Innst.O.nr.70 (2001-2002)
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme - gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001)

3. Oversikt over gjeldende rett

Straffebestemmelser mot kapring, fare- og skadeforvoldelse, legemsbeskadigelse og drap

       Begrepet terrorisme er ikke definert eller benyttet i straffelovgivningen, og med unntak for de midlertidige reglene i den provisoriske anordningen 5. oktober 2001, har vi i dag ingen straffebestemmelser som direkte retter seg mot terrorisme. Likevel er terrorhandlinger normalt straffbare, og rammes av ulike bestemmelser i straffeloven, bl.a flere bestemmelser i kap. 14 om allmennfarlige forbrytelser og bestemmelser om tvang og frihetsberøvelse. Ved terrorhandlinger som forårsaker legemsskade eller død, kan bestemmelsene i straffeloven kapittel 22 om forbrytelser mot liv, legeme og helbred, gi grunnlag for straff.

Straffebestemmelser mot forberedelseshandlinger

       Hovedregelen i norsk rett er at forberedelse til straffbare handlinger ikke er straffbart. Ved forbrytelser inntrer straffbarheten normalt først når det foreligger forsøk. En del enkeltbestemmelser rammer imidlertid handlinger som det kan være naturlig å betrakte som forberedelser til andre straffbare handlinger.

       Straffeloven § 161 gjør det straffbart å anskaffe, tilvirke eller oppbevare bl.a sprengstoff i den hensikt å begå en forbrytelse. I Ot.prp.nr.58 (2001-2002) er det foreslått å utvide bestemmelsen til også å ramme befatning med skytevåpen og ammunisjon. § 153 a gjør befatning med bakteriologiske eller biologiske våpen mv. straffbart.

       Enkelte forberedelseshandlinger kan dessuten være straffbare fordi gjerningsbeskrivelsen inkluderer forsøk på en svært vidtfavnende måte. For eksempel rammer § 98 enhver som « søker å bevirke eller medvirke til » å forandre rikets statsforfatning ved ulovlige midler.

       Videre er det bl.a etter straffeloven § 159 straffbart å inngå avtale (« forbund ») om å utføre en del nærmere bestemte forbrytelser. Etter § 223 er det straffbart å inngå forbund om langvarig eller særlig alvorlig frihetsberøvelse, og § 233 a retter seg mot forbund om å begå drap eller grov vold.

Særlig om straffeloven § 104 a og § 330

       Straffeloven § 104 a første ledd rammer den som danner eller deltar i privat « organisasjon » av « militær karakter ». Dannelse, deltagelse i, eller støtte til en terrororganisasjon vil etter omstendighetene omfattes av denne bestemmelsen.

       § 104 a annet ledd setter på samme måte straff for den som danner eller deltar i forening eller sammenslutning som har til formål « ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender » dersom sammenslutningen har « tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler ».

       Den mildere bestemmelsen i § 330 oppstiller straff av bøter eller fengsel inntil 3 måneder for den som stifter eller deltar i en forening som er forbudt ved lov, eller « hvis Formaal er Forøvelse af eller Opmuntring til strafbare Handlinger » eller hvor medlemmene forplikter seg til ubetinget lydighet mot noen.

Strafferammer og straffeutmåling

       Norsk straffelovgivning har vide strafferammer for terrorhandlinger, og for medvirkning til eller forsøk på slike handlinger. Terrorhandlinger vil typisk kjennetegnes ved straffskjerpende momenter, som gir grunnlag for å utmåle straffen i den øvre delen av strafferammen.

       I proposisjonen pkt. 4 og 5 redegjøres det nærmere for reglene i FNs terrorfinansieringskonvensjon og Sikkerhetsrådets resolusjon 1373.