| |
Jeg viser til brev av 24. mars d.å. der det bes om min uttalelse til Dok.nr.8:49 (2003-2004) Privat forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Gjermund Hagesæter om lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (Unntak fra eiendomsskatt for telekominstallasjoner).
Etter eigedomsskattelova vil kommunen kunne skrive ut eiendomsskatt på fast eiendom innenfor « klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang ». Uavhengig av om det finnes slike områder i kommunen vil den kunne pålegge eiendomsskatt på « verk og bruk ».
Eigedomsskattelova inneholder obligatoriske fritak for eiendomsskatt i § 5. Unntatt er eiendom i direkte statlig eie som tjener allmennyttige formål, samt kommunens egne eiendommer. Videre gir § 7 hjemmel for kommunestyret til å frita nærmere angitte typer eiendom for skatten. Dette gjelder blant annet eiendommer tilhørende institusjoner eller stiftelser med allmennyttig formål, bygninger med historisk verdi, gårds- og skogbrukseiendom og nyoppførte boligeiendommer.
Høyesterett avsa 23. januar 2002 dom i sak mellom Nesset kommune og Telenor Telecom Solutions AS. Høyesterett la her til grunn at selskapets anlegg med linjenett, kabelanlegg, linkstasjoner m.v. var å anse som « verk og bruk », og følgelig at kommunen hadde anledning til å skrive ut eiendomsskatt på disse. Dommen har medført at flere kommuner nå skriver ut, eller vil komme til å skrive ut eiendomsskatt på slike anlegg.
Regjeringen har i St.meld. nr. 29 (2003-2004) lagt frem sin skisse til endringer i skattesystemet, herunder endringer i eiendomsskatten. Her legges opp til endringer i eiendomsskatten som vil gi kommunene større handlingsrom og klarere regler for utskriving av eiendomsskatt. Det vil bli vurdert hvorvidt det bør være adgang for kommunene til å velge mellom å skrive ut eiendomsskatt på en eller flere av eiendomstypene bolig/fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom. Når kraftanlegg vurderes gjort til en egen kategori, har dette sammenheng med at disse står i en særstilling. Det vil imidlertid måtte vurderes nærmere hvorvidt disse skal inngå sammen med øvrig næringseiendom eller ikke.
Et slikt system som skisseres i meldingen vil gi kommunene flere valgmuligheter mht. utformingen av eiendomsskatten, for eksempel gjennom å unnta næringseiendom utenom kraftverk generelt. Dette innebærer imidlertid ikke at det åpnes adgang for fritak av bestemte typer eiendom i særskilte næringer eller bransjer.
Etter mitt syn vil det være uheldig å støtte en spesiell næring som telebransjen gjennom skattesystemet. Det kan også reises spørsmål om et slikt særskilt fritak som foreslås i Dok.nr.8:49 (2003-2004) vil være i strid med EØS-avtalens forbud mot ulovlig statstøtte. Departementet har ikke hatt mulighet til å utrede dette spørsmålet innenfor svarfristen til forslaget.
Det fremgår ikke av forslaget hvorvidt de anlegg som tenkes fritatt vil kunne tjene andre formål. Dersom anlegget har flere parallelle bruksmuligheter vil det kunne oppstå vanskelige avgrensningsproblemer dersom kun den ene typen bruk skal fritas.
I forslaget blir det anført at eiendomsskatten er begrunnet i hensynet til kompensasjon for kommunens utgifter til infrastruktur m.v., og at denne begrunnelsen ikke treffer i forhold til telekommunikasjonsanlegg. Jeg viser her til Høyesteretts fortolkning av eigedomsskattelova i den såkalte « Fana-dommen » ( Rt-1985-1339) . Høyesterett viste her til lovens forarbeider og slo fast at hensynet til slik kompensasjon ikke lenger er det eneste grunnlaget for eiendomsskatten. Hensynet til å skaffe kommunen inntekter generelt betyr i dag mer.
Videre er det i forslaget poengtert at « eiendomsskatten kommer på toppen av andre skatter og avgifter som bæres av virksomheter som investerer innenfor telemarkedet, samt teknologi- og markedsmessige usikkerheter. » Jeg kan ikke se at denne bransjen står i noen særstilling på dette punkt. Eiendomsskatt vil som driftsutgift i næring kunne føres til fradrag i alminnelig inntekt, jf skatteloven § 6-15.
På bakgrunn av det ovenstående vil jeg ikke anbefale forslaget i Dok.nr.8:49 (2003-2004).