| |
Det foreslås å gjennomføre e-pengedirektivets krav til startkapital og løpende ansvarlig kapital. Videre inneholder lovforslaget regler om virksomhetsbegrensning for e-pengeforetak og regler for plassering av e-pengeforetaks midler. Det foreslås at e-pengeforetak skal være underlagt tilsyn. Dersom e-pengeforetak er unntatt fra deler av eller hele loven, pålegges foretaket en rapporteringsplikt overfor Kredittilsynet. Videre inneholder lovforslaget en bestemmelse om at e-pengeforetak skal være gjenstand for en sunn og forsvarlig drift. Det foreslås en bestemmelse om taushetsplikt for tillits- og tjenestemenn i e-pengeforetak. For å sikre at e-penger gir tilstrekkelig tillit, foreslås det at bruker har rett til å innløse e-pengene mot kontanter eller ved vanlig overføring til konto. Lovforslaget inneholder videre bestemmelse om at norske e-pengeforetak som vil starte virksomhet i utlandet, må melde fra til Kredittilsynet.
Komiteen sluttar seg til forslag til lov om e-pengefortak § 1-3, § 1-5, § 1-6, § 4-1, § 5-1, § 5-2, § 8-1 og § 8-2.
Komiteen sluttar seg til forslag til lov om e-pengeforetak § 1-4 med unnatak av at orda « institusjonene » og « institusjonenes » vert erstatta med høvesvis « e-pengeforetakene » og « e-pengeforetakenes » i andre punktum. Komiteen sluttar seg til forslag til lov om e-pengeforetak § 2-5 med unnatak av at ordet « kredittinstitusjonen » i første ledd nr. 1 vert erstatta med « e-pengeforetaket ». Komiteen sluttar seg til forslag til lov om e-pengeforetak § 4-2 med unnatak av at ordet « utstederens » vert erstatta med « e-pengeforetakets » i første ledd nr. 2 og 3. Komiteen viser i denne samanheng til brev frå finansministeren til finanskomiteen 6. september 2002.
Komiteen viser til at kundar og brukarstader ved konkurs i eit e-pengeforetak vil vere vanlege fordringshavarar i buet til e-pengeforetaket, og at stillinga deira vil vere regulert av den alminnelege konkurslovgjevinga. Komiteen meiner derfor at brukarstader, og særleg kundar, må få tilstrekkelege opplysningar om at fordringar på eit e-pengeforetak ikkje har så godt vern, t.d. på line med innskott i bank. Slik plikt til å gi opplysningar må òg gjelde bankar mv. og brot på plikta må vere belagt med straff.
Komiteen fremmer derfor følgjande
forslag:
« Lov om e-pengeforetak § 1-1 tredje ledd skal lyde:
§ 1-6 om innløsningsrett og § 1-8 om
opplysningsplikt gjelder også for banker og andre kredittinstitusjoner.
Lov om e-pengeforetak § 1-8 skal lyde:
§ 1-8. Opplysningsplikt
E-pengeforetaket skal opplyse sine
kunder om at verdien av de elektroniske pengene utstedt av e-pengeforetaket
ikke er å regne som bankinnskudd og heller ikke er omfattet av bankenes
kollektive innskuddsordninger i bankenes sikringsfond.
Lov om e-pengeforetak § 8-3 skal lyde:
§ 8-3. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lovs § 1-1, § 1-2, § 1-3, § 1-4, § 1-5, § 1-6, § 1-8, § 2-1, § 2-2, § 2-5, § 3-1, § 4-2, § 5-1, § 6-2, § 7-1, § 7-2, § 8-2 eller bestemmelser gitt med hjemmel i loven eller medvirker til dette, straffes med bøter, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. »