| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Torny Pedersen og Ola Røtvei, fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk
Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Ola T Heggem, viser til
at endring i kontantstøtteloven gjør at de personer som arbeider på den
norske kontinentalsokkelen får rett til kontantstøtte på samme måte som de
som arbeider på land.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at departementet ikke
ser noen grunn til å ha andre regler for kontantstøtte enn de som gjelder
for barnetrygden og at det vil være rimelig og rettferdig overfor de som
arbeider på sokkelen.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger for sine barn. Det er foreldrene som har hovedansvaret for sine barn, og som skal kunne velge hvilken omsorgsform som er best for dem.
Dette flertallet mener at småbarnsforeldre skal kunne velge et kvalitativt godt og variert barnehagetilbud eller andre omsorgsformer i kombinasjon med hel eller delvis kontantstøtte.
Dette flertallet har merket seg at i 2002 var det 74,6 % av barn i aldersgruppen 1-3 år som tok del i kontantstøtteordningen, noe som viser at det er en populær ordning.
Dette flertallet viser til behandlingen av St.meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten, hvor det ble slått fast at det er flertall for dagens kontantstøtteordning.
Dette flertallet mener det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring og at det utredes om rett til kontantstøtte i to år for adoptivbarn i førskolealder, uavhengig av aldersgrensen på tre år.
Dette flertallet har merket seg at departementet har satt i gang og gitt støtte til utdypende analyser av dataene fra Barnetilsynsundersøkelsen 2002, og at NOVA har fått i oppdrag å analysere de delene som omhandler barnetilsynsordninger og mødrenes og fedrenes yrkestilknytning.
Dette flertallet har også merket seg
at Statistisk sentralbyrå har fått støtte til to utdypende analyser. Den
ene dreier seg om kontantstøttens langsiktige konsekvenser for
småbarnsforeldres yrkesdeltakelse, og den andre om tid brukt til arbeid ute
og hjemme blant foreldrepar.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at Noreg ikkje har plikt til å gjere føresegnene i trygdedelen av EØS-avtalen gjeldande på den norske delen av kontinentalsokkelen, noko også Regjeringa legg til grunn i Ot.prp.nr.58 (2003-2004).
Desse medlemene viser til Innst.O.nr.51 (2000-2001), jf Ot.prp.nr.16 (2000-2001) der medlemene i sosialkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjekk imot å la føresegnene i trygdedelen av EØS-avtalen bli gjeldande på norsk sokkel ved å gjere endringar i folketrygdlova og barnetrygdlova.
Desse medlemene vil òg vise til Ot.prp.nr.16 (2000-2001) der det står følgjande:
| « Kontantstøtten er etter regjeringens syn av en slik karakter at det ikke er naturlig å åpne for at arbeidstakere på norsk sokkel som ikke er bosatt i Norge får slike rettigheter. » |
Desse medlemene går imot Regjeringa
sitt framlegg om ein ny lovregel i kontantstøttelova som vil gjere at
føresegnene i trygdedelen av EØS-avtalen blir gjeldande for personar som
arbeider på den norske kontinentalsokkelen.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet er imot kontantstøtteordningen, men mener allikevel at de
samme regler må gjelde for kontinentalsokkelen som på land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kontantstøtte ikke er en del av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis familiepolitikk. Disse medlemmer vil peke på at det ser ut til at kontantstøtten bare påvirker mødrenes adferd i forhold til arbeidslivet og ikke fedrenes. Resultatet på lengre sikt blir et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster hvor mor er hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser at ordningen fører til en svært liten økning i den tiden foreldre og barn får sammen. Kontantstøtten fører også til at utsatte barn og barn med minoritetsbakgrunn ikke får et barnehagetilbud fordi mange foreldre ikke har råd til å miste kontantstøtten. Barnehage gir disse barna et nødvendig omsorgstilbud ved siden av foreldrene og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at kontantstøtten virker som en bremsekloss i likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil peke på at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. I stedet viser tall fra Regjeringen selv at det er en vesentlig økning i foreldre som foretrekker barnehageplass framfor kontantstøtte for sine barn. Etter disse medlemmers syn er kontantstøtten med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått bremseklosser.
Disse medlemmer vil føre en
familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som
foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere
foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten vil
Sosialistisk Venstreparti bruke til mange andre viktige tiltak for barn og
unge og likestillingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil avvikle kontantstøtten og går imot Regjeringens forslag om en ny lovendring i kontantstøtteloven som skal eksportere kontantstøtte til EØS-området slik at personer som jobber på norsk sokkel skal få rett til kontantstøtte i samme utstrekning som personer som jobber på land.
Disse medlemmer viser til at kontantstøtten er et av de minst målrettede tiltak innenfor familiepolitikken, som mange småbarnsforeldre må velge bare fordi de ikke får tilbud om barnehageplass. Dette vises bl.a i Revidert nasjonalbudsjett for 2004, der det omdisponeres 200 mill. kroner fra barnehagedrift til kontantstøtte, fordi det så langt bare er bygget vel 2.400 nye småbarnsplasser for barn under 3 år, mens måltallet var 8.000 nye småbarnsplasser i 2004. Disse medlemmer ser det som helt meningsløst at det skal tilbys kontantstøtte til foreldre som har barn som aldri vil søke om barnehageplass for sine barn i Norge, fordi verken foreldre eller barn bor i Norge. Disse medlemmer peker på at den mye omtalte valgfriheten partiene som har vedtatt kontantstøtten bygger på gjelder et frivillig valg mellom kontantstøtte og barnehageplass. Mange foreldre i Norge har ingen barnehageplass å velge fordi det ennå ikke er full behovsdekning av barnehageplasser, og flertallet i denne saken vil gi foreldre i utlandet 3.600 norske kroner ekstra i måneden. Disse medlemmer understreker sterkt at dette ikke har med omsorg for barn eller foreldre å gjøre, men er en ren velvillighetsakt fra stortingsflertallet overfor EU-systemet gjennom å strekke EØS-avtalen ut over sine vedtatte rammer.