| |
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
I
lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven), gjøres følgende endringer:
§ 29 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c, e og f besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
Utlending som har arbeidstillatelse
eller oppholdstillatelse kan bare utvises dersom det straffbare forholdet
kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, eller dersom straffeloven §
228 første ledd, § 237, § 342 første ledd bokstav b eller c, § 352a, § 384
eller § 385 er overtrådt.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 30 annet ledd bokstav b skal lyde:
| b) | når
utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan
føre til fengselsstraff i to år eller mer, og dette er skjedd for
mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket.
Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som
nevnt, |
§ 42 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Utlending som har søkt asyl har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet. Dette gjelder likevel ikke der utlendingen klager over bare å ha fått tillatelse etter § 8 annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere unntak og gi nærmere regler til utfylling av første punktum, herunder også regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i første instans.
I saker om bortvisning, utvisning og
tilbakekall av tillatelse, har utlending rett til fritt rettsråd uten
behovsprøving. Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til §
29 første ledd bokstav b og c, § 30 annet ledd bokstav b og § 58 annet ledd
når det foreligger forhold som nevnt i femte punktum. I andre saker etter
loven har utlending rett til ytelser etter
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige
vilkårene er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring om å holde
rettslig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd,
skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket dekkes etter
lov om fri rettshjelp.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 13 første ledd lyde:
I saker etter utlendingsloven har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving som bestemt i utlendingsloven § 42 tredje og fjerde ledd. I saker om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft til forskjellig tid.
Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten.
Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612 av 19. juni 2003.
Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fatte vedtak om utvisning i de saker hvor brudd på straffeloven krever en rettskraftig avgjørelse i form av endelig dom ved domstolene.
Stortinget ber Regjeringen om å sette
av økte ressurser knyttet til tilbudet om individuell veiledning relatert
til saker som kan inkludere kjønnsrelatert forfølgelse.
| Oslo, i kommunalkomiteen,
den 7. juni 2004 |
| Magnhild Meltveit Kleppa | Signe Øye |
| leder | ordfører |