| |
Med bakgrunn blant annet i henvendelse fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA), fremmet Arbeids- og administrasjonsdepartementet for Stortinget Ot.prp.nr.13 (2002-2003), med forslag til lov om endring av lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak mv (statsforetaksloven). Denne ble vedtatt av Stortinget som lov 20. desember 2002 nr. 88 , som trådte i kraft 1. januar 2003.
EØS-avtalens artikkel 61 forbyr støtte gitt av statsmidler i enhver form som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak, forutsatt at den påvirker samhandelen mellom avtalepartene. Endringene i statsforetaksloven fjernet støtteelementet for forpliktelser oppstått etter 1. januar 2003. Når det gjelder overgangsordningene for de forpliktelsene som eksisterte før 1. januar 2003, har ESA henvendt seg til norske myndigheter og uttrykt tvil om disse i tilstrekkelig grad er i samsvar med statsstøttereglene i EØS-avtalens artikkel 61. ESA har etter dette fremmet forslag til formålstjenlige tiltak overfor Norge. ESA har gitt en frist til 31. juli 2003 for å endre statsforetakslovens overgangsbestemmelser, slik at det statlige garantiansvaret for andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler oppheves. Norge har akseptert forslaget til formålstjenlige tiltak overfor ESA. Norge har også akseptert fristen for å foreta de nødvendige endringene i statsforetaksloven, men har tatt et forbehold i forhold til når saken vil bli behandlet i Stortinget.
Eierdepartementene til de statsforetak som har lån med statsgaranti, har vurdert ESAs krav om at det må beregnes en garantipremie for hvert enkelt lån, og ikke sjablonmessig for hvert selskaps låneportefølje. Eierdepartementene er kommet til at det i forhold til konkrete låneavtaler, herunder derivatkontrakter, er praktisk mulig å beregne en markedspremie for hvert enkelt lån. Det er i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 lagt fram konkrete forslag til beregning av garantipremien knyttet til det enkelte statsforetaks lån, gjeldende fra 1. januar 2003.
Regjeringen foreslår videre å endre overgangsbestemmelsene, slik at det gis eksplisitt uttrykk for at staten ikke er ansvarlig for forpliktelser som gjelder annet enn konkrete låneavtaler, herunder derivatkontrakter knyttet til konkrete låneavtaler, selv om disse er inngått før loven trer i kraft.