| |
Nærings- og handelsdepartementet gjer i proposisjonen framlegg om enkelte endringar i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur. Forslaga gjeld justering av definisjonen av elektronisk signatur, jf § 3 nr. 1, Datatilsynet sin heimel for å føre tilsyn med innsamling og bruk av personopplysningar, jf § 7 andre ledd, og godkjenning av sertifikat frå sertifikatutferdarar utanfor EØS, jf § 25 andre ledd.
Lova gjeld for sertifikatutferdarar som er etablerte i Noreg. Lova inneheld også reglar om godkjenning av sertifikat frå utferdarar etablerte utanfor Noreg. Hovudformålet med lova er å leggje til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk signatur. Dette er gjort ved at lova har reglar for godkjenning av og tilsyn med sertifikatutferdarar. Ho stiller krav til kvalifiserte sertifikat, og har reglar om rettsverknader av elektroniske signaturar. Lova har også reglar om sertifikatutferdar sin rett til innsamling og bruk av personopplysningar.
På bakgrunn av at det er eit auka behov for å regulere elektronisk kommunikasjon, har det også vorte eit behov for å definere elektronisk signatur i lover og forskrifter. Det er tenleg å ha ein meir generell definisjon av omgrepet elektronisk signatur, slik at denne i størst mogleg grad kan brukast innanfor anna regulering utan å måtte justerast. På bakgrunn av dette foreslår departementet å justere definisjonen i lova, slik at ho blir tilnærma likelydande med direktivet sin definisjon.
Kapittel IV i lova omhandlar tilsyn og sanksjonar. Føresegna regulerer Post- og teletilsynet sin kompetanse til å kontrollere at utferdarar av kvalifiserte sertifikat følgjer lova sine krav. Føresegna omfattar såleis i utgangspunktet ikkje Datatilsynet sitt tilsyn etter lova. Sjølv om dette går fram av førearbeida til lova, jf Ot.prp.nr.82 (1999-2000) side 54, ser departementet behov for at dette vert klargjort, og at Datatilsynet får ein uttrykkeleg lovheimel til å foreta naudsynte åtgjerder for å sikre at krava i § 7 første ledd vert følgd.
Det skal ikkje stillast krav om at sertifikatutferdarar utanfor EØS må oppfylle krava etter den norske lova. Det må vere tilstrekkeleg at utferdaren oppfyller krava i direktivet, slik dei er gjennomførte i ein EØS-stat.
Lovendringsforslaget i kapittel 3 er av lovteknisk art. Departementet har difor funne det unødvendig å sende endringsforslaget på alminneleg høyring. Lovendringsforslaget har derimot vore sendt til alle departementa. Ingen hadde merknader til forslaget.
Forslaga vil ikkje ha økonomiske eller administrative konsekvensar.