| |
Komiteen viser til at Noreg har ratifisert fleire ILO-konvensjonar som vernar om streikeretten. Komiteen vil peika på at tolkinga frå ILO sine eigne organ tilseier at inngrep i streikeretten berre kan tillatast dersom streiken set liv, helse eller personleg tryggleik i fare for heile eller store delar av innbyggjarane.
Komiteen har merka seg at det i
proposisjonen vert referert eit brev frå Helsetilsynet til
Helsedepartementet av 6. desember 2002. Av brevet framgår det at det synest
som om ein del av dei involverte kommunane ikkje var klar over rolla si i
konflikten. Komiteen vil be Regjeringa klargjera overfor Statens
Helsetilsyn det ansvaret kommunane har etter kommunehelselova, også i ein
konfliktsituasjon, ved konkurranseutsetjing og privatisering av tenester som
høyrer inn under denne lova.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har også merka seg at det frå Helsetilsynet også vert sagt at situasjonen var slik at
| « bemanningen på flere av de involverte institusjonene i utgangspunktet virket å være så lav at institusjonen var svært sårbare ved en streik. » |
Fleirtalet finn ein slik uttale særs
urovekkjande og meiner det må medføra at Regjeringa føretek ein gjennomgang
av bemanninga på private sjukeheimar.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er kommunenes
ansvar som bestiller å spesifisere krav til en institusjon eller leverandør
i en anbudsprosess. Disse medlemmer forventer da at kommunen gjennom denne
prosessen ivaretar behovet for en tilstrekkelig og forsvarlig bemanning.
Komiteen viser vidare til to brev frå
Statens Helsetilsyn av 9. desember 2002 til Helsedepartementet. I begge
breva er drifta ved Moholt og Raaheim sjukeheimar i Trondheim vurdert å
medføra « en klar fare for beboernes helse, muligens også liv ». Komiteen finn
på denne bakgrunn grunn for å støtta Regjeringa sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den aktive bruken av tvungen lønnsnemnd som ulike regjeringer bruker mot konflikter i arbeidslivet, gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber seg på selv å finne løsninger i forhandlinger. Dette kan medføre at partene i arbeidslivet spekulerer i at regjeringen griper inn med lønnsnemnd.
Disse medlemmer vil understreke det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie forhandlinger, og mener en mer tilbakeholden bruk av lønnsnemnd ville ha medført et større press på partene for å inngå omforente avtaler.
Disse medlemmer mener likevel at de opplysninger som er fremkommet i proposisjonen, bl.a fra Helsetilsynet, om at situasjonen var svært alvorlig og at det var fare for liv og helse, her må være avgjørende.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag slutte seg til innstillingen.