Innst.O.nr.2 (2002-2003)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Jan Koløy, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, registrerer at Regjeringen gjennom forslaget følger opp flertallsvedtaket fra B.innst.S.nr.12 (2001-2002) om inflasjonsjustering av Opplysningsvesenets fond.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen, slutter seg til den løsning som er foreslått gjennom tilføyelsen i lovens § 5 og i ny § 6.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen forutsetter imidlertid at inflasjonen måles ved hjelp av konsumprisindeks fra Statistisk Sentralbyrå og at målingen gjelder fullt kalenderår.

       Disse medlemmer foreslår derfor følgende tillegg i § 6 (nytt 3. punktum, departementets utkast til 3. punktum beholdes som 4. punktum):

« § 6 nytt tredje punktum skal lyde:

       Inflasjon måles ved bruk av Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks og for hele kalenderåret. »

       Komiteen legger til grunn at fondet forvaltes på en mest mulig profesjonell måte.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre legger til grunn at avkastning utover det som er nødvendig for å gi inflasjonssikring og bygge opp et nødvendig bufferfond, brukes til formål som kommer Den norske kirke til gode i tråd med formålsparagrafen i loven.

       Disse medlemmer mener at salg av fondets eiendommer videreføres i tråd med retningslinjene i Innst.S.nr.222 (1984-1985), Innst.O.nr.45 (1995-1996) og Innst.S.nr.187 (2000-2001).

       I tråd med redegjørelsen i saken forutsetter disse medlemmer at det legges fram for Stortinget om fondet bør eie andre eiendommer enn det som tjener driften av kirken eller som av spesielle grunner bør høre til fondet. I denne sammenheng legger disse medlemmer vekt på at konsekvensene blir utredet og kirkelige organer får uttale seg.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen legger til grunn at avkastning utover det som er nødvendig for å gi inflasjonssikring og bygge opp et nødvendig bufferfond primært skal brukes til sikring av formuen som ligger i kirkens historiske bygningsmasser og inventar.

       Disse medlemmer forutsetter også at salg av fondets eiendommer videreføres.

       I tråd med redegjørelsen i saken forutsetter disse medlemmer at det snarlig legges frem egen sak om fondet bør eie andre eiendommer enn det som tjener driften av kirken eller som av spesielle grunner bør høre til fondet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen, viser til vedtak II i Innst.S.nr.187 (2000-2001) Om økonomien i den norske kirken - om økt satsing på restaurering av eldre kirker og antikvarisk kirkeinventar.

       Flertallet ønsker å få utredet ulike modeller for hvordan staten kan ta ansvar for istandsetting og ivaretagelse av verneverdige kirkebygninger som er en sentral del av vår nasjonale kulturarv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ber om at det redegjøres for Stortinget for ulike modeller.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ber om at det legges frem egen sak for Stortinget, der ulike modeller forutsettes utredet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at å inflasjonsjustere fondet vil redusere framtidig handlefrihet. Å lovfeste at avkastningen først skal brukes til å inflasjonsjustere kapitalen og å dekke fondets utgifter før det kan avsettes til disposisjonsfondet som kan nyttes til kirkelige formål, kan føre til store svingninger i de årlige beløp som går til kirkelig aktivitet. Et bufferfond kan motvirke de største svingningene, men av erfaring vet en at det er store årlige variasjoner på avkastning av finanskapital.

       Disse medlemmer registrerer at også Kirkerådet som får en stor del av sine årlige bevilgninger fra fondet, gir prinsipiell støtte til å lovfeste inflasjonsjustering. Disse medlemmer frykter at når dagens fleksibilitet blir borte, vil dette føre til at Kirkerådet i større grad må tilpasse aktiviteten etter de årlige svingningene på børsene.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i de årlige budsjettene har lagt vekt på å opprettholde realverdien av fondskapitalen over tid. Disse medlemmer kan ikke se at denne situasjonen er endret. Det er derfor ikke noe i den politiske situasjonen som skulle begrunne et slikt vedtak.

       Disse medlemmer viser til at hvert år er en rimelig avkastning blitt benyttet til å styrke kirkelig aktivitet. Disse medlemmer mener at Stortinget fortsatt hvert år på fritt grunnlag må vurdere hvor mye av avkastningen som skal benyttes. For disse medlemmer vil det viktigste være å benytte avkastningen slik at kirken får tilført nødvendige midler til å holde en høyest mulig aktivitet. Disse medlemmer kan ikke forsvare at sikring av realverdien av kapitalen skal gå foran bevilgninger til kirkelig aktivitet. Disse medlemmer kommer derfor til å gå imot den foreslåtte endringen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil for øvrig fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med sikte på å avvikle presters boplikt. »