Innst.O.nr.13 (2004-2005)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringar i lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting

2. Komiteens merknader

Innledende merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at Regjeringen har lagt fram forslag om lov om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting (medieeierskapslova). Komiteen registrerer at loven og lovendringen er relatert til fusjonskontroll med norsk mediesektor. Medietilsynet har oppgaven med å drive denne kontrollen.

       Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår å lovfeste en del begrensninger på eierskap i media, og samtidig øke den nasjonale grensen på eierskap i medier fra dagens nivå på 1/3 til 40 %. På regionalt nivå ønsker Regjeringen å erstatte den skjønnsmessige inngrepshjemmelen med lovfesta regionale eierskapsgrenser på 60 % av det regionale dagspresseopplaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler Regjeringens syn om at eierskapsbegrensninger i media bidrar til å styrke ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.

       Komiteen har registrert at flere høringskilder peker på at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom mangfold i medieeierskapet og fravær av ensretting i media. Likeledes er det heller ikke noen nødvendig sammenheng mellom fravær av mangfold i medieeierskapet og ensretting. Komiteen har videre registrert at mange høringsuttalelser peker på at norske medieeiere er profesjonelle eiere og at det er betryggende og institusjonalisert avstand mellom eierutøvelsen og redaksjonene. Komiteen viser til Ot.prp.nr.30 (1996-1997) hvor det bl.a heter om eierskap i media at

       Komiteen deler mange av disse synspunktene. Komiteen vil likevel peke på at eierskap spiller en direkte og sentral rolle gjennom at det er styrene i de enkelte bedriftene som ansetter redaktøren. Videre vil komiteen vise til at Stortinget ved behandlingen av konkurranseloven har pekt på at konkurranse som ett av flere virkemidler kan gi bedre bruk av samfunnets ressurser. Komiteen er derfor av den oppfatning at for å sikre mangfold og økonomisk utvikling i media er konkurranse viktig.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i tillegg til uheldige erfaringer fra land hvor enkeltpersoners dominans i det private medieeierskapet har blitt for stor. I overskuelig fremtid er dette ikke en aktuell situasjon for norsk medievirkelighet. Disse medlemmer vil likevel ut i fra føre-var-prinsippet hevde at et lovverk med klare eierskapsbegrensninger i media i dag vil være med på å bidra til å bevare og styrke mediemangfoldet, ytringsfriheten og de reelle ytringsmuligheter også i inn fremtiden.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker som eksempel å peke på Søndre Buskerud, hvor Orkla eier de fleste lokalavisene, regionavis, internettportal, lokal-tv og nærradio. En slik eierkonsentrasjon vil kunne medføre problemer mht. meningsmangfold og mulighet for ytring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at dagens mediemarked er dominert av NRK, tre store avishus som har vokst til mediekonglomerater samt Telenor. Det utenlandske eierskapet er økende.

       Flertallet viser til at i avismarkedet dominerer Schibsted-konsernet med rundt 31 %, mens A-pressen og Orkla har omtrent 16 % hver. Største eier i Schibsted er Tinius-stiftelsen. A-pressen eies av APR Media Holding, tidligere fagbevegelsens Investeringsselskap, som nå eies 45 % av Telenor. LO eier også 45 % av APR, og har dermed som Telenor rundt 7,5 % av avismarkedet. Fritt Ord eier de resterende 10 % i APR. Største enkelteier i Orkla er Folketrygdfondet (12 %), og Folketrygdfondet er også en stor eier i Schibsted (8 %). NRK er dominerende på fjernsyn, med 41 % av markedet. Schibsted, A-pressen og danske Egmont eier en tredjedel hver av TV2, som har 30 % av det norske TV-markedet. TV2 eier også 49,3 % av TVNorge, som har 10 % av fjernsynsmarkedet, mens 50,7 % eies av svenske SBC Broadcasting, som også eier TV3. Innen radio er NRK dominerende (54 %), etterfulgt av P4 (27 %) og storbynærradioen Radio1 (5 %). Største eier i P4 er svenske MTG, mens Radio1 er eid av amerikanske SBS - et Luxemburg-registrert selskap med hovedsakelig amerikanske eiere. TV2 eier 2 % av radiomarkedet, med 34 % eierskap i Kanal 24 og 1,1 % i P4.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen i Sem-erklæringen fremhevet at Samarbeidsregjeringen ville arbeide for størst mulig etableringsfrihet i medienæringen for å sikre mangfold og konkurranse i mediene, samt at overvåkingen av konkurransen i mediesektoren burde overlates til Konkurransetilsynet. Dette er ikke fulgt opp i forslaget til endringer i medieeierskapsloven. Lovens virkeområde er foreslått utvidet, og det legges opp til en terskel for nasjonalt eierskap for et medium på 40 %, samtidig som lovens terskel i enkelte tilfeller i praksis senkes gjennom regulering av krysseierskap og multimedieeierskap.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en ny konkurranselov ( Innst.O.nr.50 (2003-2004)) som innfører forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av markedsmakt. Forbudene dekker all næringsvirksomhet, også i mediesektoren. Virkemidlene som foreslås i medieeierskapsloven er av nøyaktig samme type som de som er vedtatt i konkurranseloven. Disse medlemmer merker seg likevel at Konkurransetilsynet uttaler i sin høringsuttalelse til det nye lovforslaget at konkurranseloven ikke alene kan sikre mediemangfold og ytringsfrihet.

       Disse medlemmer merker seg at en rekke av høringsinstansene til lovforslaget har fremhevet at lovforslaget vil føre til det motsatte av mangfold og konkurranse, nemlig forvitring. Samtidig har flere, deriblant Norsk Redaktørforening, påpekt at det viktigste tiltak for bevaring av mangfold i mediene er en styrking av prinsippene i Redaktørplakaten.

       Disse medlemmer viser til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i Innst.S.nr.270 (2003-2004) bad Regjeringen utarbeide og fremme for Stortinget et lovforslag om lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten. Dette vil være et effektivt og fremtidsrettet rettslig vern av den redaksjonelle frihet, også i forhold til utenlandsk eide mediebedrifter i Norge, der andre tradisjoner enn de norske kan prege eierskapet. Videre vil det heller ikke svekke de økonomiske mulighetene for fortsatt norsk eierskap og kontroll i mediebransjen.

       Disse medlemmer legger derfor til grunn at hensynene til mediemangfold og ytringsfrihet bedre ivaretas gjennom lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten og en regulering av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren på lik linje med andre sektorer. Dette gjør det unødvendig å opprettholde en egen medieeierskapslov. Det er vanskelig å se behovet for at to ulike forvaltningsorgan skal kunne gripe inn mot samme transaksjoner og samarbeid med samme type virkemiddel. Dette er ikke god bruk av samfunnets ressurser.

       Disse medlemmer viser til at konkurransemyndighetene har lang erfaring med arbeid i forhold til ulike sektorer, inklusive mediesektoren, og er godt rustet for oppfølgning av samarbeid og strukturendringer i mediesektoren. Disse medlemmer mener derfor at Medieeierskapstilsynet - eller den aktuelle delen av det nye Medietilsynet - således blir overflødig.

       Disse medlemmer mener at det ikke er behov for nasjonale eierskapsbegrensninger ut over det som Konkurransetilsynet setter.

       Disse medlemmer registrerer at Fremskrittspartiets primære syn ikke ser ut til å vinne frem hos de andre partiene i denne innstillingen. Disse medlemmer vil derfor, når Fremskrittspartiets forslag har falt, slutte seg til de forslag til vedtak som går mest i retning av en liberalisering av lovverket. Dette er i hovedtrekk forslagene fra regjeringspartiene.

Det lokale nivået

       Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår å oppheve hjemmelen til å gripe inn mot eierkonsentrasjoner med begrunnelsen i at lokale markeder er små, som i praksis gir få muligheter til eiervariasjon.

       Komiteen registrerer at Regjeringen ikke legger opp til å presisere hva som skal forstås med « lokalt » nivå, men at det er opp til Kongen å fastsette medieregionene i forskrift.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at eierskapsbegrensninger på lokalt nivå ikke er foreslått. Flertallet mener derfor at noen nærmere presisering av det lokale nivået ikke er nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringen foreslår å oppheve hjemmelen til å gripe inn mot eierkonsentrasjoner med begrunnelse i at lokale markeder er små, som i praksis gir få muligheter til eiervariasjon. Det er verdt å merke seg at fravær av lokal regulering som for eksempel i Søndre Buskerud har ført til at Orkla har tilnærmet eiermonopol i alle markeder, noe som også påvirker annonsemarkedet. Disse medlemmer støtter likevel forslaget om ikke å gripe inn med eierskapsbegrensninger på lokalt nivå, men fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget innen to år med en synliggjøring av medieutviklingen på lokalt nivå innenfor de fire mediemarkedene avis, tv, radio og elektroniske medier. »

Det regionale nivået

       Komiteen registrerer at på regionalt nivå går Regjeringen inn for å erstatte den skjønnsmessige inngrepshjemmelen med lovfesta regionale eierskapsgrenser, på 60 % av det regionale dagspresseopplaget. Regjeringen foreslår ikke eierskapsbegrensninger for kringkasting.

       Komiteen registrerer at Regjeringen ikke legger opp til å presisere hva som skal forstås med « regionalt » nivå, men at det er opp til Kongen å fastsette medieregionene i forskrift.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til departementets redegjørelse i proposisjonen der hovedprinsippene for den regionale inndelingen fremgår. Flertallet mener spørsmålet om inndelingen i regioner krever nærmere vurderinger av hvordan mediemarkedene fungerer i de ulike deler av landet, dessuten at det fremtidige regelverket bør være fleksibelt i forhold til fremtidige endringer i medielandskapet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener derfor den beste løsningen er at Kongen får fullmakt til nærmere å fastsette forskrifter på området.

       Dette flertallet vil understreke viktigheten av å ivareta medieområdets vekstmuligheter og forretningsmessige utvikling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det skal legges til grunn at regionene må være vesentlig større enn dagens fylker. Definisjonen av regionene må videre ta hensyn til dens økonomiske bærekraft for mediemangfold og ikke virke konkurransevridende regionene imellom eller mellom regionale og nasjonale medier.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag som går inn for å erstatte den skjønnsmessige inngrepshjemmelen med en lovfestet regional eierskapsgrense på 60 % på det regionale dagspresseopplaget. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke foreslår eierskapsbegrensninger for kringkasting på regionalt nivå.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget innen to år med en evaluering av konsekvensene av innføring av den regionale inndelingen på 60 %, og om dette har virket etter Regjeringens intensjon. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om eierskapsbegrensning i kringkasting på regionalt og nasjonalt nivå. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader. Disse medlemmer legger til grunn at i det tilfelle at man skal operere med regionale inndelinger vil dette normalt være vesentlig større enn fylker. På dette punkt støtter altså disse medlemmer komitéflertallets merknader subsidiært.

Det nasjonale nivået

       Komiteen registrerer Regjeringens intensjon om minst tre uavhengige, private mediehus i Norge av hensyn til konkurransen, og at Regjeringen på denne bakgrunn foreslår en rekke lovendringer for å oppnå dette.

Heving av grensa for eierskap i enkeltmedier fra 1/3 til 40 %

       Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å heve grensa for tillatt eierskap fra 1/3 til 40 % innenfor de individuelle markedene for dagspresse, fjernsyn og radio. Komiteen registrerer at NRK er regnet med i markedet for fjernsyn og radio.

       Komiteen vil vise til at høringsinstanser har uttalt at det kan være usikkerhet knyttet til målinger av hva som er faktiske markedsandeler. I den grad dette medfører riktighet ber komiteen Regjeringen initiere et arbeid som har som mål å etablere målemetoder for markedsandeler i de ulike mediene som også bransjen selv mener er akseptable.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at hensynet til ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud ikke krever den foreslåtte endringa i eierbegrensningene fra 1/3 til 40 %, og støtter derfor ikke Regjeringens forslag, men ønsker beholdt dagens nivå på 1/3.

       Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil heve grensen for tillatt eierskap fra 1/3 til 40 %. Innfor de individuelle markedene for dagspresse, fjernsyn og radio. Disse blir regnet som uavhengige markeder. Disse medlemmer vil opprettholde den nasjonale begrensningen på 1/3 innenfor de individuelle markedene for dagspresse, fjernsyn og radio.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov 13. juni 1997 nr. 53 om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting gjøres følgende endringer:

Ny § 10 bokstav a, b og c skal lyde:

Nasjonale eierskapsbegrensninger

       Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at en eierskapsbegrensning på 40 % av det nasjonale markedet ivaretar de behov man i dag har for å tilfredsstille lovens målsettinger. Disse medlemmer vil peke på at eierskapsbegrensninger er reelle inngrep i forhold til medienæringen, og at begrensningene derfor ikke må ha et unødvendig stort omfang. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag om en nasjonalt basert eierskapsbegrensning på 40 %

       Disse medlemmer vil også peke på at mediebedriftene i tillegg til eierskapsloven også vil være underlagt konkurranselovens bestemmelser. Disse medlemmer vil understreke at det i årene som kommer vil være viktig å høste erfaringer i forhold til hvordan disse to regelverkene praktisk sett vil fungere i forhold til hverandre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader.

Krysseierskap

       Komiteen viser til at det foreslås lovfestet en grense på krysseierskap mellom store selskap til 10 %. Dette betyr at foretak som har mer enn 10 % av et marked kan ikke deleie et foretak som inngår i en annen gruppe som har mer enn 10 % av et marked, enten det er radio, presse eller fjernsyn.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag, og peker på at krysseierskap kan være med på å svekke oppfatninga om uavhengige mediehus.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag eksisterer et slikt krysseierskap som med den nye loven vil forbys. Disse medlemmer peker i den anledning på at dette krysseierskapet synes å være begrunnet ut i fra rene finansielle hensyn, og at det derfor ikke medfører noen strategisk endring for disse selskapene å selge seg ned.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Regjeringen vil lovfeste en grense på 10 % på krysseierskap mellom store selskaper. Det betyr at foretak som har mer enn 10 % av et marked kan ikke deleie et foretak som inngår i en annen gruppe som har mer enn 10 % av et marked, enten det er radio, presse eller fjernsyn. Dette vil sikre de tre store mediekonsernene i det norske mediemarkedet. Det vil også hindre en mulig sammenslåing og eller at en kjøper opp den andre. Disse medlemmer ser dette som positivt for ytringsfriheten og mangfoldet og støtter forslaget om en 10 % grense på krysseierskap.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer også følgende forsalg:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i egnet form for å synliggjøre på hvilken måte 10 %-grense på krysseierskap har fungert etter Stortingets intensjon. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om krysseierskap på 10 % også skal omfatte tv og elektroniske medier. »

Regler om multimediekonsentrasjon

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår egne regler om multimediekonsentrasjon på nasjonalt nivå, i form av en trappetrinnskala der grensene settes lavere jo flere markeder aktøren har eierinteresser i. Regjeringen skriver at

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag.

       Flertallet vil legge til grunn at en betydelig eierstilling oppnås når en aktør overskrider grensene i begge/alle markedene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at Regjeringen foreslår egne regler om multimediekonsentrasjon på nasjonalt nivå, i form av en trappetrinnskala der grensene settes lavere jo flere markeder aktørene har eierinteresser i. For eierskap i to markeder blir grensene satt til 30 % og 20 %. For eierskap i tre markeder blir grensene satt til 20, 20 og 20 %

       Disse medlemmer har merket seg, at i dagens medieeierskapslov er det ikke klart regulert eierkonsentrasjon i flere mediemarkeder og slik disse medlemmer ser det vil en slik trappetrinnskala være en eierskapsbegrensning som vil regulere multimedieeierskap.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter dette forslaget og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av virkningen av innføringen av trappetrinnsreguleringen på nasjonalt nivå av multimediekonsentrasjon. »

Elektroniske medium

       Komiteen registrerer at Regjeringen ønsker å utvide lovens virkeområde til også å gjelde elektroniske medium, selv om det foreløpig ikke er grunnlag for å utvide inngrepshjemmelen til å omfatte oppkjøp i slike medier eller til å fastsette egne eierskapsgrenser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Regjeringen ønsker å utvide lovens virkeområde til også å gjelde elektroniske medier. Det er ifølge Regjeringen ikke noe grunnlag for å utvide inngrepshjemmelen til å omfatte oppkjøp i slike medier eller fastsette egne eierskapsgrenser.

       Etter disse medlemmers syn vil det være naturlig å komme frem til en eierskapsbegrensning som også omfatter elektroniske medier. Det er på dette markedet vi ser en sterk tilvekst av publikum, og det er også her det forventes en ytterligere styrking av brukere.

       Det er også en sterk vekst av andelen annonsemarked som er inne på Internett. Disse medlemmer vil påpeke at når det digitale bakkenettet kommer, vil det åpne for nett-tjenester ved hjelp av tv-apparatet. Ut fra denne bakgrunn ønsker disse medlemmer at det skal etableres eierskapsbegrensninger innfor elektroniske medier og se det i sammenheng med innføring av digitalt bakkenett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om utviklingen av elektroniske medier på alle nivåer (lokalt, regionalt, nasjonalt) og utarbeide forslag om eierskapsregulering også sett i forhold til innføringen av digitalt bakkenett. »

Redaksjonelt samarbeid

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet fremmer forslag om å utvide medieeierskapsloven til å gjelde samarbeidsavtaler som er egnet til å gi en avtalepart tilsvarende påvirkning over det redaksjonelle produktet som et oppkjøp.

       Flertallet vil presisere at samarbeidsavtaler ikke er erverv. En inngripen i samarbeidsavtaler vil kunne gripe inn i redaktørens enerett til å bestemme innholdet. Dersom samarbeidsavtaler imidlertid brukes for å omgå ervervssituasjoner, vil dette rammes av loven.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine innledende merknader.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget til Regjeringen som vil hindre samarbeidsavtaler som vil kunne virke like begrensende på mediemangfoldet og konkurranse, som felles eierskap.

Anke

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at behandlingen av klager over vedtak fattet av Medieeierskapstilsynet legges til en uavhengig og selvstendig nemnd. Flertallet vil i denne sammenheng fremholde det viktige prinsipielle hensyn at mediene skal ha en uavhengig stilling i forhold til myndighetene. Hensynet til lovens formål og til ytringsfrihetens vilkår generelt tilsier derfor at Kongen ikke bør være klageinstans.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det bør eksistere en politisk sikkerhetsventil, og foreslår på denne bakgrunn at Kongen er rett ankeinstans for tilsynets avgjørelser.

       Disse medlemmer ser at det skal være en klagenemnd dersom Medietilsynet ikke anvender lovens inngrepsfulle makt i § 9. Etter disse medlemmers oppfattelse bør det også være en mulighet for en politisk sikkerhetsventil ved at Kongen i statsråd er ankeinstans for tilsynets avgjørelser, men at dette kun må gjelde forhold av stor prinsipiell karakter som har samfunnsmessig betydning.

       Dette kan være problematisk i forhold til at medias rolle skal være uavhengig av myndighetene og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om på hvilken måte Kongen i statsråd kan være en klageinstans ved prinsipielle spørsmål som har stor samfunnsmessig betydning, uten at en slik ankemulighet skal komme i konflikt med medienes rolle som uavhengig av myndighetene. »

Vertikal integrasjon

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Regjeringen mener det ikke er noen grunn til å innføre en begrensning av en vertikal integrasjon med å utvide medieeierskapsloven til også å gjelde vertikal integrasjon. Disse medlemmer har tidligere vært skeptiske til at det ikke eksisterer noen regulering av en vertikal integrasjon. Det kan bety at en eier kan eie fra « bunn til topp » i alle ledd i produksjonen, og at en medieaktør dermed får stor innflytelse og makt. Disse medlemmer vil at det skal skje en utarbeidelse av medieeierskapsloven som også skal gjelde vertikal integrasjon og eierskap, slik at ikke noen aktører kan holde andre aktører ute ved å favorisere egne produksjoner/innhold. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om på hvilken måte en regulering av vertikal integrasjon best skal kunne gjennomføres for å sikre et mangfold av aktører tilgang til mediemarkedet. »