| |
Ved lov 19. desember 2003 nr. 135 ble opptjeningstiden for å få rett til sykepenger utvidet fra to uker til fire uker med virkning fra 1. januar 2004.
Folketrygdloven § 8-24 omhandler retten til egenmelding. Ved en inkurie ble toukersfristen i bestemmelsens tredje ledd ikke utvidet til fire uker. Departementet foreslås at dette gjøres nå. Endringen, som foreslås å tre i kraft straks, har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth
Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald T
Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes,
og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, har merket seg at Regjeringen fremmer
forslag om å endre folketrygdloven § 8-24 tredje ledd slik at loven blir i
samsvar med det vedtak som stortingsflertallet fattet i forbindelse med
behandlingen av
Ot.prp.nr.10
(2003-2004) Del I. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti fattet i den forbindelse vedtak om at opptjeningstiden
for å kunne få rett til sykepenger ble utvidet fra to til fire uker.
Komiteen har merket seg at tidsfristen for opptjening av retten til
egenmelding ved en inkurie ikke samtidig ble endret tilsvarende. Endringen
er således å anse som lovteknisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partier ikke ønsket å utvide opptjeningsperioden for retten til å kunne motta sykepenger fra to til fire uker. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til følgende flertallsmerknad fra Innst.O.nr.28 (2003-2004) der det blant annet heter:
| « Flertallet anser at det fremlagte forslag bryter med avtalen som er inngått med arbeidslivets parter. Flertallet vil i tillegg vise til at forslaget om å gi personer med en løsere tilknytning til arbeidslivet en svakere trygghet ved sykefravær, vil kunne undergrave en politikk som har som mål å bekjempe fattigdom ». |
Til tross for denne til dels klare
merknaden valgte likevel Arbeiderpartiet, helt overraskende, å sørge for at
endringen fikk flertall.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett for 2004 foreslo å opprettholde gjeldende regler for
sykelønnsordningen, men fikk ikke gjennomslag for dette i budsjettforliket
med regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at staten i forbindelse med
intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har
forpliktet seg til ikke å endre sykelønnsordningen i avtaleperioden. Disse
medlemmer anser utvidelsen av opptjeningstiden for rett til sykepenger fra
to til fire uker som en innstramming i sykelønnsordningen, og disse partier
gikk derfor imot denne i endringen i forbindelse med behandlinga av
statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den begrunnelse Regjeringen ga i Ot.prp.nr.10 (2003-2004) for å utvide opptjeningstiden for rett til sykepenger fra to uker til fire uker:
| « For å målrette sykepengeordningen bedre mot personer som har en stabil tilknytning til arbeidslivet, foreslås det å øke opptjeningstiden fra to uker til fire uker. » |
| « Med bare to uker opptjeningstid, og med sykepengerettigheter i inntil tre måneders avbrekk fra arbeidet, omfattes også mange med svak og sporadisk tilknytning til arbeidslivet av sykepengeordningen. » |
Disse medlemmer mener dette må ses på som justeringer av kriteriene og ikke som en svekkelse av sykelønnsordningen. Disse medlemmer viser også til at sykepengeordningen er uendret med hensyn til full kompensasjon fra første sykedag. Disse medlemmer mener således at denne justeringen ikke bryter med avtalen om inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener også at dette er en fornuftig justering med tanke på de utfordringer det er pekt på i forhold til velferdsordninger som følge av EØS-utvidelsen. Disse medlemmer viser videre til at endringene antas samlet å medføre årlige besparelser for folketrygden på om lag 90 mill. kroner.