| |
Presidentskapet viser til ovenstående,
og rår Odelstinget til å gjøre følgende
I
lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for
stortingsrepresentanter gjøres følgende endringer:
§ 2 femte ledd skal lyde:
Alderspensjon kan ikke ytes så lenge
pensjonssøkeren er medlem av Stortinget eller Regjeringen, eller er tilsatt
i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling.
§ 7 skal lyde:
Dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier det, kan tidligere stortingsrepresentant som ikke har rett til alderspensjon etter § 2 eller uførepensjon etter § 5, av styret - eventuelt etter søknad - tilstås ventegodtgjørelse fra det tidspunkt han ikke lenger oppebærer godtgjørelse som representant.
Ventegodtgjørelse tilstås med et beløp som fastsettes for høyst tre år om gangen og som ikke overstiger den alderspensjon vedkommende på grunnlag av sin funksjonstid ville ha vært berettiget til. Pensjonsstyret kan likevel - i spesielle tilfeller - tilstå høyere ventegodtgjørelse enn funksjonstiden tilsier, dog ikke høyere enn full alderspensjon. Hvis annen årsinntekt overstiger 1/12 av stortingsrepresentantenes faste godtgjørelse, reduseres ventegodtgjørelsen tilsvarende, jf dog § 8.
Bestemmelsen i § 4 tredje ledd gjelder
tilsvarende for mottaker av ventegodtgjørelse som forsørger barn.
§ 8 skal lyde:
Dersom en tidligere
stortingsrepresentant som mottar pensjon eller ventegodtgjørelse i medhold
av denne lov tilkommer fremmøtegodtgjørelse som senere innkalt
vararepresentant, reduseres fremmøtegodtgjørelsen med det beløp
representanten mottar i pensjon eller ventegodtgjørelse.
Denne lov trer i kraft fra 1. juli 2003.
Endringene i § 7 får ikke virkning for
allerede innvilget førtidspensjon/ventegodtgjørelse.
| Oslo, i Stortingets presidentskap,
den 12. juni 2003 |
| Jørgen Kosmo | Inge Lønning | Lodve Solholm |
| Ågot Valle | Odd Holten | Berit Brørby |