og omsetningen av taubanekomponenter i Norge er svært liten, antas denne utvidelsen i dagens situasjon å ha relativt liten betydning.
Taubanetilsynets nåværende oppgaver finansieres av eierne av næringen selv. Lovendringen medfører ikke økte kostnader for staten. Med tanke på det beskjedne omfanget denne tilsynsordningen ventes å få, antas de økonomiske konsekvensene også for bransjen, som må finansiere kontrollen, å bli svært begrensede.