Innst.O.nr.43 (2003-2004)
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag til lov om midlertidig lov
om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS
Vedlegg 8. Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden
til kommunalkomiteen, datert 9. desember 2003
Ot.prp.nr.5
(2003-2004) om Statskonsult
Jeg viser til kommunalkomiteens høring
i går og den anmodning som der kom. Jeg uttalte bl.a.:
| « Når
det gjelder hvorvidt de ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult har rett og
plikt til å følge med over til aksjeselskapet, har det ikke i konklusjonene vært
noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg legger til grunn at de ansatte
har rett til å følge sin egen jobb over til selskapet, men at de ikke har plikt.
|
| Ansatte
som velger å bli igjen i forvaltningsorganet Statskonsult, vil bli oppsagt ettersom
arbeidet faller bort. |
| Ved
slike oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes en passende
stilling til vedkommende i virksomheten før oppsigelse foretas. Virksomheten,
forvaltningsorganet Statskonsult, eksisterer imidlertid ikke etter omdanningstidspunktet,
slik at dette ikke er aktuelt. |
| De
oppsagte vil få full lønn i oppsigelsestiden, og vil ikke ha arbeidsplikt etter
omdanningstidspunktet. |
| Tjenestemenn
i staten som sies opp pga at deres arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett
i staten, og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser.
|
| Det
er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for å få ventelønn. I vår sammenheng
er det vilkåret om at det må være vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid som
har blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelingen har ikke uttalt seg om dette
spørsmålet. |
| Jeg
vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad fra den enkelte,
avgjør om vedkommende skal tilstås ventelønn. Det er derfor verken mulig eller
riktig av meg, å avgjøre søknader på forhånd, på vegne av Aetat. Tvert i mot,
vil jeg presisere overfor etaten at den skal vurdere dette individuelt. Jeg synes
imidlertid at det er riktig å gi de som eventuelt søker om ventelønn, en mulighet
til en realistisk oppfatning av sin egen situasjon. |
| Alle
ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult vil få tilbud om jobb i selskapet.
Etter min oppfatning vil det å følge sin egen jobb over i et statseid aksjeselskap,
normalt være høvelig arbeid i tjenestemannslovens forstand. Det er dette vi har
gitt uttrykk for i odelstingsproposisjonen. Aetat skal imidlertid, som sagt,
foreta en individuell vurdering av hver søknad. » |
Jeg viser videre til brev av 08.12.03
fra Kommunalkomiteen, hvor det stilles ytterligere spørsmål vedrørende
Ot.prp.nr.5
(2003-2004).
Komiteen viser til at jeg under
høringen 08.12.03 skal ha lagt en annen fortolkning av følgende setning i
nevnte proposisjon til grunn: « Retten til ventelønn vil falle bort i og med
at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om høvelig
arbeid. »
Ved en rekke tidligere lover om
videreføring av ventelønn og fortrinnsrett ved utskilling av statlig
virksomhet, er lovtekst med samme materielle innhold benyttet. Det vises
bl.a til
Ot.prp.nr.93
(2000-2001)) om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle
televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg), hvor det
fremkommer følgende i pkt 3, første avsnitt:
| « De
arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid i statsaksjeselskapet, kommer
i en spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§
9 og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett til ny statsstilling
i inntil ett år, jf tjml. § 13. Retten til ventelønn vil falle bort i og med
at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid. »
|
Tilsvarende ordlyd ble brukt i
følgende Ot.prp:
Etter det jeg vet har ikke Stortinget
hatt innsigelser til denne omtalen tidligere.
Det som ikke er beskrevet, verken i
Ot.prp. nr. 5, eller tidligere vedtatte lover om dette, er den
saksbehandlingsprosedyre som finner sted ved søknad om ventelønn. Så vidt
jeg vet har Stortinget heller ikke hatt merknader til dette.
Da formuleringen det er tale om har
vært brukt av flere regjeringer i ulike lovforslag over en lang tidsperiode,
skal jeg avstå fra å anta noe om hvilken begrunnelse som er gitt for
formuleringen i tidligere saker. Slik den er inntatt i Ot.prp. nr. 5, gir
den min beste bedømmelse av konsekvensene etter fullført saksbehandling ved
å takke nei til ny jobb i aksjeselskapet. Den er ikke ment å gi uttrykk for
at den som eventuelt takker nei til ny jobb i aksjeselskapet, ikke skal få
sin søknad behandlet individuelt.
Jeg vil ut fra dette presisere at jeg
ikke legger til grunn noen annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden
har gitt uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis klargjørende måte
nå er blitt utdypet.
Når det gjelder Utredningsinstruksen,
viser jeg til at denne er en del av regjeringens interne bestemmelser. Jeg
kan imidlertid, uavhengig av dette, opplyse følgende om behandlingen av
saken:
Når det gjelder spørsmålet om
tilknytningsform som er til behandling i Familie-, Kultur- og
Administrasjonskomiteen, ble ulike modeller presisert i notatet « Det
forvaltningspolitiske støtteapparatet ». Notatet ble sendt på foreleggelse
til departementene. En arbeidsgruppe mellom Arbeids- og
administrasjonsdepartementet, og de omstillingstillitsvalgte i
hovedsammenslutningene, har drøftet ulike modeller, herunder
aksjeselskapsformen. De omstillingstillitsvalgte har så igjen hatt møter
med de lokale tillitsvalgte i Statskonsult. Spørsmålet om fortrinnsrett og
ventelønn ble ikke eksplisitt tatt opp i denne prosessen, da det under ulike
regjeringer gjennom en årrekke har etablert seg en praksis med å lage
midlertidige lover som sikrer ansatte som følger med over i statlig eide
aksjeselskap, fortrinnsrett og ventelønnsrettigheter for en periode etter
tjenestemannsloven.
Når det gjelder spørsmålet om høring
forut for fremleggelsen av Ot.prp. nr. 5, midlertidig lov om fortrinnsrett
og ventelønn for de ansatte i Statskonsult, finner jeg det riktig å
presisere hva proposisjonen dreier seg om, nemlig å gi rettigheter til de
ansatte i Statskonsult AS, rettigheter de ellers ikke ville ha.
Lovforslaget handler altså ikke om å ta rettigheter fra noen. Når
proposisjonen ikke ble sendt på alminnelig høring var det fordi de berørte
arbeidstakerne via sine tillitsvalgte hadde fått uttalt seg. Proposisjonen
ble forøvrig forelagt berørte departement, og forelagt Lovavdelingen for en
lovteknisk gjennomgang som bekreftet fra Lovavdelingen i høringen 8.12.03.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon
