| |
Norsk straffelovgivning inneholder i dag ingen generell straffebestemmelse mot korrupsjon. De viktigste straffehjemlene rettet mot korrupsjon i offentlige forhold finnes i straffeloven § 112 og § 113, som retter seg mot passiv korrupsjon, og i § 128, som gjelder aktiv korrupsjon. I praksis er det gjerne bestemmelsene om utroskap i straffeloven som brukes ved strafforfølgning av korrupsjon i privat sektor. Andre bestemmelser som setter straff for korrupsjon i tilknytning til privat virksomhet, finnes i straffeloven og markedsføringsloven. Straffebud som gjelder korrupsjon eller korrupsjonsliknende forhold finnes også ellers i straffeloven, aksjelovene, legemiddelloven og legemiddelforskriften.
Straffeloven har bestemmelser om foretaksstraff i kapittel 3 a. Etter straffeloven « kan » et foretak straffes dersom et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Det beror på et skjønn fra påtalemyndighetens og domstolenes side om foretaksstraff bør anvendes i den enkelte sak.