| |
Jeg viser til brev av 21. november i år i forbindelse med komiteens behandling av Ot.prp.nr.6 (2003-2004), der komiteen bl.a ønsker en oversikt over hvilke land som pr. 1.5.2004 har straff som mulig sanksjon i sin konkurranselov og en oversikt pr. samme dato over mulighetene for kontradiksjon for tiltalte, særlig mht. tilgang til kopi av beslaglagt materiale.
En uttømmende oversikt i forbindelse med de spørsmålene komiteen stiller, forutsetter omfattende informasjonsinnhenting og inngående studier av både eksisterende konkurranselovgivning og prosesslovgivning i alle EØS- og OECD-land, samt eventuelle forslag til nye regler som vil tre i kraft på det aktuelle tidspunkt. Jeg utelukker likevel ikke at det kan la seg gjøre å gi komiteen en mer fullstendig oversikt på et senere tidspunkt enn 1. desember dersom det skulle være ønskelig.
Jeg formidler imidlertid uansett den informasjon som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. De nedenstående opplysninger og vedlagte oversikter på engelsk antas å gi komiteen et noe bedre faktagrunnlag som utgangspunkt for spørsmål under høringen i Stortinget 1. desember 2003. Jeg har begrenset meg til å gi en oversikt over eksisterende regler om sanksjonsformer og en oversikt over hvilke land som gir adgang til å beslaglegge originaldokumenter samt hvilke land der det bare kan tas med kopier.
Informasjonene er dels basert på
opplysninger fra Kommisjonen, dels på oversikter utarbeidet av det
europeiske nettverket av nasjonale konkurransemyndigheter og dels på en
oversikt over nasjonal kartellovgivning i « Global Competition Review » for
2003.
Spørsmål 1:
Hvilke land har straff som mulig sanksjon i sin konkurranselov, og i hvilke tilfeller er det mulig å bruke straff?
Som bakgrunn for mitt svar gir jeg først en kort oversikt over det forslaget som er lagt fram i Ot.prp. nr. 6.1 proposisjonen foreslås i § 29 en administrativ reaksjon, overtredelsesgebyr, overfor foretak som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbudene i loven eller vedtak i medhold av loven. Reaksjonen betegnes som administrativ fordi den ilegges ved vedtak av en administrativ myndighet, Konkurransetilsynet. Etter min mening må imidlertid et overtredelsesgebyr anses som straff etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 6. Personer kan ikke ilegges overtredelsesgebyr. Videre foreslås det i § 30 formell straff i form av bøter eller fengsel for foretak eller personer som forsettelig eller grovt uaktsomt overtrer nærmere fastsatte forbud i loven eller vedtak i medhold av loven. Det er etter denne bestemmelsen ikke straffbart å overtre forbudet i § 11 om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling.
Det er mange forhold som har betydning for hvordan en stat utformer sitt sanksjonssystem. Et viktig forhold er blant annet hvordan rettssystemet mer generelt er utformet. Det er også tilfelle for Norge, hvor utgangspunktet er at de alvorligste former for økonomisk kriminalitet er belagt med både personstraff og foretaksstraff. Videre har mange land, på samme måte som Norge, særegenheter basert på egen vurdering av hva som er straffverdig eller ikke. Det vil derfor være vanskelig å gi en oversikt over reaksjonssystemene i andre land som kan brukes til en meningsfull sammenlikning mellom landene.
Med dette forbeholdet og med det
forbehold at opplysningene baseres på annenhånds informasjon har følgende
land adgang til disse former for sanksjon:
Administrative bøter (noen land har slike bøter også for individer)
Australia, Belgia, Brasil, Chile,
Finland, Hellas, Irland, Japan, Kypros, Latvia, Litauen, Nederland, New
Zealand, Polen, Portugal, Tsjekkia, Tyskland, Slovakia, Slovenia, Spania,
Sverige, Sør-Afrika, Ungarn, USA, Østerrike.
Foretaksstraff
Brasil, Estland, Irland, Japan, Malta,
Slovakia, Slovenia, USA, Østerrike.
Personstraff
Brasil, Canada, Chile, Estland,
Frankrike, Hellas (med begrensninger), Irland, Italia (i helt spesielle
saker knyttet til boikott), Japan, Kypros, Luxembourg, Slovakia, Slovenia,
Storbritannia, Sveits (med begrensninger), Tyskland (samarbeid om anbud),
USA, Østerrike.
Spørsmål 2:
Komiteen ønsker en kort oversikt over tiltaltes stilling i de ulike land (Spesielt i forhold til kontradiksjonsprinsippet) - og særlig at det utdypes hvilken tilgang tiltalte har til kopi av det beslaglagte materialet?
Kontradiktoriske rettigheter er en grunnleggende del av både forvaltningsretten og strafferetten. Disse rettighetene inneholder mange elementer som inntrer på ulike stadier i saksbehandlingen. I forholdet til forslaget til ny konkurranselov har diskusjonen særlig vært knyttet til om Konkurransetilsynet ved bevissikring skal kunne ta med originaldokumenter uten å la den kontrollert beholde kopier, eller om den kontrollert skal ha rett til slike kopier. Jeg konsentrer derfor besvarelsen om dette spørsmålet.
I forslaget til ny konkurranselov har Konkurransetilsynet anledning til å ta med originaler uten å etterlate kopier til den undersøkte. Dette er begrunnet i hensyn til effektiviteten i etterforskningen. Ved beslag av originaldokumenter ivaretas den kontrollertes behov for dokumentene ved at originaldokumenter returneres straks Konkurransetilsynet ikke lenger trenger dem, eller det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen eller tredjemann. Et avslag på en begjæring om å få adgang til sakens dokumenter kan bringes inn for retten. Spørsmålet er således ikke om det skal gis adgang til kontradiksjon ved at den kontrollerte skal få innsyn i beslaglagte dokumenter, men når slikt innsyn skal gis.
Materialet jeg har funnet om andre land, gir lite informasjon om den kontrollerte har krav på å få kopi av beslag eller ikke. Dette vil særskilt være aktuelt der myndighetene har adgang til å ta med originaler. Det finnes i det hele tatt bare sparsomme opplysninger vedrørende adgangen til partsinnsyn som grunnlag for kontradiksjon. Der partsoffentlighet på etterforskningsstadiet er omtalt er dette bare knyttet til siste fase i etterforskningen, nemlig når myndighetene har kommet frem til at det har skjedd en overtredelse og varsler enten ved anmeldelse eller ved vedtak om sanksjon.
Mitt materiale er ikke tilstrekkelig
detaljert til å kunne si noe sikkert om i hvor stor grad det er gitt rom for
kontradiksjon på de øvrige stadier i en prosess fra mistanke om overtredelse
og frem til en eventuell tiltalebeslutning og påtalebegjæring. Rettighetene
til den kontrollerte vil, som nevnt foran, variere etter hvilket trinn i
saken man befinner seg på og om vedkommende individ eller foretak kan sies å
være mistenkt/siktet. I den grad de enkelte land er folkerettslige
forpliktet (der FNs menneskerettskonvensjon og Den Europeiske
menneskerettskonvensjon er ratifisert) setter imidlertid disse
forpliktelsene et minstekrav til mistenktes rettigheter.
Følgende land gir konkurransemyndighetene rett til å ta med originalen:
Canada, Danmark, Irland (kan beholdes
opp til 6 mnd., evt. lengre v/avgjørelse av domstol), Japan, New Zealand,
Polen, Portugal, (trolig) Spania (« copy and seize »), Sveits (men ransakings-
og beslagsretten ikke brukt. Sterkere hjemler vurderes i øyeblikket),
Storbritannia (originalene kan beholdes inntil 3 mnd.), Sør-Afrika,
Tyskland, USA, Østerrike (noe usikkert- beslagsretten omfatter antakelig
også originaler).
Følgende land gir konkurransemyndighetene rett til bare å ta med kopier:
Australia (og/eller gjøre utdrag), Brasil, Finland, Italia, Nederland (inkluderer speil-kopiering av dataservere), Sverige (og/eller gjøre utdrag), Tsjekkia, Østerrike.
For flere land gjelder begrensninger i
det materialet som kan tas med, enten som original eller kopi. Dette
gjelder som i Norge f.eks. advokatkorrespondanse, men også andre
opplysninger kan være unntatt gjennom generelle regler utenom
konkurranselovgivningen.
Mer om Storbritannia, Sverige, Danmark og EU/EØS
Storbritannia
Storbritannia vedtok 7. november 2002 en ny lov som innførte straffesanksjoner for personer som deltar i karteller. Straffebestemmelsen gjelder karteller som driver prissamarbeid, markedsdeling og anbudssamarbeid. Det er kun horisontale avtaler som vil bli omfattet og ikke vertikale avtaler. Maksimumsstraffen er satt til 5 år. For øvrig kan foretak ilegges administrative bøter.
Det er lagt vekt på at karteller er
skadelig for forbrukerne og økonomien generelt og at bøtenivå overfor de som
deltar i et kartell må ha tilstrekkelig preventiv effekt.
Dokumenter
Hovedregelen er at Office of Fair
Trading kan ta med kopier av dokumenter, men under spesielle omstendigheter
kan det tas originaler som kan beholdes i inntil 3 måneder.
Danmark
Foretaksstraff
Med mindre det kan ilegges høyere straff etter annen lovgivning, er det bøtestraff for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser. Det gjelder bl.a overtredelse av forbudene mot konkurransebegrensende avtaler og misbruk av dominerende stilling, manglende etterlevelse av påbud om opphør og overtredelse av vilkår. Straffereglene er underlagt offentlig påtale, men en sak starter normalt etter anmodning fra Konkurrencestyrelsen. Det ble 6. juni 2002 foretatt endringer i konkurranseloven med sikte på å øke bøtenivået.
Det er ikke adgang til administrative
bøter.
Dokumenter
Konkurrencestyrelsen kan etter
« retskendelse » og mot behørig legitimasjon på stedet gjøre seg kjent med og ta
kopi av dokumenter. I særlige situasjoner kan Konkurrence-styrelsen ta med
opplysninger eller lagringsmediet for opplysninger for kopiering. I
tilfelle skal materialet returneres tilbake senest tre hverdager etter at
kontrollundersøkelsen fant sted. Fristen kan forlenges i særlige tilfeller.
Sverige
Konkurranseskadeavgift
Overtredelser av forbudsbestemmelsene i konkurranseloven ble avkriminalisert i 1993. Begrunnelsen var at straffesanksjoner ikke ble ansett som nødvendige i tillegg til den nye sanksjonen « konkurransskadeavgift », som er en sivilrettslig reaksjonsform.
Stockholms tingsrätt kan treffe
beslutning om at et foretak skal betale konkurrens-skadeavgift dersom
foretaket eller noen som handler på foretakets vegne forsettlig eller
uaktsomt har overtrådt forbudene eller tilsidesatt vedtatte vilkår.
Dokumenter
Når Konkurrensverket gjennomfører en
undersøkelse har verket rett til å ta kopi av eller gjøre utdrag fra
bokførings- og forretningsdokumenter.
EU/EØS
Administrative bøter
Både ved brudd på bestemmelser om
tilsyn med foretakssammenslutninger og brudd på forbudsbestemmelsene er
sanksjonen administrative bøter overfor foretak. Bøtenivået er noe
forskjellig, avhengig av hvilke regler som er overtrådt.
Dokumenter
Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan kan, evt. med bistand av nasjonale konkurransemyndigheter, ta med kopier av dokumenter.