| |
De særskilte etterforskingsorganenes organisering er nærmere regulert i påtaleinstruksen. Særskilte etterforskingsorganer (SEFO) er opprettet i hvert statsadvokatdistrikt med unntak av Oslo statsadvokatdistrikt hvor det er opprettet tre organer. Hvert organ har i utgangspunktet et varaorgan bestående av tre varamedlemmer.
Departementet drøftet i høringsnotatet tre alternative organisasjonsmodeller:
| - | Utvidelse av dagens ordning med etablering av Sentralenhet for SEFO |
| - | Sentralt landsdekkende organ |
| - | Sentralt organ organisert i avdelinger etter geografisk prinsipp |
Ingen høringsinstanser går inn for å beholde SEFO-ordningen slik den er i dag. Høringsinstansene er delt i synet på hvilken av de foreslåtte modellene som er best egnet for etterforskingen i disse sakene.
Samlet sett finner departementet, på bakgrunn av høringsrunden, at det bør opprettes en sentralisert ordning for etterforsking av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten som bør organiseres i avdelinger etter geografisk prinsipp. Det foreslås at det nye organet gis navnet Spesialenheten for politisaker. Organet bør ha politimyndighet. Politimyndigheten bør tildeles etter nærmere bestemmelse av Justisdepartementet.
Komiteen mener det er viktig at den nye organiseringen sikrer en rettssikker og ensartet behandling av dem som vil anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Ordningen må videre ivareta rettssikkerheten til dem som blir beskyldt for ulovlige handlinger.
Komiteen ønsker å påpeke at det nye organet må sikre høy faglig kompetanse hos dem som skal utføre etterforskningen. Det er videre grunnleggende for å gi allmennheten tillit til etterforskningen i disse sakene at ordningen sikrer uavhengighet for organet som skal lede etterforskningen og avgjøre påtalespørsmålet. Dette innebærer at det må være nødvendig organisatorisk avstand mellom etterforsker og anmeldt embets- eller tjenestemann.
Komiteen støtter langt på vei
Regjeringens organisasjonsmodell, men mener det skal lovfestes at
etterforskningen av ansatte i politiet og påtalemyndigheten ledes av et
sentralt organ, og vil foreslå dette nedenfor. Enheten skal bestå av et
visst antall fast ansatte som vil forestå etterforskningen. Komiteen vil
derfor foreslå følgende:
« Straffeprosessloven § 67 sjette ledd første punktum skal lyde:
I saker som gjelder anmeldelse av
embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha
begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskningen foretas og
ledes av et eget sentralt organ etter nærmere fastsatte regler.«
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, går videre inn for at det
forskriftsfestes at det ved behov kan opprettes regionale enheter som kan
bistå med etterforskning, og at de ansatte i disse enhetene er sikret
uavhengighet til politi og påtalevirksomhet. Den foreslåtte karantenetid
tiltres, dog slik at dette gjelder for dem som rekrutteres fra annen type
virksomhet enn politiet. Flertallet foreslår etter dette følgende:
« Straffeprosessloven § 67 nytt syvende ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at det etableres
regionale kontorer underlagt den sentrale enheten hvor de som utøver
etterforsking er ansatt i etterforskingsenheten og uavhengig fra politi- og
påtalemyndigheten. »
Komiteen tar til etterretning at det
nye organet gis navnet Spesialenheten for politisaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SEFOs organisering også tidligere har vært diskutert, blant annet som følge av et privat forslag fra representanten fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil, nå som da, hevde at et landsdekkende sentralt organ vil være den beste måten å organisere den nye enheten på. Disse medlemmer vil vise til at dette også er i tråd med Politiets Fellesforbunds ønske om organisering.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
»Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. »