|
Fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen å endre lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetsloven), lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) og lov om beskyttelse av design (designloven).
Det foreslås å ta inn en ny hjemmel i fiskekvalitetsloven § 2 nr. 10 for å kunne gi forskrifter om forbud mot ilandføring, omsetning, utførsel og bestemt behandling av villfanget og oppdrettet fisk der fangst m.m. kan medføre fare for folkehelsen. Det blir samtidig foreslått å endre kystvaktloven ved å tilføye lov 28. mai 1959 nr. 12 til listen i kystvaktloven § 9 første ledd. Dette for å sikre håndhevelse av et fangstforbud eller lignende dersom forskrifter blir fastsatt med hjemmel i den foreslåtte § 2 nytt nr. 10 i fiskekvalitetsloven.
Det foreslås også en ny bestemmelse i fiskekvalitetsloven § 3a for å gi hjemmelsgrunnlag for å innlemme fisk i ordningen om beskyttede betegnelser på landbruksprodukter, jf forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på landbruksbaserte næringsmidler. For å sikre mot at det oppstår konflikter mellom merker som registreres etter merkeordningen og design som registreres etter designloven, foreslås det en endring i designloven § 7 tredje ledd nr. 3. Endringen av designloven § 7 vil utelukke beskyttelse av design som krenker retten til en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter fiskekvalitetsloven. Lov om beskyttelse av design (designloven) ble behandlet i Odelstinget 18. februar 2003 og i Lagtinget 27. februar 2003.
Det er behov for å kunne forby eller regulere for fangst i områder som er utsatt for akutt eller vedvarende forurensning eller andre handlinger i forhold til fisk som kan medføre fare for folkehelsen. Fangstforbudet er ikke begrenset til norske territorialfarvann. I dag kan næringsmiddelmyndighetene kun iverksette et omsetningsforbud begrunnet i helsemessige hensyn. Dagens ordning har i praksis vist seg for lett å omgå fordi regelverket ikke kan forhindre fangsten, bare selve frambudet. Per i dag har man bare hjemmel for å pålegge fangstforbud ut fra ressursmessige hensyn i medhold av saltvannsfiskeloven. Videre har fiskesalgslagene en viss adgang til å fastsette fangstforbud ut fra markedsmessige hensyn i medhold av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. Fiskeridepartementet har ansett det hensiktsmessig å etablere en helhetlig hjemmel i fiskekvalitetsloven § 2 nr. 10 ved også å ta inn forbud mot ilandføring, omsetning, utførsel og bestemt behandling av fangsten.
Ved innføringen av hjemmel for merkeordningen for landbruksprodukter, jf endringer i lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv., med ikrafttredelse 1. juli 2001, ble det opprinnelig forutsatt at fiskeriprodukter ville falle utenfor ordningen. Næringskomiteen uttalte i Innst.O.nr.117 (2000-2001) at produkter av innlandsfisk skal falle inn under ordningens virkeområde. Fisk faller utenfor landbrukskvalitetslovens omfang, og produkter av innlandsfisk ble således ikke innlemmet i merkeordningen ved fastsettelsen av ordningens rammeforskrift som er hjemlet i landbrukskvalitetsloven. For å følge opp Stortingets signaler om at innlandsfisk skal være omfattet av merkeordningen foreslås nå de nødvendige lovendringer for å skape hjemmel for dette. Lovforslaget åpner for at all fisk kan omfattes av ordningen.
Forslag til endringer av fiskekvalitetsloven ble sendt ut på høring den 1. februar 2001. På grunn av høringsuttalelser bestemte Fiskeridepartementet at den foreslåtte bestemmelsen også burde omfatte oppdrettsfisk. I tillegg ble det etter vurdering gjort andre endringer av mer teknisk art. Utkastet ble følgelig sendt på ny høring til de mest berørte instanser den 27. mai 2002.
Forslaget om merkeordningen ble sendt på høring 3. september 2002. Av de instanser som har inngitt sine merknader til endringer av fiskekvalitetsloven (fangstforbudet) har alle stilt seg mer eller mindre positive til forslaget. Noen instanser har imidlertid kommet med noen kritiske bemerkninger. Alle instansene som har inngitt høringsuttalelse til merkeordningen, har stilt seg positive til at det inntas en hjemmel i fiskekvalitetsloven slik at merkeordningen for landbruksbaserte næringsmidler gjøres gjeldende for ferskvannsfisk og fisk oppdrettet på ferskvannslokalitet.
Forsvarsdepartementet har opplyst at forslaget om fangstforbud ikke vil medføre noen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for Kystvakten.
Fiskeridepartementet mener at forslaget heller ikke vil medføre noen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Fiskerinæringen som vil bli direkte berørt av et eventuelt fangstforbud vil også dra fordel av at forbrukerne vil kunne stole på at fisk og fiskevarer ikke kommer fra områder som er forurenset.
Det anses ikke at innlemmelse av fisk i merkeordningen skal ha særlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Dette fordi systemet for å forvalte ordningen allerede er satt opp og brukerne av systemet vil måtte betale gebyr som dekker utgifter i forbindelse med søknadsbehandlingen.