| |
Justisdepartementet legger frem forslag til endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret som ledd i omorganiseringen av Sivilforsvaret og opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det foreslås enkelte endringer i benevnelsen på Sivilforsvarets enheter som følge av omorganiseringen av etaten. I tillegg er det behov for å foreta en navneendring som følge av opprettelsen av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Sivilforsvarsloven regulerer blant annet den lokale organiseringen av Sivilforsvaret. I henhold til lovens § 8 utgjør hvert politidistrikt en sivilforsvarskrets der politimesteren er kretssjef. Loven åpner imidlertid for at departementet kan bestemme at et politidistrikt helt eller delvis skal legges til en annen sivilforsvarskrets.
Ved kongelig resolusjon 10. november 2000 nedsatte regjeringen Stoltenberg et utvalg for å gjennomgå landets operative rednings- og beredskapsressurser. Utvalget fikk blant annet som mandat å gi anbefalinger om hvordan Sivilforsvarets oppgaver og ansvar burde ivaretas i fremtiden. I utvalgets rapport, NOU 2001:31 Når ulykken er ute, ble det anbefalt at staten benytter vernepliktige mannskaper som forsterkning for de ordinære rednings- og beredskapsressurser, med tilsvarende oppgaver i fred som i krig. Utvalget var imidlertid delt i sin oppfatning om hvordan disse forsterkningene burde organiseres. Utvalgets rapport ble sendt på bred høring og i høringen var det også delte oppfatninger om hvorvidt et fremtidig sivilforsvar burde forankres i politiet eller om en annen løsning burde velges.
I St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet ga regjeringen uttrykk for at den ved sin vurdering av Sivilforsvarets organisatoriske forankring hadde lagt noe større vekt på behovet for et forsterkningsapparat for krig og større kriser enn utvalget tok utgangspunkt i. Sivilforsvaret skal følgelig videreføres og videreutvikles med utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje. Meldingen la opp til at Sivilforsvaret organiseres fylkesvis som en egen regional etat. St.meld. nr. 17 (2001-2002) gir bred omtale av utvalgets rapport og høringsrunden.
I Innst.S.nr.9 (2002-2003), jf St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet, sluttet komiteene seg i hovedsak til meldingens omtale og forslag. Dette innebærer at Sivilforsvaret organiseres som en egen etat inndelt fylkesvis med unntak av Nord-Norge, hvor Finnmark deles i to kretser og hvor Midtre-Hålogaland politidistrikt blir en egen krets. Politimestrene blir følgelig fritatt for sitt ansvar som kretssjefer i Sivilforsvaret. Det er behov for å endre lovens § 8 overensstemmende med dette.
Departementet foreslår også å endre loven slik at betegnelsen « krets » blir erstattet med « distrikt », og at betegnelsen på lederstillingene blir « distriktssjef » og ikke « kretssjef ».
Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som ble etablert den 1. september 2003. Som følge av dette er det behov for å endre direktoratsnavn i en bestemmelse i loven.
Departementet arbeider med forslag til en ny lov om Sivilforsvaret, jf St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Justisdepartementet.
Det gjøres oppmerksom på at lovforslaget i denne proposisjonen ikke har vært sendt ut på egen høring under henvisning til den omfattende prosessen som ligger til grunn for forslaget, herunder høringen av NOU 2001:31 og Stortingets behandling av Innst.S.nr.9 (2002-2003).
I henhold til gjeldende § 4 annet ledd kan kretssjefen under sivilforsvarsberedskap helt eller delvis forby bruken av forsamlingslokaler eller andre lokaler tilgjengelige for allmennheten. Han kan også forby møter og tilstelninger på steder som i alminnelighet er tilgjengelig for allmennheten. Etter gjeldende ordning er det politimesteren som er kretssjef.
I den nye organiseringen av Sivilforsvaret som en egen etat med direkte styringslinje fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opphører dagens ordning med politimesteren som kretssjef for Sivilforsvaret. Sivilforsvaret skal organiseres i det departementet nå foreslår å kalle distrikter, og ledes av en distriktssjef.
Departementet foreslår imidlertid at hjemmelen i henhold til § 4 annet ledd fortsatt ligger hos politimesteren, da dette harmoniserer med den plikten politiet allerede har i henhold til § 7 i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet og forutsetningen om at Sivilforsvaret skal nyttes som forsterkning til nødetatene.
Ordet « almenheten » i bestemmelsens første og annet ledd foreslås samtidig justert til gjeldende språknorm, « allmennheten ».
Gjeldende lov foreskriver at hvert politidistrikt utgjør en sivilforsvarskrets der politimesteren er kretssjef. Sivilforsvaret vil i samsvar med Innst.S.nr.9 (2002-2003) inndeles i 20 fylkesvise distrikter med unntak av Nord-Norge, hvor Finnmark deles i to distrikt og hvor Midtre-Hålogaland politidistrikt blir et eget distrikt. Distriktet skal ledes av en egen leder. Politimesteren fritas for sitt ansvar som kretssjef.
For å synliggjøre den nye organiseringen foreslår departementet å kalle de nye enhetene distrikt fremfor kretser, og leder av distriktet for distriktssjef.
For å sikre en konsekvent begrepsbruk i loven foreslår departementet å endre begrepet sivilforsvarskretsen til sivilforsvarsdistriktet i første ledd og kretssjef til distriktssjef i bestemmelsens annet og tredje ledd, selv om disse leddene strengt tatt kunne vært opphevet som følge av at det lokale sivilforsvar er lagt ned. Departementet foreslår likevel å endre bestemmelsen fremfor å oppheve den, da en oppheving vil få innvirkninger på en rekke andre bestemmelser i loven, som det på bakgrunn av det pågående moderniseringsarbeidet med sivilforsvarsloven ikke er hensiktsmessig å endre nå.
Direktoratet for sivilt beredskap er fra 1. september 2003 en del av det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet foreslår å endre bestemmelsen overensstemmende med det nye etatsnavnet.
De økonomiske konsekvensene knyttet til omorganiseringen av Sivilforsvaret fremkommer av St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet. Her legges det til grunn en innsparingseffekt i størrelsesorden 10-15 mill. kroner ved å endre kretsstrukturen fra 40 til 18 kretser. Det kan imidlertid ventes en noe lavere innsparingseffekt som følge av at det totale antall kretser skal være 20 og ikke 18. De økonomiske konsekvensene i 2003 er beskrevet i Revidert nasjonalbudsjett 2003, jf St.prp. nr. 65 (2002-2003).
De administrative besparelsene for politiet ved at politimesteren fritas for sitt ansvar som kretssjef blir ikke overført til Sivilforsvaret. Det er lagt til grunn en overføring av 10 stillinger fra fylkesmannsembetene som følge av at fylkesmannen er fritatt for sitt administrative ansvar for Sivilforsvaret. Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Justisdepartementet.