Innst.O.nr.75 (2002-2003)
Innstilling fra næringskomiteen om lov om visse sider av elektronisk
handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven)
8. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en
samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester
(ehandelsloven)
§ 1. Lovens formål og virkeområde
Loven gjelder for elektronisk handel
og andre informasjonssamfunnstjenester og offentlige myndigheters regulering
av og kontroll med slike tjenester. Loven har til formål å sikre fri
bevegelighet av informasjonssamfunnstjenester innenfor Det europeiske
økonomiske samarbeidsområde (EØS).
En informasjonssamfunnstjeneste er
| a) | enhver
tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag og som formidles elektronisk, over avstand
og etter individuell anmodning fra en tjenestemottaker, samt |
| b) | enhver
tjeneste som består i å gi tilgang til, eller overføre informasjon over, et elektronisk
kommunikasjonsnett, eller i å være nettvert for data som leveres av tjenestemottakeren.
|
Taletelefoni og telefaks- og
telekstjenester går ikke inn under loven.
Kongen kan gi forskrift om hva som
regnes som en informasjonssamfunnstjeneste.
Kongen kan gi forskrift om at loven
helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2. Unntak fra lovens virkeområde
Loven får ikke anvendelse på:
| b) | behandling
av personopplysninger etter personopplysningsloven med forskrift, teleloven med
forskrifter og
lov 23. juni 2000 nr. 54 om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport
m.v., |
| c) | spørsmål
om avtaler eller praksis som reguleres av konkurranseloven og EØS-avtalen artiklene
53 og 54, |
| d) | virksomhet
som notarius publicus etter
lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus, |
| e) | representasjon
av en klient og ivaretakelse av vedkommendes interesser ved domstolene, |
| f) | spillvirksomhet
med pengeinnsats i hasardspill, herunder lotterier og veddemål, jf
lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator,
lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. og lov 24. mars 1995 nr.
11 om lotterier m.v. |
§ 3. Definisjoner
I denne lov menes med:
| a) | tjenesteyter:
en fysisk eller juridisk person som tilbyr informasjonssamfunnstjenester, |
| b) | tjenestemottaker:
en fysisk eller juridisk person som benytter en informasjonssamfunnstjeneste,
|
| c) | etableringssted:
et fast forretningssted der den økonomiske virksomheten som den aktuelle informasjonssamfunnstjenesten
knytter seg til, faktisk utøves, |
| d) | det
koordinerte regelområdet: nasjonale regler som stiller krav til informasjonssamfunnstjenester
og til tjenesteyter når det gjelder etablering og drift av informasjonssamfunnstjenester,
|
| e) | forbruker:
en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
|
§ 4. Informasjonssamfunnstjenester fra Norge
En tjenesteyter med etableringssted i
Norge skal innenfor det koordinerte regelområdet følge norsk rett, uansett
om tjenesten helt eller delvis retter seg mot tjenestemottakere i en annen
stat innenfor EØS.
§ 5. Informasjonssamfunnstjenester fra en annen stat innenfor EØS
En tjenesteyter med etableringssted i
en annen stat innenfor EØS har uten hinder av norske regler innenfor det
koordinerte regelområdet rett til å tilby informasjonssamfunnstjenester til
tjenestemottakere i Norge.
Første ledd er likevel ikke til hinder
for at en domstol eller annen myndighet, når dette følger av annen
lovgivning, kan begrense adgangen til å tilby en bestemt
informasjonssamfunnstjeneste, så langt tiltaket er nødvendig for å beskytte:
| a) | den
offentlige orden, særlig forebygging, etterforsking og rettsforfølging av straffbare
forhold, beskyttelse av mindreårige, og vern mot angrep på enkeltmenneskets verd
og mot oppfordring til hat på grunnlag av rase, kjønn, religion eller nasjonalitet,
|
| c) | den
offentlige sikkerhet, herunder vern av den nasjonale sikkerhet og det nasjonale
forsvar, eller |
| d) | forbrukere,
medregnet investorer så langt disse er forbrukere. |
Før forbud som nevnt i annet ledd blir
nedlagt, må
| a) | den
stat der tjenesteyteren har sitt etableringssted, være oppfordret til å sette
i verk tiltak uten at dette har vært tilstrekkelig til å beskytte de formål som
er nevnt i annet ledd, og |
| b) | EFTAs
overvåkingsorgan (ESA) og vedkommende stat underrettes om at slikt forbud vil
bli nedlagt. |
Reglene i tredje ledd gjelder ikke for
saker for domstolene eller for tiltak i etterforsking av straffbare forhold.
De kan også fravikes dersom det er fare ved opphold, men da skal ESA og
vedkommende stat snarest opplyses om dette og om det nedlagte forbudet.
Kongen kan gi forskrift om hvem som
skal ha underretning etter tredje og fjerde ledd og om innholdet av
underretningen.
§ 6. Unntak fra § 4 og § 5
Reglene i § 4 og § 5 får ikke
anvendelse på:
| a) | avtaler
om lovvalg for en kontrakt, |
| b) | lovvalg
i forsikring, jf lov 27. september 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring § 4 til
§ 10, |
| c) | kontraktsvilkår
i forbrukeravtaler, |
| d) | ufravikelige
formkrav for avtaler som stifter eller overfører rettigheter i fast eiendom,
|
| e) | immaterielle
rettigheter, |
| f) | elektronisk
sending av uanmodet reklame, |
| g) | markedsføring
av andeler i verdipapirfond, jf
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, |
| h) | utstedelse
av elektroniske penger av en institusjon som går inn under et unntak i lov om
e-pengeforetak § 1-2, og |
| i) | forsikringsvirksomhet
som er unntatt i henhold til forskrift fastatt av departementet. |
§ 7. Forbud mot krav om forhåndsgodkjenning
En tjenesteyter kan tilby
informasjonssamfunnstjenester uten noen forhåndsgodkjenning eller lignende
tillatelse som utelukkende har sin grunn i tilbudet om
informasjonssamfunnstjenester.
Krav om tillatelse etter teleloven
kapittel 2 gjelder uten hinder av første ledd.
§ 8. Tjenesteyterens opplysningsplikt om virksomheten
En tjenesteyter skal ved utøving av
sin virksomhet alltid gi informasjon om navn, adresse, elektronisk
postadresse og øvrige opplysninger som gjør det mulig å komme i direkte
forbindelse med tjenesteyteren. I tillegg skal tjenesteyteren opplyse om:
| a) | det
foretaksregister hvor tjenesteyteren er registrert, samt tjenesteyterens organisasjonsnummer
og om virksomheten er merverdiavgiftspliktig, og |
| b) | eventuelle
godkjenninger som kreves for å utføre virksomheten og navn og adresse på den
aktuelle godkjenningsmyndigheten. |
Ved yrkesvirksomhet som direkte eller
indirekte ved lov eller forskrift er betinget av at vedkommende er innehaver
av et diplom eller utdanningsbevis skal tjenesteyteren dessuten opplyse om:
| a) | sin
yrkestittel og i hvilken medlemsstat den er gitt, |
| b) | hvilke
regler for yrkesmessig opptreden som gjelder for tjenesteyteren, og |
| c) | hvor
tjenestemottakeren kan få tilgang til reglene nevnt i bokstav b. |
Informasjonen etter første og andre
ledd skal gjøres enkelt og direkte tilgjengelig for tjenestemottakere og
offentlige myndigheter.
Bestemmelsen får ikke anvendelse
overfor tjenesteytere som kun tilbyr tjenester som består i å overføre
informasjon over et elektronisk kommunikasjonsnett.
§ 9. Tjenesteyterens opplysningsplikt ved elektronisk markedsføring
Ved elektronisk markedsføring skal det
fremgå klart hvem markedsføringen skjer på vegne av. Sendes uanmodet
markedsføring ved hjelp av elektronisk post, skal det fremgå at meldingene
inneholder markedsføring idet meldingene mottas.
Hvis det angis priser i forbindelse
med en informasjonssamfunnstjeneste, skal det opplyses om avgifter og
leveringsomkostninger. I forbrukerforhold skal det opplyses om
totalkostnadene forbrukeren skal betale, medregnet alle avgifter og
leveringskostnader, med mindre opplysninger om prisen for tjenesten er
regulert i annen lovgivning.
Reklametilbud, som for eksempel
rabatter, premier og gaver, skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om
vilkår for å benytte seg av tilbudene skal være klare og lett tilgjengelige.
Salgsfremmende konkurranser eller
spill skal lett kunne identifiseres. Opplysninger om vilkår for å delta i
konkurransene eller spillene skal være klare og lett tilgjengelige.
Markedsføringslovens bestemmelser
gjelder i tillegg til bestemmelsene i paragrafen her.
§ 10. Plikt til å respektere reservasjonsregistre mv.
En tjenesteyter som har
etableringssted i Norge, og som uanmodet retter markedsføringshenvendelser
ved elektronisk post til mottakere i andre stater innenfor EØS, skal
undersøke og respektere registre der den som ønsker eller ikke ønsker
e-postreklame kan registrere seg.
§ 11. Opplysningsplikt før elektronisk bestilling
Før elektronisk bestilling skal
tjenesteyteren på en klar, forståelig og utvetydig måte gi
tjenestemottakeren opplysning om:
| a) | relevante
atferdsregler som tjenesteyteren følger og om og hvor disse er tilgjengelige
elektronisk, |
| b) | de
forskjellige tekniske etappene som er knyttet til avtaleinngåelsen, |
| c) | om
en inngått avtale vil bli arkivert av tjenesteyteren, og om den vil være tilgjengelig,
|
| d) | de
tekniske midlene til å finne og rette inntastingsfeil før bestilling er foretatt,
|
| e) | de
språk avtalen kan inngås på. |
Avtalevilkår, standardvilkår og
generelle vilkår, må gjøres tilgjengelige for tjenestemottakeren på en måte
som gjør det mulig å lagre og gjengi dem.
Tjenesteyteren skal tilrettelegge den
elektroniske avtaleinngåelsen slik at inntastingsfeil på en enkel måte kan
oppdages og rettes før avtalen inngås.
Første og tredje ledd gjelder ikke for
avtaler som utelukkende inngås ved elektronisk post eller tilsvarende
individuell kommunikasjon, og kan fravikes i avtale utenfor
forbrukerforhold.
§ 12. Mottakelse og bekreftelse av bestilling
Dersom en tjenestemottaker foretar en
bestilling elektronisk, skal tjenesteyteren alltid og uten ugrunnet opphold
sende en elektronisk bekreftelse om at bestilling er mottatt.
Bestilling og bekreftelse som avgis
elektronisk, anses mottatt når parten som den er adressert til, har tilgang
til den.
Første ledd gjelder ikke for avtaler
som utelukkende inngås ved elektronisk post eller tilsvarende individuell
kommunikasjon.
Første og annet ledd kan fravikes i
avtale utenfor forbrukerforhold.
§ 13. Ansvar for informasjon og veiledning
Departementet skal i forskrift utpeke
kontaktpunkter som er tilgjengelige elektronisk og som tjenestemottakere og
tjenesteytere kan henvende seg til for å få:
| a) | generelle
opplysninger om sine kontraktsmessige rettigheter og forpliktelser, samt om klage-
og erstatningsordninger ved tvister og om framgangsmåter ved bruk av disse, |
| b) | nærmere
opplysninger om myndigheter, sammenslutninger og organisasjoner som kan gi ytterligere
opplysninger eller praktisk bistand. |
Departementet kan gi forskrift om
virksomheten i de kontaktpunktene som utpekes etter første ledd.
§ 14. Samarbeid med andre EØS-stater
Departementet har ansvar for samarbeid
med andre EØS-stater.
§ 15. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
| Oslo, i næringskomiteen,
den 20. mars 2003
|
| Olav Akselsen |
Silja Ekeland | Ivar Kristiansen |
| leder |
ordfører | sekretær |
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon
