| |
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
Forslaget gjelder endring av loven § 17 første ledd for å innføre et forbud mot å ha registreringspliktig kjøretøy uten kjennemerker parkert mer enn 14 dager på offentlig veg eller privat veg skiltet med offentlig trafikkskilt.
Grunnlaget for fjerning av kjøretøy fra offentlig grunn finnes i dag i vegtrafikkloven § 37 og forurensningsloven § 37, jf § 74. Dersom kjøretøy uten kjennemerker ikke er plassert i strid med parkeringsbestemmelser på stedet eller kvalifiserer til fjerning med grunnlag i andre forhold som omtalt i vegtrafikkloven, forurensningsloven eller veglova, kan de i dag ikke fjernes av håndhevende myndigheter. Bruksregulering av offentlige parkeringsarealer skjer i dag primært ved skiltede begrensninger i parkeringsadgangen, eller ved innføring av offentlig avgiftsparkering. Ulovlig parkering kan i slike tilfeller håndheves ved fjerning etter vegtrafikkloven § 37.
Endringen vil utvide virkeområdet til eksisterende hjemmel i vegtrafikkloven § 37 første ledd bokstav a) som gir adgang til å fjerne eller ta i forvaring ulovlig plasserte kjøretøy.
Formålet med det foreslåtte parkeringsforbudet er å begrense bruken av offentlige trafikkarealer som lagringsplass for kjøretøyer, slik at disse arealene kan frigjøres til ordinær parkering.
I forhold til det foreslåtte parkeringsforbudet er det kjøretøyets registreringsstatus som er avgjørende, nærmere bestemt om det er påsatt lovlige kjennemerker. Kjøretøyets tilstand for øvrig, for eksempel om det er skjemmende, er i denne sammenheng uten betydning. Noe annet er at kjøretøy uten kjennemerker i visse tilfeller også kan være skjemmende, slik at man gjennom det foreslåtte forbudet indirekte utvider fjerningsmulighetene også for slike kjøretøy.
Alminnelig høring av forslaget ble gjennomført av Vegdirektoratet ved høringsbrev datert 9. juli 2002, med høringsfrist 13. september 2002, jf kap. 5 i proposisjonen.
60 av de i alt 68 høringsinstansene som har kommet med synspunkter på valg av reguleringsmåte, går inn for et generelt forbud.
Dekning av økonomiske utlegg forbundet med borttauing og forvaring skal følge de eksisterende reglene i vegtrafikkloven § 37.
Kostnadene ved fjerning og lagring av det enkelte kjøretøy kan etter § 37 kreves dekket av eieren som vil ha kjøretøyet tilbake, eventuelt ved salg eller vrakpant for andre kjøretøy.
Det er grunn til å tro at det i perioden etter innføringen av forbudet, vil være et større antall kjøretøy som fjernes.