Innst.O.nr.77 (2002-2003)
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven m.m.

2. Skattlegging ved lån av verdipapirer

2.1 Sammendrag

       Regjeringen legger fram forslag til nye regler for beskatning ved lån av verdipapirer. Det fremmes også forslag til regler for beskatning av shortsalg av verdipapirer som skattyteren har fått tilgang til ved lån (såkalt « dekket » shortsalg). Forslagene har sin bakgrunn i endringer som i 1996 ble gjennomført i verdipapirhandellovgivningen. Det ble da lagt til rette for et organisert norsk marked for lån og (dekket) shortsalg av finansielle instrumenter. Formålet var å bedre effektiviteten i verdipapirmarkedet.

       Det har vært begrenset tilbud av verdipapirer for utlån i det norske markedet. En vesentlig årsak er trolig at utlån etter norske regler antas å innebære realisasjon av verdipapirer som lånes ut, og at skattereglene på området for øvrig er uklare. Dette medfører at intensjonene bak de nevnte endringene i verdipapirhandellovgivningen ikke fullt ut oppfylles. I de fleste andre land med et velutviklet verdipapirmarked kan verdipapirer lånes ut uten at dette leder til umiddelbar gevinstbeskatning. Etter Regjeringens syn er det behov for endringer i skattereglene på dette området, for å bedre rammevilkårene i verdipapirmarkedet.

       Ved verdipapirlån overdrar eieren (utlåneren) eiendomsretten til verdipapiret til en annen part (innlåneren), mot annet vederlag enn kjøpesummen for dette. Den annen part (innlåneren) er forpliktet til på et senere tidspunkt å tilbakeføre et identisk verdipapir til den opprinnelige eieren (utlåneren), mot annet vederlag enn kjøpesummen for dette. Det at det ikke utveksles noen kjøpesum for verdipapirene skiller verdipapirlån fra ulike typer « repurchase agreements ».

       Regjeringen fremmer følgende forslag i proposisjonen:

       Regjeringens forslag er begrenset til å gjelde verdipapirlån. Det understrekes at Regjeringen ikke har vurdert hvordan ulike typer « repurchase agreements » skal beskattes etter gjeldende regler.

       Verdipapirlån og (dekkede) shortsalg er finansielle transaksjoner som er relativt nye i Norge. Som andre nye finansielle produkter reiser behandlingen av dem utfordringer for ligningsmyndighetene. Forslaget legger til rette for at denne typen transaksjoner vil tilta i det norske markedet. Samtidig innebærer forslaget en klargjøring av rettstilstanden på områder hvor det har hersket stor usikkerhet om denne. Enkelte av de forslåtte reglene kan (som gjeldende regler) fremstå som komplekse, og vanskelig håndterbare. Dette gjelder særlig regler som får anvendelse når låneperioden strekker seg over årsskiftet eller spesielle selskapsbegivenheter, som for eksempel utbyttedato. Det antas imidlertid at dette vil forekomme i nokså beskjeden utstrekning. Totalt sett antas forslagene ikke å ha vesentlige administrative konsekvenser for skatteetaten, og det vil representere en klargjøring av rettstilstanden for skattyterne. Forslagene antas ikke å ha vesentlige provenyvirkninger.

       Forslagene foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       De enkelte forslag og deres begrunnelse er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 1 der det bl.a også er gitt en nærmere beskrivelse av verdipapirlån og (dekket) shortsalg, samt redegjort nærmere for gjeldende norsk rett for skattlegging ved lån av verdipapirer, utenlandsk rett og høringsinstansenes merknader.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Kredittmeldinga 2001 ( St.meld. nr. 8 (2002-2003)). Der omtales blant annet det regulatoriske rammeverket som skal sikre at enkeltaktører ikke eksponerer seg for større risiko enn de har evne til å bære, og som begrenser mulighetene for at likviditets- eller soliditetsproblemer hos enkeltaktører kan forplante seg til andre deler av det finansielle systemet.

       Flertallet er kjent med at en trussel mot den finansielle stabiliteten er risikoen for store kursfall i verdipapirmarkedene, og legger til grunn at fordi shortsalg gir gevinst ved fallende kurser, kan slikt salg motvirke den generelle markedsrisikoen som mange aktører i finansmarkedene er eksponert for, samt at når man krever at shortsalg skal være dekket - enten gjennom verdipapirlån eller på annen måte - er dette for å begrense faren for spredning av økonomiske problemer via verdipapiroppgjøret.

       Flertallet vil peke på at mens shortsalg ofte bidrar til å begrense den samlede risikoeksponeringen i en investeringsportefølje, kan aktører som primært selger short i prinsippet oppnå en meget stor risiko per investert krone og at en viktig disiplinerende faktor da ligger i den kredittvurderingen som foretas hos potensielle utlånere av verdipapirer.

       Flertallet vil i denne sammenheng vise til at lov om verdipapirhandel § 8-8 med tilhørende forskrift har detaljerte bestemmelser om sikkerhetsstillelse ved utlån av verdipapirer for å styrke og supplere denne markedsdisiplinen.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til vedtak VIII og IX første ledd om

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i proposisjonen er fremmet forslag om at kompensasjon for utbytte som utdeles på utlånte aksjer i låneperioden (utbyttekompensasjon) skattemessig skal anses som utbytte på de utlånte aksjer for den endelige mottakeren av utbyttekompensasjonen.

       Flertallet viser til at dette også skal legges til grunn i forhold til de skatteavtalene som Norge har inngått med andre stater, og at de skatteavtalene som Norge har inngått, bygger på OECDs mønsteravtale til unngåelse av dobbeltbeskatning.

       Flertallet legger til grunn at det følger av artikkel 10 i avtalene at det kan ilegges kildeskatt på utbytte som utdeles fra et selskap hjemmehørende i et land til en person bosatt i det annet land, og at den reduserte kildeskattesatsen i skatteavtalen bare gjelder for den virkelige rettighetshaver (« beneficial owner »), samt at det er skatteavtalen mellom Norge og den stat der den virkelige rettighetshaveren er bosatt, som skal anvendes ved fastsettelsen av kildeskatten.

       Flertallet legger videre til grunn at hvis den som utbetaler utbyttet ikke kjenner identiteten til den reelle eieren, skal det alltid trekkes kildeskatt med den satsen som følger av Stortingets årlige skattevedtak (for tiden 25 %), og at dersom det har blitt trukket 25 % kildeskatt av et utbytte fordi utbetaleren ikke kjente den reelle eiers identitet, har den reelle eieren krav på refusjon av den kildeskatt som er trukket i Norge tilsvarende differansen mellom 25 % og den sats som følger av skatteavtalen med vedkommendes bostedsstat.

       Flertallet legger endelig til grunn at det derfor følger direkte av skatteavtalene at skatt på utbyttekompensasjon skal ilegges med den kildeskattesats som fremgår av skatteavtalen mellom Norge og den stat hvor den reelle eieren er bosatt, at denne forståelsen av skatteavtalene er alminnelig kjent og akseptert og at det derfor ikke er behov for å innarbeide endringer i skatteavtalene.

       Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til vedtak I og VIII om

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.48 (1995-1996) der desse medlemene gikk imot å opne for å låne ut eller inn verdipapir, samt formidling av slike lån.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil som høyringsinstansen LO, peike på det prinsipielt uheldige i at Regjeringa sender lovforslaget ut på høyring, utan eiga gjennomarbeiding. Den einaste målsetjinga som er vurdert i proposisjonen, er omsynet til å skape ein mest mogeleg smidig marknad. Samfunnsmessige konsekvensar av ei auke i volumet i marknaden for verdipapirlån, og ei auke i omfanget av short-handel, er ikkje vurdert. Desse medlemene vil peike på at dei einaste konsekvensane som vert drøfta, er effekten endringane vil ha på verdimarknaden i seg sjølv. Det vert ikkje diskutert kva slags verdipapirmarknad samfunnet er tent med å ha.

       Desse medlemene er samd i at ei lovendring i tråd med forslaget vil kunne lette oppgjerssituasjonen i marknaden. Å gi lette i tilgjenge til å bruke lån som dekning, vil kunne vere ein måte å redusere risiko på. Det er likevel ikkje alltid at ein minska risiko for ein individuell aktør vil føre til minska risiko for marknaden som eit heile, eller for samfunnet.

       Desse medlemene vil med bakgrunn i dette gå imot Regjeringa sitt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om at utlån av verdipapirer ikke lenger skal realisasjonsbeskattes som salg for utlåner. Forslaget derimot om at innlåner i enkelte tilfeller er pålagt å forskuddstrekke skatt på utbyttekompensasjon som blir betalt til utlåner, virker komplisert og arbeidskrevende å håndheve. Disse medlemmer går derfor mot denne endringen og mener at den enkelte kontraktspart selv må være ansvarlig for innbetaling av sin egen skatt.

       Disse medlemmer går inn for at utbyttekompensasjonen behandles på lik linje med annen kapitalutgift og kapitalinntekt, på henholdsvis låntakers og långivers hånd. Dette vil være en kodifisering av gjeldende rett og også i samsvar med regelverket i bl.a. Sverige og Storbritannia. Disse medlemmer viser også til at Skattedirektoratet har foreslått det samme, bl.a fordi en slik regel er enklere å administrere. Både konkurransemessige hensyn og administrative hensyn tilsier således at utbyttekompensasjon behandles som ordinær kapitalinntekt, henholdsvis kapitalutgift.

       Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot Regjeringens forslag til vedtak I og VIII på følgende punkter:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til skatteloven ny § 9-12 annet ledd bokstav b nr. 3:

       Utover dette støtter disse medlemmer Regjeringens forslag for skattlegging ved lån av verdipapirer.