| |
Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Andersen fremsatt i brev av 2. mai 2003 og brev av 12. mai 2003. Spørsmålene gjelder Ot.prp.nr.49 (2002-2003) som er til behandling i Stortinget.
Siden en rekke av spørsmålene hører inn under justisministerens område, er svarene utarbeidet med bistand fra Justisdepartementet.
Spørsmål 1: Hvilke regler gjelder for sletting og registrering i politiets fingeravtrykkregister?
Reglene for registrering og sletting av fingeravtrykk i politiets fingeravtrykkregister (kriminalregisteret) følger av påtaleinstruksen kapittel 11, se vedlegg 1. Vilkårene for registrering følger av § 11-2. Første ledd i bestemmelsen antyder i hvilke tilfeller det kan tas fingeravtrykk i registerøyemed. Annet ledd i bestemmelsen sier når det skal tas fingeravtrykk i registerøyemed. Det fremgår her at det skal tas fingeravtrykk av personer som begjæres fengslet mistenkt for en forbrytelse, personer som settes inn til soning av dom på ubetinget frihetsstraff for forbrytelse, personer besluttet sikret, personer besluttet utvist og ukjent lik.
Av samme bestemmelse fjerde ledd fremgår når registrerte fingeravtrykk skal tilintetgjøres. Bestemmelsen innebærer at en person som er siktet eller dømt for en straffbar handling skal få sine fingeravtrykk tilintetgjort dersom vedkommende får sin sak endelig avgjort på en måte som ikke tilkjennegir at han er skyldig.
Reglene for registrering og sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret følger av utlendingsloven § 37, jf utlendingsforskriften § 129, § 130, § 131 og § 132.
Utlendingsforskriften § 129 annet ledd innebærer at fingeravtrykk blant annet skal tas av utlending som ikke kan dokumentere sin identitet, utlending som søker asyl, utlending over 18 år som søker familiegjenforening med en asylsøker, utlending som blir utvist, utlending som blir bortvist etter å ha blitt ilagt straff og utlending som har oppholdt seg ulovlig i riket.
Bestemmelsens annet ledd innebærer at fingeravtrykk kan tas av utlending som har fått avslag på søknad om en tillatelse etter loven, utlending som blir bortvist og av utlending som antas å oppholde seg ulovlig i riket.
Sletting av fingeravtrykk skjer i
henhold til utlendingsloven § 132. Sletting skal skje når utlendingen har
fått innvilget asyl eller en tillatelse som kan danne grunnlag for
bosettingstillatelse, med mindre det fortsatt er tvil om utlendingens
identitet. Fingeravtrykk av utlending som har fått endelig avslag på asyl
eller annen tillatelse, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, skal
slettes når det er gått fem år fra vedtakstidspunktet. Unntak gjelder
dersom vedtaket skyldes hensynet til rikets sikkerhet. Avtrykk som ikke er
slettet tidligere skal slettes ti år etter siste registrering. Dette
gjelder ikke for dem som har fått et vedtak begrunnet i hensynet til rikets
sikkerhet.
Spørsmål 2: I og med at UD ikke finner endring av loven nødvendig for å oppfylte direktivet, må det foreligge andre hensyn. Hvilke innenrikspolitiske hensyn er det som tilsier at vi må endre loven?
Innledningsvis ønsker jeg å presisere at det forutsettes at representanten henviser til Rådsdirektiv 2001/40/EF av 28. mai om gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse av tredjelandsborgere.
Utenriksdepartementet påpekte i sitt høringsbrev at utlendingsloven allerede i dag antas å oppfylle direktivets minstekrav. Etter en nærmere vurdering mente imidlertid Utenriksdepartementet at direktivet likevel innebar at utlendingsloven måtte endres. Dette ble påpekt i departementforeleggelsen av proposisjonen, og har dermed blitt innarbeidet i proposisjonen side 21 første spalte nederst.
Det er nå enighet om at det utvilsomt er behov for lovendring som følge av direktivet.
Årsaken til dette er at direktivet pålegger medlemsstatene å innrette sin nasjonale lovgivning slik at myndighetene har en mulighet til å anerkjenne et annet Schengen-lands avgjørelser om utsendelse. Uten lovendring vil norske utlendingsmyndigheter ikke ha tilstrekkelig hjemmel for å vurdere en anerkjennelse av annet Schengen-lands avgjørelse om utsendelse.
Selv om lovendringen gir
utlendingsmyndighetene mulighet til å anerkjenne annet Schengen-lands
avgjørelse om utsendelse, er det ikke pålagt noen plikt til å gjennomføre
vedtaket. Norske utlendingsmyndigheter står fritt i å foreta denne
vurderingen.
Spørsmål 3 Hva er i så fall grunnen til at lovendringen ikke fremmes uten henvisning til direktivet?
Lovendringen fremmes som en følge av
direktivet, se ovenfor under punkt 2.
Spørsmål 4: Som begrunnelse for å bruke utlendingsregisteret hevdes det i proposisjonens kap. 2.1.6: Som tidligere anført tilsier erfaring at organisert kriminalitet, for eksempel innførsel og omsetting av narkotika, i stor grad begås av utlendinger. Kan det framlegges statistikk på dette?
Det finnes ingen enhetlig statistikk
som skiller mellom utlendinger og nordmenn i forbindelse med straffesaker.
Informasjon fra Politidirektoratet og KRIPOS viser imidlertid at utlendinger
er sterkt overrepresentert innen en del handlinger. Dette gjelder f.eks.
innførsel av narkotika og spesielle former for vinningskriminalitet. KRIPOS
gjennomførte en studie av 150 grove tobakkstyverier i 31 politidistrikter
fra Helgeland i nord til Agder i sør høsten 2000 (i de politidistrikt som da
hadde asylmottak). Etterforskning og oppklaring av identitet gjennom
fingeravtrykk bekreftet da at asylsøkere bosatt på mottak sto helt sentralt
i dette sakskomplekset.
Spørsmål 5: Det hevdes uten dokumentasjon i proposisjonen at Barne- og familiedepartementets anførsel om utilsiktede virkninger for kvinner som er utsatt for tvangsprostitusjon, ikke er holdbar. Jeg ber om å få tilsendt Barne- og familiedepartementets høringsbrev og en begrunnelse fra ansvarlig statsråd for påstanden i proposisjonen.
Jeg er klar over at mange kvinner som lever i tvangssituasjoner også kan bli tvunget til å begå ulovlige handlinger. Det kan også tenkes at kvinnene ikke blir direkte tvunget til å begå slike handlinger, men situasjonen tilsier at de ikke har noe annet valg. Dersom kvinnen har avsatt fingeravtrykk på et åsted for den kriminelle handlingen, vil politiet kunne benytte dette fingeravtrykket til søk i utlendingsregisteret, for så å finne fram til personen.
Jeg mener at det ikke er en utilsiktet virkning av lovendringen at også de som blir tvunget til å begå straffbare handlinger avdekkes ved at søk i utlendingsregisteret tillates. Hensynet til ofrene for kriminelle handlinger og samfunnets behov for å oppklare straffbare forhold tilsier at også dette er straffbare handlinger som bør oppklares. Tvangselementet vil imidlertid både bli tillagt vekt i vurderingen av straffesaken og i behandlingen av utlendingssaken. Oppklaring av disse sakene vil dessuten være nødvendig i arbeidet med å straffeforfølge bakmennene.
Barne- og familiedepartementets
høringsuttalelse følger vedlagt, se vedlegg 2.
Spørsmål 6: Mange høringsinstanser støtter intensjonen, men går imot forslagene fordi de har betenkeligheter med at etterforskning overfor en gruppe i samfunnet kan bruke andre metoder enn overfor flertallet. Har Regjeringen motforestillinger mot at det blir opprettet tilsvarende register og hjemmel for bruk for hele befolkningen?
Det er ikke en aktuell problemstilling å vurdere et fingeravtrykkregister som omfatter hele den norske befolkningen.
Formålet med utlendingsregisteret er å bringe utlendingers identitet på det rene, jf Ot.prp. nr. 83 (1991-1992) . Bakgrunnen for dette er at flere utlendinger kommer til Norge uten å være i besittelse av pass eller andre reisedokumenter, identitetspapirer for øvrig eller billetter. En del utlendinger ankommer med falske eller forfalskede dokumenter. Utlendingsregisteret er dermed et viktig virkemiddel for å sørge for å bringe utlendingers identitet på det rene.
For befolkningen i Norge for øvrig eksisterer det et system som innebærer at personers identitet lett kan bringes på det rene. Det er dermed ikke samme behov for et fingeravtrykksregister i utgangspunktet.
For øvrig vises det til det som er
skrevet i proposisjonen side 10 annen spalte.
Spørsmål 7: Med 6 måneders strafferamme, vil registeret kunne brukes i nesten alle saker. Det svekker begrunnelsen knyttet til behovet for forsterket innsats overfor alvorlig kriminalitet. Hva er grunnen til at Regjeringen ikke følger sin egen begrunnelse for forslaget?
I høringsbrevet er det skrevet at det
bør foreligge mistanke om en straffbar handling av « et visst alvor ». Det blir
presisert at grensen for hva slags kriminalitet det siktes til bør settes
til forbrytelse som kan føre til fengsel i « mer enn 6 måneder ». Jeg viser til
begrunnelsen i proposisjonen side 12, for hvorfor straffbare handlinger med
en slik strafferamme bør kunne danne grunnlag for søk i
utlendingsregisteret.
Spørsmål 8: Hva ville konsekvensene bli dersom registeret kun kunne brukes i saker med strafferammen 3 år eller 5 år?
Ved å øke strafferammen for søk i utlendingsregisteret til straffbare handlinger med en strafferamme på fengsel i 3 år eller mer, utelukkes blant annet visse narkotikaforbrytelser, legemsfornærmelse, skadeverk, naskeri m.v.
Ved å øke strafferammen for søk i utlendingsregisteret til straffbare handlinger med en strafferamme på fengsel i 5 år eller mer, utelukkes i tillegg straffbare forhold som tyveri, legemsbeskadigelse, heleri, det å inngå forbund om ran, trusler m.v.
Jeg viser igjen til begrunnelsen i
proposisjonen side 12 for hvorfor det er et ønske om at straffbare
handlinger med en lavere strafferamme bør kunne begrunne søk i
utlendingsregisteret.
Spørsmål 9: I proposisjonen sies det at rutiner, knyttet til registrering, sletting og bruk av registeret er mangelfull. Hvilke rutiner finnes i dag og vil nye rutiner være på plass før ny lov settes i kraft?
KRIPOS har innarbeidede rutiner for både innregistrering og sletting av fingeravtrykk i registrene. Rutinene finnes i Fingeravtrykksavdelingens eget kvalitetssikringssystem. Sletting av blanketter foretas i henhold til lister oversendt fra Utlendingsdirektoratet.
Utlendingsdirektoratet skal i henhold til utlendingsforskriften § 132 underrette KRIPOS når et avtrykk skal slettes.
Bruken av registeret fremgår av utlendingsforskriften § 131. 1 forbindelse med lovendringen vil det være nødvendig med endringer i forskriften hva gjelder adgang til søk i forbindelse med fingeravtrykk avsatt på et åsted for en kriminell handling.
Lovforslaget tar ikke sikte på å endre
dagens praksis vedrørende registrering og sletting av fingeravtrykk i
registeret. De problemstillinger som høringsinstansene påpeker vil
imidlertid bli gjennomgått og vurdert i forbindelse med endringer i
utlendingsforskriften som følge av lovendringen.
Spørsmål 10: Stortinget forutsatte ikke at Norge som følge av medlemskap i Schengen-avtalen var forpliktet til å anerkjenne eller rette seg etter andre lands forvaltningsavgjørelser. Hva er grunnen til at Regjeringen allikevel vil praktisere avtalen som om dette var tilfelle?
Det er ikke slik at Norge har
forpliktet seg til å anerkjenne eller rette seg etter andre lands
forvaltningsavgjørelser. Som påpekt i proposisjonen side 25 annen spalte
pålegger direktivet medlemsstatene å innrette sin nasjonale lovgivning slik
at myndighetene har mulighet til å anerkjenne et annet Schengen-lands
avgjørelser om utsendelse. Men direktivet pålegger ikke noen plikt til å
gjennomføre et slikt vedtak. Avgjørelser som tas i henhold til direktivets
bestemmelser, skal iverksettes i samsvar med nasjonal lovgivning.
Spørsmål 11: I flere land er utvisning på bakgrunn av kriminalitet en del av en rettskraftig dom. I Norge er det en forvaltningsavgjørelse. Er det aktuelt for Regjeringen å endre norsk politikk slik at utvisning blir en del av en dom?
Jeg må først presisere at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen flere ganger har uttalt at utvisning ikke er straff.
Spørsmålet om utvisning bør treffes av
domstolene sammen med straffesaken blir vurdert i forbindelse med
Utlendingslovutvalgets utarbeidelse av ny utlendingslov.
Spørsmål 12: Utvisning er et sterkt virkemiddel og vil etter foreslåtte endring bli brukt mer enn i dag. Hensynet til barn ifølge barnekonvensjonen må derfor ivaretas langt bedre enn i dag. Hva konkret vil Regjeringen gjøre for å sikre at hensynet til barn og Norges forpliktelser blir ivaretatt?
Jeg er enig i at utvisning er et sterkt virkemiddel. Ved vurderingen av om en utlending skal utvises blir det alltid foretatt en forholdsmessighetsvurdering. Dette følger av utlendingsloven § 29 annet ledd og § 30 tredje ledd. En forholdsmessighetsvurdering skal sikre at det ikke treffes vedtak om utvisning dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Det er helt klart at utlendingsmyndighetene ved vurderingen av om vedkommende skal utvises må se hen til våre internasjonale forpliktelser, deriblant Barnekonvensjonen. Jeg viser i denne sammenheng til utlendingsloven § 4 hvor det heter: « Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling ».
I tillegg kan det nevnes at utlending som er født i Norge og som siden har hatt uavbrutt fast bopel her, ikke kan utvises. Videre er det et utvidet utvisningsvern overfor utlendinger som har bosettingstillatelse eller som fyller vilkårene for slik tillatelse, jf utlendingsloven § 30. Det utvidede utvisningsvernet vil i stor grad komme mindreårige kriminelle lovbrytere til gode. Utlendingslovutvalget skal dessuten vurdere om det i loven bør komme til uttrykk et absolutt vern mot utvisning for utlendinger som har kommet til Norge i ung alder, eller som har særlig lang botid i landet.
Spørsmål: I hvilket omfang har fingeravtrykk avsatt på åsted betydd
oppklaring av:
- Internasjonal kriminalitet
- Vanlig vinningsforbrytelser
-
Voldssaker
Politidistriktene opplever at fingeravtrykksidentifikasjon vil ha stor betydning på etterforskningsstadiet. Etter avhør med eventuelle tilståelser osv. vil en identifikasjon som følge av fingeravtrykk ha mindre betydning i retten.
Det er ikke mulig å oppgi i hvilket
omfang åstedsavtrykk har direkte betydning for oppklaring av ulike
straffbare forhold.
Spørsmål: Det argumenteres med at dersom det ved kjøring mot utlendingsfingeravtrykkregisteret blir klarert at utlendingen ikke har avsatt fingeravtrykk på åsted, kan vedkommende sjekkes ut av saken uten videre ubehag. Er ikke sannsynligheten for at kriminelle ikke etterlater seg fingeravtrykk stor?
Etter at et åstedsavtrykk har blitt plottet/kodet vil avtrykket bli sendt til søk mot databasen over registrerte fingeravtrykksblanketter i dataregisteret AFIS, med de fingeravtrykksdata og filtreringer som operatøren har angitt (i dag ikke mot utlendingsregisteret). Datasystemet fungerer her som et « gjenfinnings verktøy ». De angitte data for søking sammenlignes mot tilsvarende data i registeret. Dette får kun konsekvenser overfor den personen som har avsatt åstedsavtrykket, dersom vedkommende finnes i databasen.
Det er ikke mulig å svare på hvor
sannsynlig det er at kriminelle ikke etterlater seg fingeravtrykk på et
åsted. Årsakene til at kriminelle etterlater, eventuelt ikke etterlater seg
avtrykk, på åsteder er mange og til dels sammensatte. I hvilken grad
politiet greier å finne og sikre eventuelle avtrykk er like sammensatt.
KRIPOS sin erfaring tilsier imidlertid at kriminelle i stor utstrekning
etterlater fingeravtrykk i samband med kriminelle handlinger, også i volds-
og narkotika saker.
Spørsmål: Kan statsråden redegjøre for gjeldende regler for sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret?
Se ovenfor under svar på spørsmål 1 i
brev av 2. mai 2003.
Spørsmål: Vil det bli aktuelt for regjeringen å be om tilsvarende tillatelse til å bruke DNA-registeret som nå opprettes for å kontrollere familiegjenforeningssaker?
Det ingen aktuell problemstilling å vurdere bruk av DNA-registeret som nå opprettes for å kontrollere familiegjenforeningssaker. DNA-testing i familiegjenforeningssaker er et tilbud til den enkelte familie. Disse DNA-prøvene lagres ikke i noe register.