Innst.O.nr.122 (2002-2003)
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

15. Andre forslag

15.1 Permitteringsloven

       Komiteen viser til at bedriftene i dag har mulighet til å permittere de ansatte i 26 uker. Noen bransjer har unntak og kan permittere de ansatte lenger. Komiteen mener at normalt bør en periode på 26 uker være lang nok, men det er behov for å tillate en lengre permitteringsperiode i noen bransjer for å hindre at bedriftene i disse bransjene må si opp personer med verdifull kompetanse, som dermed kan forsvinne fra bransjen. Komiteen fremmer derfor forslag om lovendringer slik at Regjeringen i forskrift kan gi unntak fra 26-ukers-regelen. Komiteen forutsetter at departementet gir forskrift om unntak og at forskriften gis virkning fra og med 1. juli 2003.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (2) første ledd skal lyde:

       Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 4-7 annet ledd skal lyde:

       Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.

       Endringene trer i kraft 1. juli 2003. »

15.2 Rettsgebyret

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

       « I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør 740 kroner.

       Endringen trer i kraft fra 1. juli 2003. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår, som en del av inndekningen, å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse medlemmer å heve rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner. En forutsetter at en økning i rettsgebyret ikke rammer de som trenger fri rettshjelp.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke rettsgebyret med 40 kroner, og bruker inntektene til å styrke kriminalomsorgen.

15.3 Skattefradrag for arbeidsgiverbetalt sykebehandling og forsikring

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å fjerne ordningen med skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter. Ordningen bryter med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. Ordningen med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling. Noen få arbeidstakere får dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Hvem som kan tilgodeses gjennom et slikt skattefritak, er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre. Det er grunn til å anta at i mange tilfeller vil den ansattes posisjon på den enkeltes arbeidsplass være utslagsgivende, slik at det bare vil være enkelte utvalgte arbeidstakere som får tilbud om arbeidsgiverdekket helsebehandling eller forsikring. Attraktive arbeidstakere vil også ved inngåelse av lønnsavtale stille krav om at arbeidsgiver skal dekke deres fremtidige utgifter ved privat behandling. Dette vil gi en helt uakseptabel utvikling i retning av ytterligere forskjeller. Dersom det blir en oppbygging av et omfattende privat helsetilbud er det en fare for at begrensede ressurser trekkes bort fra det offentlige helsevesenet.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.4 Takreglene i delingsmodellen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar aktivt, er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt. Disse medlemmer foreslår derfor å endre reglene slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 12-17 første ledd skal lyde:

       Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf § 12-2, skal ikke begrenses.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.5 Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse medlemmer å fjerne skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-50 oppheves.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.6 Aksjerabatt

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 % av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 % av kursverdien. Disse medlemmer går inn for å heve verdsettingen til 80 % av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 80 % av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 80 % av kursverdien.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-12 andre ledd skal lyde:

       Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 80 % av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

       Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 % av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 % av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

       Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 80 % av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 % av den antatte salgsverdi.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

       For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 % av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.7 Skatt på opsjoner i arbeidsforhold

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høyt lønnede til gode. Arbeiderpartiet er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Den foreslåtte innstrammingen innebærer at fordelen av opsjoner skal beskattes på samme måte som lønn ved innløsning eller salg.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.

§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir bokstav b.

       Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.8 Negativ effekt - pensjoner

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader om negativ effekt i Innst.S.nr.260 (2002-2003) punkt 21.2 og fremmer følgende forslag:

       « I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:

§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.

       Endring under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet etter 31. desember 1976. »

15.9 Tilpasninger i tonnasjebeskatningen - særlig om valutabeskatningen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at for å gjøre den norske tonnasjeskatteordningen konkurransedyktig i forhold til de europeiske systemene er det nødvendig med tilpasninger både i nivået på tonnasjebeskatningen, ordningens finansielle fleksibilitet og dens organisatoriske fleksibilitet.

       I avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble det for statsbudsjettet 2003 vedtatt forbedringer av tonnasjebeskatningen innenfor en samlet ramme på 92,8 mill. kroner.

       Endringene i tonnasjeskatteordningen bestod i at tonnasjeskattesatsene ble redusert med 30 %, samt at det ble foretatt lettelser knyttet til beregningen av tillegg for høy egenkapital etter dansk modell. Det ble også gitt adgang til å eie deltakerlignede selskaper i kjede.

       Endringene er et skritt i riktig retning for å bringe den norske tonnasjeskatteordningen mer i tråd med andre europeiske ordninger. Imidlertid er det fremdeles betydelig avstand til tonnasjeskatteordningene i andre land, og til den norske ordningen slik den var i 1996 da den var konkurransedyktig. Den norske tonnasjeskatteordningen har fremdeles en rekke svakheter som gjør at den er i utakt med våre europeiske konkurrenter.

       Disse medlemmer viser til at etter gjeldende rett er valutaposter innenfor det norske tonnasjeskattesystemet gjenstand for ordinær beskatning. Valutabeskatningen er for næringen det element i tonnasjebeskatningen det er akutt behov for å få endret. De store svingningene i valutakursen, kombinert med næringens kapitalintensive karakter har forsterket valutapostenes betydning. I tillegg avviker valutabeskatningen innenfor den norske ordningen sterkt fra beskatningen innenfor andre europeiske tonnasjeskattesystemer.

       Postenes nære tilknytning til selve skipsfartsvirksomheten taler for at valutapostene bør være gjenstand for utsatt beskatning. En utsatt beskatning vil gjøre regelverket symmetrisk og mer forutberegnelig for brukerne. En slik tilpasning vil være tilnærmet provenynøytral. Reglene gir vilkårlige utslag, både positive og negative, avhengig av valutakursutviklingen.

       Disse medlemmer viser til at valutabeskatningen reiser særlig to utfordringer, nemlig at valutaposter knyttet til skipets gjeld og valutaposter knyttet til selve skipet behandles asymmetrisk, og at overgangsreglene, fastsatt ved innføringen av skatt på valutaposter, medfører at faktisk pådratt valutatap før 1. januar 2000 ikke kan føres til fradrag ved ligningen.

       Rederivirksomheten atskiller seg fra annen virksomhet ved at den som hovedregel har den altoverveiende del av sine kontantstrømmer i utenlandsk valuta. Også gjeld og skipsverdier fastsettes som regel i samme valuta. I større grad enn for andre virksomheter er derfor rederier eksponert for svingninger i valutakursene.

       I et selskaps balanse er finanspostene et « speilbilde » av realpostene. For rederier vil et fall i dollarkursen føre til en valutagevinst på lånet. Det samme fallet i dollarkursen vil på den annen side redusere skipets verdi. Dagens skattlegging av valutaposter innenfor tonnasjeskatteordningen tar ikke hensyn til denne sammenhengen.

       Valutagevinster knyttet til skipets gjeld beskattes løpende som en del av rederiets finansinntekter, mens valutatapet, som parallelt oppstår ved en nedgang i skipets verdi, gjøres til en del av den utsatte beskatningen. Valutatapet kommer derfor først til fradrag dersom rederiet trer ut av ordningen. For de fleste rederier er en uttreden av ordningen lite aktuell, da inntreden i sin tid var en del av en langsiktig strategisk beslutning. Videre vil « skatteregningene » ved en uttreden etter dagens regelverk være så betydelige at de nærmest er prohibitive.

       Rederienes finansiering er normalt slik at lån refinansieres flere ganger over skipets levetid. Rederiet anser en slik refinansiering kun som en videreføring av finansieringen. Skattemessig anses dette imidlertid som en realisasjon. En rekke rederier har vært nødt til å refinansiere seg totalt med fremmedfinansiering av det konkrete selskap på grunn av de begrensninger som finnes knyttet til belåning og garantistillelser innenfor tonnasjeskatteordningen. Resultatet er at de skattemessige konsekvenser blir isolert til det enkelte selskap i konsernet, i det den normale utjevningsmekanismen med konsernbidrag er positivt lovmessig avskåret. Samlet gir dette betydelige negative effekter.

       Både skipet og finansieringen av dette er en sentral og naturlig del av rederiets skipsfartsvirksomhet. Dette tilsier en skattemessig likestilling av valutaposter knyttet til skipet og skipets finansiering. Slik reglene er i dag gir valutabeskatningen helt vilkårlige og betydelig utslag, avhengig av valutakursutviklingen.

       En utsatt beskatning bør gjelde for alle valutaposter som er sterkt knyttet opp til selve driften og eierskapet av skipet - svingninger i slike poster bør ikke ha skattemessig virkning innenfor ordningen, jf slik ordningen er i Danmark. En dansk løsning innebærer at den delen av netto valutaposter som kan henføres til finanskapitalen er gjenstand for løpende beskatning, mens valutaposter som kan henføres til realkapitalen er gjenstand for utsatt beskatning på lik linje med andre skipsfartsinntekter/kostnader.

       Et alternativ til dansk modell vil være å gå tilbake til reglene slik de var i 1996 hvor valutaposter ikke var gjenstand for beskatning innenfor ordningen.

       Fremskrittspartiets forslag til tilpasninger i tonnasjeskatteordningen, som ble fremmet i Innst.O.nr.27 (2002-2003), ville ha løst problemstillingene knyttet til valutabeskatningen.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 8-15 annet ledd skal lyde:

       (2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som følge av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes selskapets finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-1 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.10 Skatt på aksjeutbytte

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet, fremmet i Stortinget 3. mars 2003. Disse medlemmer går i dette dokumentet inn for å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte for å skape rom for tiltak mot arbeidsledighet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

       (1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

       (2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

       (2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 3. mars 2003. »

15.11 Nettolønn

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som mål å få innført nettolønn for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse medlemmer viser til at dette allerede er innført i våre viktigste konkurrentland. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Innst.S.nr.260 (2002-2003) kap. 11.4.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske sjøfartsnæringa gode nok vilkår. Dette medlem mener at ordningen med nettolønn som finnes i dag, må utvides til en reell nettolønnsordning for å gi de maritime næringene i Norge rimelig utjevning av det misforhold i rammebetingelsene som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre land.

       På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

       « I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

       Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2003.

       Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag. »

15.12 Boligskatt

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som en pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet, og har en betydning som langt overstiger den økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgifter på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer går derfor inn for at beskatning av fordelen ved å bo i egen bolig skal fjernes i sin helhet i løpet av budsjettårene 2004 og 2005.

       Disse medlemmer vurderer det imidlertid som lite hensiktsmessig å foreslå slike reduksjoner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil derfor avvente med å foreslå reduksjoner i boligskatten til høstens behandling av statsbudsjettet for 2004.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For skatteåret 2003 foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til kr 200.000, noe som vil være en betydelig besparelse for boligeierne.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

       Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200.000 kroner i ligningsverdien.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003. »

15.13 Fondsavsetning i fiskerinæringen

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekt og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:

       § 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy