| |
Det fremmes i dokumentet følgende
forslag:
I
lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv.
(pasientskadeloven) gjøres følgende endring:
§ 18 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Søksmål etter første ledd første
punktum reises mot den ansvarlige etter § 6 eller dennes forsikringsgiver
etter § 8.
Denne lov trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at en endring i pasientskadeloven § 18 fjerde ledd første punktum trådte i kraft 1. januar 2004. Endringen innebærer at når en pasient velger å gå til søksmål, må pasienten saksøke Pasientskadenemnda for å få rett til erstatning etter pasientskadeloven. Da pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, var Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som ansvarlig for erstatningen, prosessmotpart. Forslagsstillerne mener at loven av hensyn til pasienten bør tilbakeføres slik den var da den trådte i kraft 1. januar 2003.
Det vises til at etter den midlertidige ordningen som gjaldt før 1. januar 2003, måtte pasienten bevise overfor retten at Pasientskadenemndas vedtak var ugyldig, og retten kunne deretter ta stilling til pasientens erstatningskrav. Under utarbeidelse av pasientskadeloven foretok man for å styrke pasientens rettigheter en endring slik at det fra loven trådte i kraft 1. januar 2003 var pasientens krav som skulle prøves. Etter at pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, sto domstolene som følge av dette friere i sin behandling av pasientens erstatningskrav enn de tidligere gjorde idet de fritt kunne prøve alle sider av kravet.
Forslagsstillerne mener at det ved endringen som trådte i kraft 1. januar 2004, hvor det er Pasientskadenemnda som skal saksøkes, ikke lenger er noen logisk sammenheng mellom forarbeider, lovtekst og hvem som skal saksøkes, og det foreslås at § 18 fjerde ledd første punktum endres tilbake slik det lød før 1. januar 2004, og slik at pasienten ved søksmål kan forholde seg til NPE som prosessmotpart og erstatningsansvarlig.
Det framholdes at slik bestemmelsen lyder i dag, har pasienten mistet nærhet og forståelse for sitt krav under behandling i domstolen, og at fokus er dreid fra det opprinnelige erstatningskravet til en vurdering av innholdet i klageinstansens vedtak.
Forslagsstillerne mener at loven slik den lyder fra 1. januar 2004 i tillegg har skapt et kunstig skille mellom offentlige og private helseforetak fordi pasienter i offentlige helseforetak ikke får møte den erstatningsansvarlige (NPE) i retten, mens pasienter i private helseforetak får møte den erstatningsansvarlige (forsikringsselskapet) i en rettslig prosess.