| |
Komiteens tilråding til A fremmes av en samlet komité med unntak av bruken av betegnelsen « alternativ behandling » og § 3 som fremmes av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.
Komiteens tilråding til B fremmes av
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Komiteen viser til merknadene og til
proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende:
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling.
Loven gjelder den som tilbyr eller utøver alternativ behandling i riket.
Bestemmelser om stedlig virkeområde gitt i medhold av helsepersonelloven § 2 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende for denne lov så langt de passer.
Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten.
Med helsepersonell menes i denne lov personer som definert i helsepersonelloven § 3.
Når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, gjelder også helsepersonelloven. Autorisert helsepersonell skal gi informasjon og innsyn i journal tilsvarende det som følger av helsepersonelloven § 10 og § 41, også dersom pasienten ikke har rettigheter etter pasientrettighetsloven.
Departementet gir forskrift om en frivillig registerordning for helsepersonell og andre som utøver alternativ behandling. Herunder kan det gis bestemmelser om
| 1. | gebyr ved registrering og |
| 2. | årlig avgift for opprettholdelse av registreringen. |
Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjelder tilsvarende for andre enn helsepersonell som utøver alternativ behandling, så langt de passer.
Medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienter, skal kun utøves av helsepersonell.
Departementet kan ved forskrift bestemme det nærmere innholdet i første ledd.
Behandling av sykdom som i henhold til lov om vern mot smittsomme sykdommer § 1-3 er å anse som allmennfarlig smittsom sykdom, skal kun utøves av helsepersonell.
Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling etter andre ledd.
Behandling av andre alvorlige sykdommer og lidelser enn dem som omfattes av § 6, skal heller ikke utøves av andre enn helsepersonell.
Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten er myndig og har samtykkekompetanse etter pasientrettighetsloven § 4-3 første og andre ledd. Det samme gjelder for andre pasienter dersom helsetjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten. Samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven §§ 4-4, 4-5, 4-7 og 4-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke sykdommer og lidelser som omfattes av første ledd, og om behandling etter andre og tredje ledd.
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven §§ 48 til 51, har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.
Bare den som er registrert som utøver av alternativ behandling i register opprettet i medhold av denne lov § 3, har rett til å benytte betegnelsen registrert i tilknytning til sin yrkesbetegnelse som alternativ behandler.
Ingen må uriktig benytte titler eller markedsføre virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven, jf første ledd, eller er registrert utøver av alternativ behandling, jf andre ledd.
Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om markedsføring.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Den som ikke er helsepersonell, og som ved medisinske inngrep eller behandling forsettlig eller uaktsomt utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve behandlingen eller ved at pasienten på grunn av behandlingen unnlater å søke kyndig hjelp, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.
Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Ved vurderingen av om slike omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om handlingen har medført døden eller alvorlig helseskade, om den har vært særlig smertefull eller psykisk belastende, og om den skyldige tidligere er straffet etter paragrafen her.
Det fritar ikke for straff etter første og andre ledd at vedkommende ikke forsto eller burde ha forstått faren eller sykdommens art.
Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
Fra den tid loven trer i kraft
oppheves
lov 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke
er helsepersonell til å ta syke i kur.
Fra samme tid gjøres følgende
endringer i
lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår
(markedsføringsloven):
§ 12 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Markedsrådet kan forby handlinger som
rådet finner er i strid med lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 8
når hensynet til forbrukerne tilsier dette.
Nåværende femte punktum blir sjette punktum.
§ 12 andre ledd første punktum skal lyde:
Vedtak etter første ledd første,
annet, femte eller sjette punktum kan også rettes mot virksomheter og
personer som har medvirket til at handlingen fant sted eller at vilkåret ble
brukt.
§ 13 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Forbrukerombudet skal også ut fra
hensynet til forbrukerne føre tilsyn med markedsføring etter lov om
alternativ behandling av sykdom mv. § 8.
Nåværende tredje punktum blir fjerde punktum.
§ 14 første ledd skal lyde:
Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som nevnt i § 12 første ledd, første, annet, tredje, fjerde og femte punktum dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak. Vedtak som Forbrukerombudet treffer om forbud som er nevnt i § 12 første ledd første, annet og femte punktum, kan også rettes mot medvirkere, jf § 12 annet ledd.
Stortinget ber Regjeringen ta
initiativ til et formalisert halvoffentlig utdanningsråd innen bransjen for
alternative behandlere, delvis finansiert av det offentlige. Rådet settes
fortrinnsvis sammen av representanter fra utøverorganisasjonene, de private
utdanningsinstitusjonene innen bransjen og fra offentlige myndigheter.
| Oslo, i sosialkomiteen,
den 27. mai 2003 |
| John I Alvheim | Asmund Kristoffersen |
| leder | ordfører |