|
Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
I
lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende
endringer:
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
Med tobakksvarer forstås i denne lov
varer som kan røykes, innsnuses, suges eller tygges såfremt de helt eller
delvis består av tobakk.
§ 3 skal lyde:
Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ikke er merket med advarsel som peker på farene for helseskade ved bruk av slike. Tilsvarende skal sigarettpakker være merket med en innholdsdeklarasjon.
Det er forbudt å føre inn i Norge, selge eller utdele tobakksvarer som ved tekst, navn, varemerke, illustrasjoner eller andre tegn antyder at et spesielt tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre.
Den som produserer eller selger tobakksvarer, kan ikke ved symbol eller tekst på pakninger gi egne opplysninger om de helsemessige konsekvenser ved å røyke.
Departementet gir nærmere forskrifter
om merkingen etter denne paragraf.
§ 6 femte ledd skal lyde:
Kommunestyret skal føre tilsyn med at
reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Kommunestyrets
myndighet etter denne paragraf kan delegeres til et organ i kommunen eller
til et fellesorgan for flere kommuner. Dreier det seg om arbeidslokaler,
føres tilsynet av Arbeidstilsynet.
§ 7 skal lyde:
Enhver plikter etter pålegg av Sosial- og helsedirektoratet å gi de opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader som bruk av tobakk medfører eller gjennomføre gjøremål etter loven.
Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, gir opplysninger om tobakksvarens innhold. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om opplysningsplikten etter første punktum.
Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, skal legge frem en representativ prøve av produktet eller iverksette undersøkelser som er nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved slike undersøkelser bæres av vedkommende tilvirker eller importør. Sosial- og helsedirektoratet kan bestemme at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.
Sosial- og helsedirektoratet kan selv
iverksette slike undersøkelser, og kan pålegge tilvirker eller importør å
bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig
tid.
| Oslo, i sosialkomiteen,
den 28. mai 2002 |
| John I Alvheim | Harald T Nesvik | Åse Gunhild Woie Duesund |
| leder | ordfører | sekretær |