| |
Departementet foreslår en reduksjon i saksbehandlingstiden for enkle tiltak fra fire til tre uker. Dermed blir det lik frist for kommunens vurdering av enkle tiltak og meldingssaker. Det er ikke foreslått endringer i virkningene for fristoversittelse, idet virkningene i begge tilfeller er at tillatelse anses for gitt når fristen er ute.
§ 95 b om enkle tiltak foreslås også endret slik at flere byggesaker i fremtiden skal behandles etter bestemmelsen, og at kommunen ikke, som i dag, lett kan velge å overføre slike saker til ordinær søknadsbehandling etter § 94. Det legges av denne grunn opp til en klarere angivelse i forskrift av hvilke tiltak som skal regnes som « enkle » og hvilken dokumentasjon som skal følge søknaden. Det foreslås videre at regelen om nabosamtykke erstattes med et krav om at naboer ikke skal ha protestert.
Komiteen viser til plan- og bygningsloven § 95b om enkle tiltak. Denne bestemmelsen i loven er blitt mindre anvendt i byggesaker enn det man antok da loven ble revidert i 1995. Årsaken til dette er å finne i at det synes uklart hva som kan defineres som enkle tiltak. Denne uklarheten har medført at systemet om meldinger er blitt det dominerende når det gjelder tillatelse til mindre byggearbeider.
Komiteen støtter departementets
forslag om at tidsfristen for kommunenes maksimale behandlingstid for enkle
tiltak skal kortes ned fra 4 til 3 uker, noe som vil harmonere tidsfristen
for meldinger og enkle tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å presisere hva som er enkle tiltak. Flertallet mener
det best skjer gjennom forskriftsfesting, for å sikre nødvendig
fleksibilitet med hensyn på senere tilføyelser.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener det er viktig med en presisering
av hvilke tiltak som kan anses som enkle tiltak. Hvilke type byggesaker som
kan behandles etter § 95a bør fremgå direkte av loven og ikke fastsettes i
forskrift.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til en presisering i plan- og bygningsloven av hvilken type tiltak
som skal defineres som enkle tiltak og behandles etter § 95 b - Enkle
tiltak. »
Komiteen legger til grunn at som enkle
tiltak anses saker som er relativt enkle å behandle ut fra både tiltakets
avgrensede størrelse og kompleksitet, samt i saker der plankravene, jf kap.
VII reguleringsplan, etter denne lov er oppfylt. Som enkle saker bør også
regnes saker der det ikke foreligger naboprotester eller i saker der
uttalelse fra annen sektormyndighet ikke er nødvendig eller slik uttalelse
allerede foreligger.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til
at ordningen med « enkle tiltak » har tre kriterier. Disse er at
reguleringsplanen følges, at arbeidet utføres av et ansvarlig selskap og at
naboer ikke klager. Flertallet mener at ordningen ikke må begrenses
ytterligere ved at det innføres kvadratmetergrenser eller at den kun skal
omfatte spesielle typer bygninger. Flertallet mener at oppføring av bygg
som oppfyller kriteriene for « enkle tiltak », per definisjon er « enkle
tiltak », og vil sterkt henstille til landets kommuner om å behandle søknadene
deretter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at eksempler på enkle tiltak er eneboliger, rekkehus og småblokker, dersom kriteriene for enkle tiltak er oppfylt.
Flertallet mener det bør bli
vanskeligere for kommunene å avvise den nye 3-ukersregelen på grunn av små
feil eller mangler ved søknaden og ber Regjeringen følge opp dette på
hensiktsmessig måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til at det er store forskjeller mellom kommuner og at det
fortsatt må gis rom for skjønn for den enkelte kommune til å vurdere hva som
skal regnes som « enkle tiltak ».
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at
kravene til utenforstående ansvarshavende/kontrollør bør bli redusert for en
del tiltak som faller inn under denne bestemmelsen. Dette gjelder særlig
oppføring av garasjer, mindre påbygg o.l.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å forenkle § 93 slik at færre tiltak blir søknadspliktige. »
« § 98 nytt nr. 5 skal lyde:
Bestemmelsene under § 98 gjelder ikke
for enkle tiltak etter § 95b. »
« § 93b nr. 1 første ledd skal lyde:
Søknad for tiltak etter § 93 kan
forestås av ansvarlig utførende eller tiltakshaver selv. Søker skal sørge
for at det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante krav i
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov skal oppfylles, hvis ikke
annet fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknad undertegnes av den som
søker. »
« § 95b sjette punktum skal lyde:
Avgjørelse om sakstype kan påklages. »