| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei og Knut Storberget, fra Høyre,
Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra
Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig
Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til
Ot.prp.nr.99
(2002-2003).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet har merket seg at 1/3 av høringsinstansene mener at en heving av ankesummen bør vente til forslag om ny prosesslovgivning for sivilretten foreligger. Etter flertallets oppfatning bør man kunne foreta mindre endringer i tvistemålsloven forut for dette. Restansene i domstolene gir grunn til bekymring. Flertallet mener derfor at hensiktsmessige regelendringer som bidrar til økt effektivitet i domstolene, ikke bør utstå.
Flertallet vil påpeke at en sak vedrørende et beløp under kr 50.000 kan ha stor betydning for mange, men for disse vil også prosessrisikoen ha stor betydning ved vurderingen av om en sak skal ankes. Saksomkostningene ved ankebehandling kan bli omfattende. Dette gjelder også for saker som omhandler begrensede verdier.
For flertallet er det viktig å minne om at tvistemålsloven § 359 åpner for ankebehandling uavhengig av tvistegjenstandens verdi. Dersom avgjørelsen av en sak antas å ha betydning ut over selve saken eller når saken etter den ankende parten sine kår eller av andre grunner har stor betydning for vedkommende, kan saken fremmes.
Ved vurderingen av forslag til endring av ankesummen har flertallet også lagt vekt på hensynet til en fornuftig bruk av domstolenes ressurser. Domstolsbehandling er både dyrt for partene og for samfunnet. Det må derfor være et rimelig forhold mellom de ressursene partene og samfunnet bruker på prosessen, og betydningen av tvistene ressursene brukes på.
Flertallet mener tvistemålsloven § 356
bør endres ved at ankesummen heves fra kr 20.000 til kr 50 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser en klar fordel ved at saker uten nevneverdig betydning ikke bør belastes domstolene. Disse medlemmer er likevel ikke av den oppfatning at det å sile saker ved å heve ankesummen fra kr 20.000 til kr 50.000 nødvendigvis er en hensiktsmessig fremgangsmåte for å slippe køer i rettsapparatet. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig at flest mulig saker finner en god løsning utenfor rettssalene, eller i første innstans. Likevel mener disse medlemmer det er uheldig å avskjære anker som ligger i et intervall som i en del sammenhenger kan sammenfalle med forbrukersaker.
Disse medlemmer merker seg også at Justisdepartementet ikke kan fremlegge noen form for oversikt om saksbehandlingseffekten og eventuelle andre konsekvenser denne hevingen av ankesummen vil medføre. Det har ikke vært mulig verken å finne ut hvor mange saker det dreier seg om i året, eller om anken i enkelte saker medfører endret resultat. Da det hersker et uklart bilde rundt disse forholdene, vil disse medlemmer stemme imot heving av ankesummen.