Innst.O.nr.75 (2003-2004)

Innst.O.nr.75 (2003-2004)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer

Vedlegg. Brev fra olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 13. mai 2004

Vedrørende Ot.prp.nr.54 (2003-2004) Lov om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer

Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen av henholdsvis 10. og 11. mai d.å. vedrørende spørsmål i forbindelse med ovennevnte lovforslag.

Svar til brev av 10. mai:

1)	En heving av konsesjonsgrensen i industrikonsesjonsloven fra 1.000 til 4.000 naturhestekrefter innebærer at erverv av vannfall under 4.000 naturhestekrefter ikke vil være konsesjonspliktig. Erververen vil da ikke pålegges konsesjon med vilkår om hjemfall for fallrettighetene.

Samtidig legges det opp til at erverv av vannfall mellom 1.000 og 4.000 naturhestekrefter som allerede er konsesjonsbehandlet og underlagt konsesjon, fortsatt skal være konsesjonspliktige. Konsesjonsbestemte vilkår om hjemfall vil derfor i utgangspunktet videreføres.

Den gruppe vannfall som ikke vil underlegges konsesjon med vilkår om hjemfall vil etter dette være vannfall under 4.000 naturhestekrefter som ikke er konsesjonsbehandlet.

2)	Forslaget om at det ikke skal være en plikt å forelegge alle saker over 20.000 naturhestekrefter for Stortinget griper ikke inn i reglene om hjemfall. Vilkår om hjemfall vil bli fastsatt etter gjeldende lovverk uavhengig av om saken forelegges Stortinget eller ikke.

Samlet Plan ble sist rullert på begynnelsen av 1990-tallet (St.meld. nr. 60 (1991-1992)), og mange av prosjektene er det i dag ikke realistisk å gjennomføre i sin opprinnelige form. Stortinget har tidligere sluttet seg til regjeringens forslag om omlegging av Samlet Plan. Regjeringen tar i nærmeste fremtid sikte på å legge frem stortingsproposisjon om supplering av Verneplan for vassdrag. Av de 76 nye vassdragene som er vurdert vernet er det kun 15 vassdrag som ikke har prosjekter i Samlet Plan. På denne bakgrunn kan det derfor ikke nå gis noen realistisk angivelse av hvilke Samlet Plan prosjekter over 20.000 naturhestekrefter som det fortsatt kan bli aktuelt å bygge ut.

4)	I merknadene til de aktuelle bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven heter det blant annet (kapittel 7.2, side 19-20):

«Endringen har sin bakgrunn i ønsket om at mer kurante saker skal kunne unntas stortingsbehandling. Unntaket vil derfor ikke være aktuelt i saker hvor « betydelige interesser står mot hverandre ». Kontroversielle saker skal fortsatt forelegges Stortinget.

Unntaksadgangen er ment benyttet i saker som overstiger 20.000 naturhestekrefter, men som likevel ikke er omstridt. I praksis vil dette først og fremst gjelde saker om fornyelse av reguleringskonsesjoner og andre søknader om ny konsesjon for tidligere utbygde fall etter industrikonsesjonsloven. »

Lovforslaget legger til grunn at departementets adgang til å unnta saker fra Stortingsbehandling ikke kan benyttes i saker « der betydelige interesser står mot hverandre », slik at disse skal forelegges Stortinget før konsesjon blir gitt.

Det er gitt konsesjon for 75 kraftverk under 4.000 naturhestekrefter med en samlet produksjon på ca 1,7 TWh. Det må presiseres at offentlige eiere ikke trengte konsesjon etter industrikonsesjonsloven før 1969, slik at offentlig eide kraftverk fra før 1969, eller hvor offentlige eiere ervervet vannfallsrettighetene før 1969, ikke er med i oversikten.

6)	Det å fastslå et vannfalls naturhestekrefter en relativt omfattende beregning som foretas i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Det foreligger derfor ingen oversikt over hvor stor del av det resterende vannkraftpotensialet som utgjør vannfall under 4.000 naturhestekrefter.

Svar til brev av 11. mai:

Bakgrunnen for regjeringens forslag om å heve konsesjonsgrensen er å legge til rette for nye utbygginger av små vannkraftverk. I lovforslaget er det derfor lagt opp til at loven kun skal få virkning fremover i tid. Dette sikrer også etter Olje- og energidepartementets oppfatning et klart skjæringspunkt for hvilke erverv som skal omfattes av lovendringen.

Rettslig sett er det mulig å la loven også få anvendelse på vannfallsrettigheter mellom 1.000 og 4.000 naturhestekrefter hvor ervervet er under behandling hos konsesjonsmyndigheten når loven trer i kraft. Dette kompliseres likevel ved at også erverv av fall som det av forskjellige årsaker ikke er søkt om konsesjon for, må anses konsesjonsfrie. Lovteksten i proposisjonen må i så fall endres gjennom utforming av en overgangsbestemmelse. Konsesjonsmyndighetene må da stanse behandlingen av disse søknadene under henvisning til at ervervene er konsesjonsfrie. For alle disse typer erverver vil det ikke pålegges konsesjon med tilhørende vilkår.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon