Innst.O.nr.61 (2001-2002)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.)

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet forhørsrett endres til henvisninger til begrepet tingrett:

II.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet forhørsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

III.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet skifterett endres til henvisninger til begrepet tingrett:

IV.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet skifterett endres til henvisninger til begrepet rett:

V.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet namsrett endres til henvisninger til begrepet tingrett:

VI.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet namsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

VII.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet vergemålsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

       lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse § 2 tredje ledd første punktum og fjerde ledd, 14 første ledd, 15 første ledd, 22 annet ledd, 23 første punktum, 24 annet punktum, 26 første og tredje ledd, 31 , 34 første punktum og 36 .

VIII.

       I følgende bestemmelser skal henvisningene til begrepet skjønnsrett endres til henvisninger til begrepet rett:

IX.

       I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

       Hvorvidt nogen i henhold til foregaaende paragraf skal sættes under vergemaal, eller hvorvidt saadant vergemaal atter skal ophæves, avgjøres av tingretten.

§ 4 skal lyde:

       Begjæringen skal angive de Grunde og Beviser, hvortil den støttes, og indgives til tingretten paa det Sted, hvor den, der begjæres umyndiggjort, har sit Værnething. Er den, som begjæres umyndiggjort, fraflyttet Riget, uden at han dog har tabt sin norske Statsborgerret, kan Begjæringen indgives til tingretten paa det Sted, hvor han her sidst havde Bopæl.

§ 32 første ledd første punktum skal lyde:

       Andragendet skal angive de Grunde og Beviser, hvortil det støttes, og indgives til tingretten paa det Sted, hvor den Umyndiggjorte har sit Værnething.

X.

       I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:

§ 54 nr. 3 skal lyde:

       Dersom den domfelte begår en straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt ved tilståelsesdom innen seks måneder etter at prøvetiden gikk ut, kan retten gi en samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.

       Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten også endre den tidligere betingete dommen slik som bestemt i nr. 1.

§ 75 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dom på inndragning kan fullbyrdes etter domfeltes død, såframt det besluttes ved kjennelse av den rett som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg.

XI.

       I lov 22. mai 1902 nr. 13 Militær Straffelov skal § 20 annet punktum lyde:

       For øvrig får reglene om rettighetstap i den alminnelige straffelovs § 29 - § 32 tilsvarende anvendelse.

XII.

       I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Særdomstoler er:

       For de domstoler som er nevnt under nr. 1-4, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

       I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.

§ 12 fjerde ledd oppheves.

§ 20 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dessuten kan Kongen oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidtløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.

§ 21 tredje ledd skal lyde:

       I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 annet ledd.

§ 21 fjerde ledd oppheves.

§ 91 annet ledd skal lyde:

       Lagrettemedlemmer og meddommere som skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal forbigås dersom de ikke kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.

§ 129 første ledd skal lyde:

       I straffesaker må ingen gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen, med unntak for saker om tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248.

§ 163a annet ledd skal lyde:

       Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.

XIII.

       I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:

§ 12 annet ledd skal lyde:

       Skjønnsmenn oppnevnes blant dem som har kyndighet i det skjønnet gjelder, med sikte på å få en sammensetning som sikrer en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold.

§ 37 annet ledd skal lyde:

       Finner den rett som skal avholde overskjønn at saken uriktig er behandlet av den underordnede skjønnsmyndighet, skal den ved kjennelse oppheve underskjønnet og avvise saken fra underskjønnsmyndigheten.

XIV.

       I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer skal § 20 nr. 1 første punktum lyde:

       Skjønnsmenn bør fortrinnsvis oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne jord- og skogbruksforhold som er av særlig betydning i vedkommende distrikt.

XV.

       I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres følgende endringer:

§ 21 annet ledd skal lyde:

       Fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgiverens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.

§ 24 skal lyde:

       Selv om fullmaktsgiveren er gjort umyndig eller hans bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skiftebehandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte den umyndiggjorte eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen kan vareta deres tarv.

XVI.

       I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:

§ 7 skal lyde:

       Svalbard hører under den tingrett som Kongen fastsetter.

§ 9 oppheves.

§ 10 annet ledd skal lyde:

       Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring av en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmenn skal avgi skjønnet. Overskjønn avgis i så fall av fem skjønnsmenn og styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.

XVII.

       I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Offentlig skifte- og arvebehandling hører under tingretten.

§ 4 skal lyde:

       Ingen kan være dommer i skiftesak når han selv er loddeier eller legatar i boet. Står en dommer i sådant forhold til en loddeier eller legatar som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2-6, kan han ikke forrette uten samtykke av alle loddeierne.

       Dommer i skiftesak kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette når nogen loddeier krever at han av den grunn skal vike sete.

       Ved behandlingen av rettstvister er dommeren ugild i samme utstrekning som ved søksmål.

§ 7 skal lyde:

       Kongen kan gi regler om innberetning fra dommerne til vedkommende departement om de boer som står under rettens behandling.

       Uteblir innberetningen, kan departementet overfor dommeren anvende en tvangsmulkt stor kr 50,00 for den første måned og kr 100,00 for hver av de følgende måneder. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10 skal lyde:

       En tvist kan ikke avgjøres av tingretten etter reglene i denne lov, dersom den etter ufravikelige vernetingsregler hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.

§ 12 skal lyde:

       Er sak, før offentlig skiftebehandling ble åpnet, anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan den fortsettes.

§ 20 skal lyde:

       Når sak anlegges ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan tingretten saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets anliggender, medmindre saken gjelder fordringer som loddeierne svarer for.

Overskriften til fjerde kapittel skal lyde:

4de kapitel. Skiftetvister og tingrettens avgjørelser

§ 22 skal lyde:

       Bestemmelsene i tvistemålslovens første, annen og fjerde del får, forsåvidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under offentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis, bevisførsel og protokollasjon gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.

       Reises der tvist om krav som er fremsatt av en loddeier, er som hans motpart kun de å anse som har bestridt kravet. Besluttes det ellers ikke å reise skiftetvist om et anmeldt krav, er beslutningen ikke til hinder for at en loddeier som er uenig i beslutningen reiser tvist om kravet når dette skjer uten ugrunnet opphold. Tingrettens avgjørelse av kravet er i alle tilfelle bindende for samtlige loddeiere.

§ 30 første ledd skal lyde:

       En skiftetvist, som hører under tingretten, kan bringes inn for den gjennom søksmål, såfremt det på grunn av rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, anses hensiktsmessigst, at tvisten behandles i et søksmåls former, og retten gir samtykke.

§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål i tvistemålsloven til anvendelse, hvis ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

§ 57 skal lyde:

       Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i ekteskapsloven § 91. Retten kan også av eget tiltak treffe slik avgjørelse.

§ 76 første ledd skal lyde:

       Samme virkning som anmeldelse overensstemmende med proklamaet har det:

§ 95 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter at tingrettens avgjørelse er begjært, kan sak ikke anlegges ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov.

§ 104 første ledd skal lyde:

       Bestrides en anmeldt fordring eller en påstått tinglig rettighet, avgjør tingretten tvisten. Søksmål til inntale av andre krav enn massefordringer og tinglige krav kan ikke reises ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov.

§ 105 annet ledd skal lyde:

       I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten samtykke fra den tingrett som behandler eller har behandlet boet.

§ 108 annet ledd første punktum skal lyde:

       Dersom et krav som er anmeldt for tingretten bestrides, og sak ikke er anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan loddeierne kreve at tingretten avgjør tvisten.

XVIII.

       I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering skal § 5 tredje ledd lyde:

       Kjem det opp tvist om kva verdet i utanlandsk mynt skal setjast til når dei reknar verdet om til norske pengar, skal ei skjønsnemnd på 3 mann oppnemnde av formannen i Høgsteretten fastsetja verdet. Formannen i skjønsnemnda skal fylla vilkåra for å vera domar.

XIX.

       I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:

§ 48 nr. 2 skal lyde:

       Staten er saksøker ved tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, konkursbegjæring m.v. i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter denne lov. Statens partsstilling som saksøker i slik sak utøves av skatteoppkreveren. Ved overføring av tvist til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelsesloven med avgjørelse av grunnlaget for skattekravet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6-6 tredje ledd, gjelder reglene om utøvelse av partsstillingen i nr. 3 tilsvarende.

§ 48 nr. 5 annet punktum skal lyde:

       Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse heller ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

§ 48 nr. 6 annet punktum skal lyde:

       Ved tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring gjelder dette tilsvarende, slik at forføyningen stadfestes for det beløp som vil fremgå av ny likning i samsvar med kjennelsen eller dommen.

XX.

       I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4 annet punktum lyde:

       Det same gjeld når eit slikt spørsmål er til avgjerd hjå namsstyremaktene.

XXI.

       I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 15 lyde:

       Kostnad som føresegnene i dette kapitel fører med seg, skal søkjaren bera.

       Søkjaren skal dessutan svara motparten dei utgiftene som var naudsynlege til å taka vare på baten hans i saka. Dette gjeld òg utgift i klagesak, med unntak for tilfelle der motparten til søkjaren har klaga utan god grunn. Avgjerd om sakskostnader etter leden her skal takast av skjønsstyremakta eller, dersom det ikkje vert halde skjøn, av Kongen.

       Tar det lang tid før saka vert avgjort, kan motparten krevja at naudsynlege utgifter som han har hatt over ei viss tid i saka, heilt eller delvis skal verta betalt av søkjaren. Vert partane ikkje samde om slik betaling, kan kvar ein av dei krevja at Kongen - eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 - tek avgjerd om dette. Etter at det er kravd skjøn, er det skjønsstyremakta som tek slik avgjerd.

       Utgifter som søkjaren har betalt etter tredje leden kjem til frådrag når det vert fastsett kva søkjaren skal betala etter paragrafen her.

       Kvar annen søkjar enn staten lyt gjeva trygd for ansvaret han kan få etter paragrafen her.

       Kostnad som søkjaren er pålagt å svara etter fyrste og andre leden, kan søkjast inn etter reglane om fullføring av orskurdar.

XXII.

       I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. skal § 1 første ledd lyde:

       Når en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død, kan tingrettsdommeren bestemme at dette uten videre skal legges til grunn. Opplysninger og bevis legges frem for dommeren i den rettskrets hvor den forsvunne hadde sin siste kjente bopel, eller, hvis noen bopel ikke kan påvises, hvor han hadde sitt siste kjente oppholdssted. Dommeren avgjør ved kjennelse om beviset skal tas for godt.

XXIII.

       I lov 18. juni 1965 nr. 4 vegtrafikklov skal § 31a fjerde ledd lyde:

       Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten innen en fastsatt frist. Blir klage fremsatt etter utløpet av fristen, skal den avvises med mindre retten finner at oversittelsen hverken kan legges eier eller bruker av kjøretøyet til last og klagen er fremsatt så snart det var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan påkjæres. Ileggelse av gebyr kan ikke prøves under tvangsinndrivelse av gebyret.

XXIV.

       I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 51 annet ledd skal lyde:

       I bo hvor det utstedes proklama plikter loddeiere, tingrettsdommer, testamentfullbyrder og andre som yter hjelp ved skifteoppgjøret å gi de opplysninger som avgiftsmyndighetene finner nødvendige for å avgjøre om boet skylder avgift etter denne lov.

§ 61 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring gjelder det tilsvarende, slik at forføyningen stadfestes for det beløp som vil fremgå av ny fastsettelse i samsvar med kjennelsen eller dommen.

XXV.

       I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land skal § 5 tredje ledd lyde:

       Vedtaket kan ikke uten samtykke fullbyrdes før fristene for å klage eller kreve rettslig prøving er ute. Klage eller krav om rettslig prøving etter § 6 har oppsettende virkning.

XXVI.

       I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk skal § 56 lyde:

Gransking

       Saksøkte plikter å finne seg i at det til bruk for skjønnet foretas slike granskinger av eiendommen som skjønnsmyndighetene finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

XXVII.

       I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten skal § 68 første punktum lyde:

       Blir odelstaksten oppheva utan å bli heimvist, må den part som vil ha ny takst, setje fram krav om det innan 4 veker etter at opphevingsorskurden er blitt endeleg.

XXVIII.

       I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt skal § 1 første ledd lyde:

       Etter reglane i denne lova kan personar som ved innkallinga har fylt 18 år og er busette og oppheld seg i Danmark, Finland, Island eller Sverige, påleggast å møte som vitne her i landet for dei vanlege domstolane og jordskifterettane.

XXIX.

       I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane skal § 23 lyde:

       Føresegnene i lov nr. 2 frå 21. november 1952 § 48, nr. 5, 6 og 7, gjeld på tilsvarande vis for søksmål og tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels sikring om eigedomsskatt. Kommunen er part i saker om eigedomsskatt.

XXX.

       I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:

§ 18 første ledd nr. 1 skal lyde:

       1) fra en eller begge parter i saker etter lov om ekteskap, lov om skifte annen del jf kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder også tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

§ 20 første ledd første punktum skal lyde:

       I saker etter lov av 28. november 1898 om umyndiggjørelse skal tingretten, dersom den finner det nødvendig, av eget tiltak gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet.

XXXI.

       I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd oppheves.

§ 74 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen.

§ 74 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden.

§ 76 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

       Det samme gjelder for rettsmøter utenfor hovedforhandling.

§ 150 første ledd skal lyde:

       Når gransking skal finne sted utenfor hovedforhandling, kan rettslig granskingsforretning holdes av den tingrett som saken hører under etter § 12.

§ 233 annet punktum skal lyde:

       Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan pådømmes ved tilståelsesdom, spørres han om han samtykker i slik pådømmelse.

§ 238 annet ledd første punktum skal lyde:

       Konsulretten kan foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, men har ikke dømmende myndighet.

§ 248 skal lyde:

       Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder

       Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjentagelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.

       Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms.

       Sak om særreaksjon kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

§ 432 annet ledd skal lyde:

       Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan borgerlige krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvilsomme.

§ 441 skal lyde:

       Avgjørelse om erstatning for saksomkostninger tas i dommen eller i den kjennelse som avslutter saken. Er slik avgjørelse ikke truffet, eller innstilles forfølgningen uten dom eller kjennelse, kan krav om saksomkostninger bringes inn til avgjørelse ved kjennelse av den rett som har hatt saken, eller om ingen rett har hatt saken, den tingrett som saken hører under etter § 12. Kravet settes fram innen en måned etter at det ble adgang til det. Før avgjørelsen treffes, skal motparten ha hatt anledning til å uttale seg.

§ 447 annet ledd skal lyde:

       Er saken avsluttet uten rettslig prøving av bevisene vedkommende skyldspørsmålet, settes kravet fram for den tingrett som saken hører under etter § 12.

§ 448 første ledd skal lyde:

       For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført ved gransking, ransaking, beslag, telefonkontroll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan den tingrett som saken hører under etter § 12, eller den rett som har besluttet forføyningen, tilkjenne erstatning, når det etter forholdene fremstiller seg som rimelig.

§ 466 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Når særlige grunner foreligger, kan enhver tingrett foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshandlinger, samt avsi tilståelsesdom.

§ 476 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedforhandling.

XXXII.

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

       Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål, herunder overføring av tvist til søksmåls former, ved tingrett (inngangsgebyr). Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Det samme gjelder for behandling av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf tvistemålsloven § 296 og av anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf tvistemålsloven § 286. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 24 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt inngangsgebyr.

§ 8 annet ledd skal lyde:

       For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål betales inngangsgebyr som for særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel. For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenopptakelse er tatt til følge, betales inngangsgebyr og tillegg som for særskilt sak.

XXXIII.

       I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:

§ 145 skal lyde:

       Tingrettens saklige kompetanse

       Det hører under tingretten å avgjøre:

       Det hører under den tingrett som har behandlet begjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:

       Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstøtelse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol.

       Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder bestemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet verneting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.

       Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for tingretten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravikelig vernetingsregel hører under en annen domstol eller må behandles etter andre prosessregler.

       Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tingretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.

§ 148 skal lyde:

       Habilitet

       Skyldneren eller den som står i slikt forhold til ham som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2-6, kan ikke være dommer i sak etter denne lov. Lov om domstolene § 109 gjelder tilsvarende.

       Dommer kan heller ikke noen være når det foreligger andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til dommerens uhildethet. Særlig gjelder dette når skyldneren eller en fordringshaver krever at dommeren skal vike sete.

       Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i tvistemål.

       For rettsvitne, protokollfører og stevnevitne gjelder reglene i lov om domstolene § 110, likevel slik at de ikke blir inhabile i større utstrekning enn etter de regler som gjelder for dommere etter første til tredje ledd i denne paragraf. Reglene i første punktum gjelder tilsvarende for den som utfører forseglings- og registreringsforretninger for tingretten.

       Lov om domstolene § 111 - § 121 gjelder tilsvarende.

XXXIV.

       I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 2-10 første ledd første punktum lyde:

       Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk av fast eiendom eller leierett i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre at skyldneren taper retten til nødvendig bolig for seg eller sin familie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav.

XXXV.

       I lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring av personer og gods på jernbanene i henhold til Overenskomst av 9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) skal § 5 første ledd annet punktum lyde:

       Begjæring om fullbyrding rettes til Oslo byfogdembete.

XXXVI.

       I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 3-6 lyde:

       Tingretten og namsmannen

       Tingretten kan foreta registrering av konkurs og umyndiggjørelse direkte i Verdipapirsentralen. På tilsvarende måte kan namsmyndighetene registrere tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Disse myndigheter har full innsynsrett i alle fondsaktiver en saksøkt eller umyndiggjort har registrert i Verdipapirsentralen.

XXXVII.

       I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 3-7 (1) annet punktum lyde:

       Det samlete oppgjør må godkjennes ved kjennelse av Oslo skifterett og byskriverembete.

XXXVIII.

       I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 7 bokstav e annet ledd skal lyde:

       Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrerte partneren er død, føres som regel ved attest fra en innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysninger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf skifteloven § 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke under norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for tingrettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prøves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal godtas. Kjennelsen kan påkjæres av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesmannen, som kan påkjære kjennelsen.

§ 91 annet punktum skal lyde:

       Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf skifteloven § 57.

XXXIX.

       I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-8 skal lyde:

Tingretten

       Tingretten behandler saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring i sin rettskrets.

       Under retten hører de saker som loven legger til retten, klager over namsmannens avgjørelser og handlemåte etter § 5-16, og dessuten saker som retten av særlige grunner beslutter å overta fra namsmannen.

§ 3-5 tredje ledd skal lyde:

       Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende for tingretten i en sak om opphevelse av sikringen, eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler.

§ 8-20 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 8-21 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 8-21 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 11-35 sjette ledd skal lyde:

       Krav etter fjerde og femte ledd avgjøres av tingretten ved kjennelse dersom kravene kan avregnes i kjøperens krav på tilbakebetaling av kjøpesummen eller i krav som avregnes i tilbakebetalingskravet. For øvrig gjøres krav etter fjerde og femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens regler. Søksmålet kan reises i den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.

§ 11-39 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 11-40 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

§ 11-40 annet ledd femte punktum skal lyde:

       Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvistemålsloven.

XL.

       I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal § 2 første ledd første punktum lyde:

       Når noen som eier norsk skip eller aksje eller andel i selskap som nevnt i § 1, er død, beholder skipet sin nasjonalitet så lenge dødsboet står under skiftebehandling ved norsk tingrett, uten hensyn til arvingenes nasjonalitet.

XLI.

       I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) del I skal § 20 nytt annet ledd første punktum lyde:

       Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.

XLII.

       I lov ... om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal § 8-2 nr. 3, første og annet punktum lyde:

       Tingretten og namsmannen har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller en umyndiggjort, og om det er øvrige begrensede rettigheter i disse. Retten, bostyrer og leder av gjeldsnemnd som er oppnevnt av retten, har rett til å få alle opplysninger som er registrert om en konkursskyldner eller en skyldner som er under gjeldsforhandling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter som er innført i verdipapirregisteret.

XLIII.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.

---

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon