| |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun,
Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn
Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund
Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Kristelig Folkeparti,
Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal og fra Venstre, May Britt Vihovde,
slutter seg til Finansdepartementets vurderinger og til forslaget om endring
av petroleumsskatteloven § 3 bokstav b første avsnitt tredje punktum med
ikrafttredelsebestemmelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, konstaterer at Snøhvit-utbyggingen kommer tilbake til Stortinget nok en gang, fordi departementet må endre innretningen på skattesubsidien for å få den godtatt i ESA. Disse medlemmer viser til at det fra disse medlemmers side ble sådd tvil om skattesubsidien var i tråd med EØS-avtalen allerede i innstillingen og debatten om skatteendringene i Innst.O.nr.2 (2001-2002). Disse medlemmer konstaterer at vi fikk rett, selv om departementet fremdeles hevder at endrede avskrivingsregler ikke er statsstøtte etter EØS-avtalen.
Disse medlemmer vil uavhengig av hvilken begrunnelse Regjeringa gir for utbygging gå imot utbygging av Snøhvit-feltet. Dette skyldes både den uryddige behandlingen saken har fått fra Regjeringa knyttet til skattesubsidiene, men hovedsakelig fordi det ut fra både ressursforvaltning og miljø, er uklokt og uheldig å åpne Barentshavet for kommersiell petroleumsaktivitet. Risikoen knyttet til dette er etter disse medlemmer for stor til at man kan tillate å gamble med at en slik feltutbygging i et av de viktigste havområdene for fiskeriene.
Disse medlemmer viser til at det bare for et år siden ble vedtatt ny petreoleumsskattelov, etter meget omfattende og grundig behandling. Hovedprinsippet i petroleumsskatteloven er at det som er lønnsomt før skatt, skal være lønnsomt etter skatt - og at det som er ulønnsomt før skatt skal være ulønnsomt etter skatt. I den første saken Stortinget får til behandling fravikes prinsippet, der man ved å endre avskrivingsreglene gjør et ulønnsomt prosjekt lønnsomt. Ved å endre avskrivingssatsen fra 162/3 til 331/3 gis oljeselskapene en betydelig skattesubsidie. Når man i tillegg opererer med en diskonteringsrente som er vesentlig lavere enn den for eksempel Statoil i sin allminnelighet bruker, blir skattelettelsen på minimum 1 mrd. kroner. Mest sannsynlig ved en utbyggingskostnad på ca 40 mrd. 2002-kroner, vil skattesubsidien alene bli over 2 mrd. kroner. At Regjeringa nå endrer begrunnelsen fra å være en subsidie av et LNG-anlegg, til å bli et distriktspolitisk virkemiddel viser at Regjeringa ikke har hatt gode kort på hånda overfor ESA.
Disse medlemmer konstaterer videre at kostnadene for det øvrige samfunnsliv, ved CO2 -utslipp på 900.000 tonn, fra LNG-anlegget knyttet til Snøhvit-utbyggingen er betydelige. Departementet har i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, nedjustert kvoteprisen på CO2 fra 125 2001-kroner pr. tonn til 50 2001-kroner pr. tonn. Likevel blir kostnaden for andre deler av norsk samfunnsliv mellom 290-340 mill. kroner, under forutsetning at vi skal oppfylle våre forpliktelser knyttet til den nylig ratifiserte Kyoto-avtalen. Gitt en kvotepris på 125 2001-kroner blir dette anslaget opp imot 900 mill. kroner. Det betyr at de totale samfunnsmessige kostnadene er meget betydelig knyttet til utbyggingen av Snøhvit-feltet.
Disse medlemmer stiller videre spørsmålstegn ved Regjeringens forsikring av at skattesubsidien i Snøhvit-utbyggingen ikke kommer i konflikt med øvrige distriktspolitiske virkemidler i tiltaksone A (Finmark og Nord-Troms). Det vil etter disse medlemmers syn være ESA som lovfortolker dette, og det gjenstår å se i klagebehandlingen om dette holder stikk.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.