Innst.O.nr.51 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere)

2. Komiteens merknader

Statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, støtter forslaget fra Regjeringa om å overføre sektoransvaret for spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere og eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester, fra fylkeskommunen til staten. Slik flertallet ser det, er dette en naturlig konsekvens av sykehusreformen av 1. januar 2002. Ved å overføre sektoransvaret for spesialiserte helsetjenester til staten og spesialisthelsetjenesten vil rusmiddelmisbrukere få de samme rettigheter til medisinsk behandling som andre pasientgrupper. Dette vil etter flertallets mening legge til rette for at denne pasientgruppen kan få lettere tilgang til spesialiserte helsetjenester.

       Flertallet har registrert at et betydelig flertall av høringsinstansene har gitt uttrykk for at en omlegging av ansvarsforholdene innen rusmiddelmisbrukerbehandlingen og -omsorgen bør knyttes opp til kun to forvaltningsorgan, og flertallet deler et slikt syn og ber departementet om at en slik todeling av ansvaret er på plass i den nye lovproposisjonen som er annonsert å komme til Stortinget i 2003.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg tilfreds med at Regjeringen nå legger opp til en overføring av de spesialiserte helsetjenestene for rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen til de regionale helseforetakene med statlig eierskap. Slik dette flertallet ser det, er det nå tvingende nødvendig at en får et statlig enhetlig ansvar for de spesialiserte helsetjenestene til rusmiddelmisbrukere, og at behandlingsansvaret blir overført fra sosiallovgivningen til helselovgivningen. Ved å overføre sektoransvaret for de spesialiserte helsetjenestene fra fylkeskommunen til helseforetakene og foretaksloven vil rusmiddelmisbrukerne få pasientstatus og frigjøres fra det stigmatiserende klientstemplet de hittil har hatt, og som åpenbart har ført til en nedprioritering av denne pasientgruppen i det offentlige helse- og omsorgsapparatet.

       Dette flertallet har merket seg at Regjeringen i 2003 vil komme tilbake til Stortinget med forslag til fremtidig organisering av rusomsorgen som en del II av reformen det legges opp til i denne proposisjonen. Dette flertallet vil på sin side uttale at en hadde sett det som en absolutt fordel at hele reformen og fremtidig organisering av rusomsorgen totalt sett hadde vært fremlagt for Stortinget i én samlet sak, men dette flertallet har på den annen side forståelse for og ser nødvendigheten av at de lovendringer som fremmes i denne proposisjonen, må være på plass før de praktiske overføringene av institusjoner og annen eiendomsmasse kan skje fra fylkeskommunene til staten.

       Dette flertallet ser det som særdeles viktig nå å få ett helhetlig tiltaksapparat for rusmiddelmisbrukere. Ansvaret for denne helheten i tiltaksapparatet mener dette flertallet må knyttes opp til kun to forvaltningsorgan, nemlig staten og kommunene. Staten ved foretakene får ansvaret for spesialisthelsetjenesten for rusmiddelmisbrukere, mens kommunen, som fra før har ansvaret for primærhelsetjenesten og sosialtjenesten, vil følge opp omsorgen på kommuneplan.

       Komiteen viser til at praktisk talt alle høringsinstansene understreker behovet for en helhetlig løsning og samlet behandling av alle tiltak for rusmiddelmisbrukere. Rusmiddelmisbrukere er ikke en ensartet gruppe, og komiteen viser til at det er et mangfold av institusjoner og tiltak i rusomsorgen. Rusomsorgen må bl.a inneholde både akuttiltak, kort og intensiv avrusing, behandling der det helsefaglige aspekt er avgjørende, behandling der tverrfaglig tiltaksplan er avgjørende, langvarig behandling og omsorg der det sosialfaglige aspekt er avgjørende ofte i samarbeid med likemannsarbeid og nettverksbygging lokalt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og medlemmet fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, mener det er svært uheldig for tilbudene til rusmiddelmisbrukerne å foreta en stykkevis og delt overføring til statlig ansvar nå uten en helhetlig gjennomgang av alle tiltakstyper og en samlet vurdering av behovet for kvalifisering og kapasitetsoppbygging. Disse medlemmer mener at en stykkevis reform for fagfeltet vil kunne føre til en todeling av behandlingstilbudet ut fra forskjell i finansieringssystem og lovhjemling og ikke ut fra en faglig gjennomgang av hvilke tiltakstyper som bør utvikles faglig og i omfang. Når det er en fare for at behandlingstilbudet deles i to, vil det etter disse medlemmers syn også kunne føre til en svært uheldig deling av misbrukerne.

       Disse medlemmer vil peke på at en delvis overføring til helsetiltakene vil føre til at flere tilbud i rusomsorgen blir underlagt et nytt prioriteringsregime. Dette kan også innebære at finansieringen baseres på rask, intensiv og stykkprisfinansiert behandling uten at konsekvensene av en slik reform er utredet. Disse medlemmer mener at en delvis overføring med forskjellige finansieringsmodeller kan føre til at de tyngste heroinmisbrukerne sikres helsehjelp og behandling, mens tidlig intervenering i barn og unges adferd med rusmisbruk og langvarig oppfølging av mennesker med sammensatte problemer der rus er en del, vil måtte slåss om langvarige og dyre tiltak innen stramme kommunebudsjetter. Disse medlemmer mener at kommunenes mulighet for satsing på forebygging og ettervern må sees i sammenheng med behandlingstilbudet.

       Disse medlemmer mener at en helhetlig vurdering av rusomsorgens organisering også burde inneholde en bred vurdering av konsekvenser ved en statliggjøring for andre tjenester som bl.a barnevern og tannhelsetjenester. Disse medlemmer mener at en slik samlet gjennomgang burde vært forelagt Stortinget i 2003, og med behandling på våren kunne iverksetting likevel settes til 1. januar 2004.

       Disse medlemmer har merka seg at Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med forslag til framtidig organisering av fylkeskommunens gjenværende ansvar i rusomsorgen våren 2003. Disse medlemmer vil sterkt beklage at Regjeringa legger opp til en behandlingsmåte av et så omfattende og komplisert sakskompleks i to omganger. For å lykkes med å få til gode og velfungerende tiltak for rusmiddelmisbrukere er det etter disse medlemmers mening helt avgjørende å se alle deler av ansvars- og behandlingskjeden i sammenheng. Den behandlingsmåten Regjeringa har valgt vil slik disse medlemmer ser det, kunne redusere mulighetene for å få til en best mulig sammenhengende tenkning og planlegging. Disse medlemmer viser til at også mange av høringsinstansene til dels er sterkt kritiske til denne behandlingsmåten.

       Disse medlemmer mener det er vanskelig å ta stilling til mange av de viktige problemstillingene i proposisjonen uten å vite hvordan resten av behandlings- og omsorgsansvaret skal organiseres og finansieres. For å kunne gjøre fornuftige vurderinger av hva som er de beste løsningene, er det derfor etter disse medlemmers mening nødvendig å legge til grunn forutsetninger og organisatoriske løsninger i behandlinga av denne proposisjonen som strengt tatt vil høre hjemme under behandlinga av den bebuda proposisjonen til Stortinget i 2003.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er grunnleggende viktig å skape en god samhandling mellom alle aktører og ansvarlige nivåer for å skape gode og helhetlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.

       Det er slik komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det, ikke uproblematisk å skulle definere og beskrive hvilke av dagens fylkeskommunale tjenester som faller inn under begrepet spesialisthelsetjeneste. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Rogaland A-senter som uttaler:

       Disse medlemmer slutter seg til denne betraktningen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener videre at denne betraktningen understøtter at staten må overta alt det som i dag er fylkeskommunenes ansvar i rusomsorgen.

       Disse medlemmer vil i tillegg understreke at det ikke vil være noen god løsning å la kommunene overta de resterende fylkeskommunale oppgaver. De fleste norske kommuner vil verken ha økonomiske eller faglige ressurser til å kunne ivareta disse oppgavene på en god måte, slik disse medlemmer ser det.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringa legge til rette for en todeling av ansvaret mellom kommune og stat når det gjelder tiltak for rusmiddelmisbrukere, samt å legge til grunn en statlig overtakelse av det øvrige ansvar fylkeskommunene i dag har i rusomsorgen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på Oslos spesielle stilling som både kommune og fylkeskommune og som en storby med spesielle utfordringer når det gjelder rusmiddelmisbruk og viser til Oslo kommunes høringsuttalelse. Disse medlemmer mener det kan være grunn til å se på løsninger for Oslos vedkommende som ikke nødvendigvis trenger å være de samme som for landet for øvrig.

       Disse medlemmer viser til at departementet mener at kommunehelsetjenesten i utgangspunktet vil være henvisende instans i forhold til de institusjoner og tiltak som etter forslaget overtas av staten. Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser uttrykker tilfredshet med dette. På den andre sida vil disse medlemmer vise til at mange høringsinstanser uttrykker bekymring over at man nå skal bli avhengig av for eksempel fastlegens vurdering av rusmiddelbrukernes behov for de helsetjenestene som foreslås flyttet. Det pekes på at fastleger og andre leger i kommunehelsetjenesten har liten tid og liten kompetanse på området. Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes å legge til rette for en ordning der både kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten i kommunen har henvisningsrett til spesialisert behandling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil følge opp den foreliggende saken med forslag om omorganisering av fylkeskommunenes sosialtjenester for rusmiddelmisbrukere våren 2003, med sikte på felles gjennomføring fra 1. januar 2004. Den foreliggende odelstingsproposisjonen gjelder lik organisering av helsetjenester for rusmiddelmisbrukere som for øvrig helsetjenester. Dette er et viktig prinsipp for å sikre likebehandling i forhold til helsetjenestene som etter disse medlemmers oppfatning kan behandles på selvstendig grunnlag.

Spesialisthelsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, sier seg enig i de konkrete forslag som er anført i proposisjonen, med hensyn til hvilke funksjoner som bør utføres av spesialisthelsetjenesten, og flertallet vil spesielt understreke viktigheten av at spesialisthelsetjenesten ved foretakene har god kapasitet på avrusing på kort varsel.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i den sammenheng bemerke at innleggelse i institusjon ikke må gjøres avhengig av at avrusing er foretatt i forkant. Det vil si at avrusing også må kunne utføres av den institusjon som mottar pasienten til innleggelse. Dette flertallet viser ellers til høringsuttalelser fra Nasjonalt kompetansesenter for medikamentassistert rehabilitering, MARIO, som definerer at spesialisttjenesten for rusmiddelmisbrukere som en helsetjeneste vil heve fagfeltets prestisje og tiltrekningskraft, samt minske stigmatiseringen av brukerne. Dette betinger imidlertid etter dette flertallets mening at det må igangsettes en spesialisering av fagfolk innen dette spesielle fagfeltet som gjelder rus, behandling og rusrehabilitering.

       Dette flertallet vil videre vise til høringsuttalelsen fra Norsk forum for terapeutisk samfunn som stiller seg skeptisk til at spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere i store trekk skal være av kortere varighet, og finner ikke sammenheng i dette når en vet at behandling av rusmiddelmisbrukere trenger langvarig oppfølging og rehabilitering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at spesialisthelsetjenestetilbudet for rusmiddelmisbrukere må bedres, og at helsetjenestens ansvar innen rusomsorgen må klargjøres. Flertallet er enig i at det må skje en kompetanseoppbygging i spesialisthelsetjenesten slik at personer med et rusmiddelproblem får hjelp og behandling som i større grad er tilpasset den enkeltes behov.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vel 70 % av tiltakene i rusomsorgen er hjemlet i sosialtjenesteloven og 29 % i spesialisthelsetjenesteloven. Institusjoner og tiltak i rusomsorgen er forskjellig. Noen tiltak har topp helse- og sosialfaglig kompetanse, andre har ingen helsefaglig, men bred sosialfaglig kompetanse, og noen har lite formell kompetanse. Disse medlemmer synes det legges opp til en overføring av de institusjoner og tiltak med mest helsekompetanse og at det sosialfaglige aspektet i rusbehandlingen nærmest er fraværende i lovforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ta standpunkt til totalløsning og konsekvenser ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.

Tvang overfor rusmiddelmisbrukere

       Komiteen er enig i at de regionale helseforetakene skal ha rett og plikt til å peke ut institusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven, som skal kunne stille som vilkår at rusmiddelmisbrukere samtykker i tilbakehold, dvs. at spesialisthelsetjenesteinstitusjonene kan benytte vilkår for innleggelse i henhold til § 6-3 der dette vil være et godt alternativ til bruk av § 6-2 og § 6-2 a. Komiteen viser i denne sammenheng til at dette har gjennomgående støtte fra høringsinstansene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige i at det må sikres at de institusjoner som overføres fra fylkeskommunene, er egnet til å motta domfelte etter straffegjennomføringsloven, og at sørge for-ansvaret for institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere som skal inntas etter vedtak i sosialtjenesteloven § 6-2 og § 6-2a, overføres til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer er enige i at det fortsatt skal være fylkesnemnda for sosiale saker som fatter selve tvangsvedtaket etter initiativ fra den kommunale sosialtjenesten. Disse medlemmer ser at tilbakehold etter samtykke, som nevnt i sosialtjenesteloven § 6-3, skal kunne skje både i spesialisthelsetjenesten og i fylkeskommunens institusjoner, og mener det kan være behov for å presisere hvor ansvaret for volumet i det totale sørge for-ansvaret plasseres ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil henstille til departementet nærmere å vurdere hvorvidt det fortsatt er naturlig at det er fylkesnemnda for sosiale saker som skal gjøre vedtak om tvangsbehandling. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Sosial- og helsedirektoratet som peker på at det på sikt bør vurderes om tvangstiltakene fortsatt skal fattes av fylkesnemnda eller i større grad utformes etter samme modell som gjelder for psykisk helsevern.

Kommunens og fylkeskommunens ansvar

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, kan ikke si seg enig i at fylkeskommunene skal sitte igjen med ansvaret for spesialiserte sosiale tjenester innen rusomsorgen etter at staten har fått overført ansvaret for spesialisthelsetjenesten.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener derfor at også de spesialiserte sosiale tjenester enten må overføres til staten eller til et kommunalt ansvar. Dette er i tråd med dette flertallets mening om at vi kun skal ha to forvaltningsorgan som ivaretar rusomsorgen i sin helhet. Dette flertallet forstår det slik at dette også er departementets mening.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig at stoffmisbrukere som trenger medisinsk tilsyn under avrusing, skal være sikret dette, og viser til at det i proposisjonen legges vekt på at spesialisthelsetjenesten må ha kompetanse som ivaretar dette. Avrusing som ikke krever medisinsk tilsyn, kan dreie seg om omsorg for personer i en forkommen tilstand hvor det er nødvendig med ernæring, hygiene og søvn, jf det som i Nesvåg-rapporten omtales som « opptørking og sosial avrusing ».

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet føler seg usikre på hva som ligger i begrepet sosial avrusing. Disse medlemmer mener at en stoffmisbruker bør avruses under medisinsk tilsyn, og at dette fortrinnsvis bør gjøres i spesialisthelsetjenesten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at forslagene verken innfører eller rydder opp i en trenivåmodell, men prøver å skape klarere ansvar mellom den spesialiserte helse- og sosialtjeneste for rusmiddelmisbrukere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ta standpunkt til totalløsning med hensyn til nivå ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.

Henvisning og samarbeid

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er i likhet med de fleste høringsuttalelsene tilfreds med at det er primærlegene som skal henvise til spesialisthelsetjenesten etter en faglig medisinsk vurdering, slik det ellers skjer med andre pasientgrupper.

       Komiteen er enig med departementet i at rusmiddelmisbrukere ikke skal trenge henvisning for å ta kontakt med eller oppsøke akuttiltak som overføres til helseforetakene, og slutter seg til at dette slås fast gjennom forskrift. Komiteen er videre enig i at man frafaller kravet om egenbetaling ved akutte poliklinikker for rusmiddelmisbrukere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil ellers bemerke at ved å bruke primærlegen til utredning og henvisende instans til spesialisthelsetjenesten vil kommunalt misbruk av de spesialiserte institusjonene i mindre grad forekomme.

Tilsyn

       Når det gjelder tilsyn med spesialistinstitusjonene, ser komiteen ingen grunn til å endre på dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en viktig konsekvens av å overføre behandlingen av rusmiddelmisbrukere til spesialisthelsetjenesten, er at man da får de samme rettigheter som andre pasienter i forhold til pasientrettighetsloven, og forslaget innebærer således at rusmiddelmisbrukere, som etter gjeldende lov er å betrakte som klienter, for ettertiden vil være å anse som pasienter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn at tilsyn med tiltak under helseforetakene vil skje som til spesialisthelsetjenesten for øvrig. Disse medlemmer legger vekt på utviklingen av et samlet og likeverdig tilsyn med helse- og sosialtjenester. Når det gjelder forholdet til pasientrettighetsloven, vil disse medlemmer understreke at regelverksutviklingen i helsetjenestene legger til grunn prioriteringer på tre hovedkriterier: alvorsgrad av tilstanden, den forventede nytten av tiltaket og kostnadseffektivitet av tiltaket. Disse medlemmer mener en må kunne legge vekt på sosiale behov ved prioritering av tiltak i helsetjenesten, og at det er særlig viktig innen rusomsorgen. Pasientrettighetsloven avspeiler de tre hovedkriteriene, og disse medlemmer understreker nødvendigheten av en videreutvikling av pasientrettighetene med vekt på sosial og geografisk rettferdighet for å sikre et godt prioriteringsverktøy også for rusmiddelmisbrukere.

Forskriftshjemmel i forhold til plasser for akutt hjelp

       Komiteen viser til at sosialtjenesteloven § 7-13 inneholder en hjemmel som gir adgang til å gi forskrifter om at fylkeskommunen skal ha plasser for akutt hjelp til rusmiddelmisbrukere. Det foreslås i proposisjonen en ny § 7-13a som gir tilsvarende forskriftshjemmel i forhold til at regionalt helseforetak skal sørge for plasser for akutt hjelp i forbindelse med inntak på grunnlag av vedtak etter sosialtjenesteloven § 6-2 og § 6-2a. Det er i proposisjonen foreslått likelydende tittel for ny § 7-13a som for eksisterende § 7-13, og komiteen finner det mer hensiktsmessig at bestemmelsen gis som nytt annet ledd i § 7-13.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal § 7-13 nytt annet ledd lyde:

       Kongen kan gi forskrifter om at regionalt helseforetak skal sørge for plasser for akutt hjelp for rusmiddelmisbrukere som kan tas inn i institusjon på grunnlag av vedtak etter §§ 6-2 og 6-2a. »

Rettslig grunnlag for statens overtakelse av virksomhetene

       Komiteen støtter forslaget i proposisjonen når det gjelder det rettslige grunnlag for statens overtakelse av virksomhetene. Komiteen finner det både rett og rimelig at de statlige foretakene trer inn i de avtalene som fylkeskommunene tidligere har hatt med private institusjoner innen rusomsorgen.

Eierskapsovertakelse - omfanget av den statlige overtakelsen

       Komiteen er enig i at institusjoner og utstyr ved de fylkeskommunale institusjonene innen rusomsorgen skal overdras vederlagsfritt til staten. Komiteen er videre enig i at det skal føres forhandlinger med fylkeskommunene når det gjelder eventuell overtakelse av gjeld på bygninger og utstyr.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det er større forskjeller mellom fylkene når det gjelder rusomsorg enn sykehus. Innslaget av private virksomheter er dessuten betydelig større. Videre vil flertallet understreke at variasjonene innen rusomsorgen gjør at det ikke er relevant å legge til grunn beregningsnøkler for oppgjøret. Flertallet mener at de store variasjonene må innebære at overtakelsesprosessen starter ved at det gjennomføres separate forhandlinger med alle fylkeskommunene. Flertallet mener at en delovertakelse må innebære betydelig romslighet fra statens side.

Andre formuerettslige posisjoner

       Komiteen er enig i at det må etableres et tett samarbeid mellom staten og fylkeskommunene når det gjelder de formuerettslige posisjoner som er knyttet til driften av virksomhetene, og som skal overtas av staten, herunder avtaleforpliktelse med private institusjoner. Der det oppstår uenighet og tvister, støtter komiteen forslaget om den samme nemndsløsningen som lå i helseforetaksloven.

Personalets rettsstilling ved overføring av virksomheter

       Komiteen er enig med departementet i at regelverket i arbeidsmiljøloven kap. 12 A om virksomhetsoverdragelse legges til grunn for statens overtakelse av det personell som er tilknyttet de institusjoner som overdras til foretakene. Når det gjelder pensjonsordningen for ansatt personale er komiteen enig i at man følger den hjemmel i helseforetaksloven som ble vedtatt ved kongelig resolusjon i 2001. I denne resolusjonen forutsettes det at ansatte i foretakene skal omfattes av offentlige tjenestepensjoner, såkalte bruttopensjoner med tilsvarende ytelsesnivå som i Statens Pensjonskasse. AFP-ordningen er tariffestet og betingelsene videreføres så lenge nåværende tariffavtale gjelder. Dette sier komiteen seg enig i.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at en delvis overføring innebærer større usikkerhet for administrativt personell og fagpersonell, og at det må få konsekvenser for den økonomiske romslighet i oppgjøret nå og etter en eventuell senere runde ved behandlingen av del 2 i rusreformen i 2003.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Når det gjelder finansieringen av drift, viser komiteen til St.prp. nr. 1 Tl.04 (2001-2002) der det fra departementet ble varslet at det skal arbeides med en gjennomgang av mer langsiktige løsninger for finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten. Komiteen er kjent med at det i februar 2002 ble nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Hagen-utvalget, som har som oppgave å foreslå et fremtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Slik komiteen ser det, vil det være riktig at finansieringen av driften fra overtakelsestidspunktet i 2004 og inntil forslaget om nye finansieringsordninger foreligger, skjer med øremerkede overføringer til helseforetakene, slik at en unngår kamp mellom de ulike fagområdene som foretakene organiserer: somatikk, psykiatri og rusomsorgen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å ta samlet stilling til finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten når resultantene etter vurdering av Hagen-utvalgets utredning legges fram for Stortinget.