Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.O.nr.17 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.)

oversikt første forrige neste

9. Forslagets økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Sammendrag

Forslag i proposisjonens kapittel 3 - anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

       I EU-kommisjonens forslag til forordning om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder av 13. februar 2001 (COM/2001/0080 final), er konsekvensene for næringslivet av forordningen beskrevet slik:

       « All EU companies traded in a EU regulated market as well as all EU companies preparing a listing on such a market will be required to prepare, at the latest by 2005, their consolidated accounts in accordance with adopted international accounting standards. Member States will have the faculty to extend this requirement to non-traded companies and for producing individual accounts.
       There are at present around 7000 companies listed on EU regulated markets, 275 of which already apply IAS.
       [...]
       To meet in practice the requirements of the proposal, companies concerned will have to start either preparing consolidated financial statements or retreating them according to adopted IAS already in 2003 and 2004 so as to be in a position in 2005 to present IAS compliant consolidated financial statements for that financial year as well as for the two previous financial years to meet the comparability requirement imposed both by the Accounting Directives and IAS norms.
       It is expected that this proposal should be adopted by Council and Parliament at the latest in 2002. This will provide the accounting profession as well as companies with the necessary transition period to prepare themselves before 2005.
       Costs for companies will mainly be costs of training, as their accountants will need to familiarise themselves with a sophisticated set of accounting rules. The same applies to the accounting profession.
       [...]
       Adoption of uniform, high quality financial reporting rules in EU capital markets will greatly enhance the comparability and transparency of financial information, thereby increasing the efficiency of the markets and reducing the cost of capital for companies. »

       Regnskapslovutvalget uttaler følgende om økonomiske og administrative konsekvenser av gjennomføring av IFRS-forordningen (utredningen pkt. 22.2):

       « EU-forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandardene er en del av EUs politiske målsetning om å skape bedre rammebetingelser for et integrert, effektivt kapitalmarked i EU og EØS-området. Forordningen er ment å gi bedre kvalitet på årsregnskapene og sikre en høyere grad av sammenlignbarhet mellom regnskaper i hele det indre markedet. Investorer skal ikke bare kunne sammenligne et selskaps årsregnskaper gjennom flere år for å påvise tendenser i dens finansielle situasjon og resultater, men skal også kunne sammenligne forskjellige selskapers årsregnskaper med henblikk på en evaluering av deres relative finansielle situasjon og resultat, uavhengig av hvilket land innen EU/EØS-området selskapet er hjemmehørende i. Dette forventes å gi økt konkurranse og øke graden av fri bevegelse av kapital over landegrensene, og antas å bidra til at kapitalmarkedene fungerer mer effektivt, med lavere transaksjonskostnader og reduserte kapitalkostnader for selskapene som resultat.
       Som nevnt innledningsvis vil børsnoterte foretak som må utarbeide konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS kunne få til dels betydelige kostnader samt administrative byrder knyttet til omlegging av regnskapssystemene og tilgang til kompetanse. Kostnadene forbundet med utarbeidelsen av de årlige konsernregnskapene forventes å øke. Dette vil gjelde også for foretak som ikke er forpliktet til å avlegge regnskaper i henhold til IAS/IFRS, men som vil benytte seg av adgangen til å gjøre dette helt eller delvis. Foretak som er datterselskaper i børsnoterte konsern vil enten måtte følge IAS/IFRS i så stor grad som mulig, eller omarbeide tall for bruk i konsernregnskap. Uansett hvilken metode som velges, vil dette medføre økte kostnader ved regnskapsavleggelsen både i form av systeminvesteringer, kostnader til kompetansehevende tiltak samt andre administrative meromkostninger. [...]
       Forordningen om bruk av internasjonale regnskapsstandarder antas etter utvalgets oppfatning å medføre et forholdsvis omfattende opplæringsbehov ikke bare for private virksomheter, men også for offentlige myndigheter. Det er etter utvalgets syn vanskelig å anslå kostnadsomfanget knyttet til en slik omstilling og opplæring. »

       Departementet deler i hovedsak disse vurderingene og anser at de er dekkende for forslagene omtalt kapittel 3 i proposisjonen. Etter departementets vurdering vil nytteverdien for norske foretak og norske investorer av innføringen av et felles grunnlag for børsnoterte foretaks finansielle rapportering være større enn kostnadene for foretakene med å innføre og anvende internasjonale regnskapsstandarder.

Forslag i proposisjonens kapittel 4 - håndhevingsordning og klagenemnd

       Regnskapslovutvalget uttaler følgende om økonomiske konsekvenser av den foreslåtte håndhevingsordningen for børsnoterte foretaks finansielle rapportering:

       « For å sikre at alle børsnoterte selskaper i EU anvender de internasjonale regnskapsstandarder likt og konsekvent, er det nødvendig å redusere mulighetene for nasjonale variasjoner. Det er derfor forutsatt at håndhevingen av bruken av internasjonale regnskapsstandarder innen EØS-området skal skje i regi av et nasjonalt tilsynsorgan i hver enkelt medlemsstat. Utvalgets flertall foreslår at denne kontrollen legges til Oslo Børs under tilsyn av Kredittilsynet, et mindretall foreslår at Kredittilsynet selv skal utføre kontrollen. Denne håndheving av internasjonale regnskapsstandarder må uavhengig av hvilken løsning som velges forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte foretak. Basert på antatt omfang av en slik kontroll og den kontroll Oslo Børs utfører i dag, anslår utvalget at kostnadene til slik håndheving vil kunne gjennomføres innen en ramme på 5 mill. kroner årlig. Det kan bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere en slik håndhevingsordning. »

       Departementet deler i hovedsak disse vurderingene. Behovet for bevilgninger til håndhevingsordningen for børsnoterte foretaks finansielle rapportering vil bli nærmere vurdert i forbindelse med den budsjettmessige behandlingen av Kredittilsynet. Etter departementets vurdering vil håndhevingsordningen bidra til å øke nytteverdien for norske foretak og norske investorer av de børsnoterte foretakenes finansielle rapportering. Nytteverdien vurderes å være større enn kostnadene. Etter forslaget skal kostnadene ved håndhevingsordningen utlignes på de aktuelle børser og autoriserte markedsplasser. Per i dag er dette aktuelt for Oslo Børs. Det kan bli nødvendig for Børsen å øke sine noterings- og/eller medlemsavgifter for å dekke disse kostnadene.

       Departementet foreslår en adgang til å opprette en særskilt klagenemnd for behandling av enkeltvedtak under den foreslåtte håndhevingsordningen for børsnoterte foretaks finansielle rapportering og enkeltvedtak etter revisorloven. Departementet legger opp til å benytte denne adgangen. En slik klagenemnd vil medføre administrative konsekvenser for det offentlige i forbindelse med etablering og oppnevning. Det vil være et mål at klageordningen skal gi redusert behandlingstid sammenlignet med klagebehandling i departementet. Kostnadene med klagenemnden vil særlig bero på antallet enkeltvedtak, klagefrekvensen, omfanget av de enkelte klagene og godtgjørelsen til medlemmene av nemnden. Det er vanskelig å anslå nivået nærmere. Etter departementets vurdering vil kostnadene ved nemndbehandling være noe høyere enn ved klage til departementet. På den annen side skal klageordningen bidra til rask avgjørelse av klagesaker som typisk vil omfatte teknisk kompliserte regnskapsfaglige, revisjonsfaglige og juridiske vurderinger. Departementet anser at nytteverdien vil være større enn de noe økte kostnadene.

       Klagebehandling i nemnd vil etter forslaget medføre økte kostnader for de aktuelle børser/autoriserte markedsplasser og revisorer/revisjonsselskaper, samt ev. for klagerne. Etter forslaget skal kostnadene med klagenemnden dekkes av disse ved utligning av utgiftene på de aktuelle børser/autoriserte markedsplasser og revisorer/revisjonsselskaper, samt ev. gjennom å kreve gebyr fra klagerne.

Forslag i proposisjonens kapittel 5 til 9 - øvrige forslag

       Forslaget i proposisjonens kapittel 7 om økte beløpsgrenser som definerer små foretak, vil gjøre at flere regnskapspliktige kan benytte forenklingsmulighetene for små foretak i regnskapsloven, bl.a til å unnlate å utarbeide konsernregnskap. Informasjonsverdien av disse regnskapene kan imidlertid bli svekket. Etter departementets vurdering er kostnaden ved lavere informasjonsverdi akseptabel i forhold til forenklingsgevinsten.

       Forslagene i proposisjonens kapittel 5 om krav til å gi et rettvisende bilde, kapittel 6 om aksjebasert betaling og kapittel 8 om årsberetningen skal bidra til å øke informasjonsverdien av årsregnskapene og årsberetningene. Forslaget om aksjebasert betaling må forventes å medføre økte regnskapsmessige kostnader for de foretakene som har opsjonsordninger o.l. Det vil også kunne bli nødvendig å tilpasse regnskapssystemer for å kunne gjennomføre regnskapsføringen. Økte opplysningskrav etter de nevnte forslagene vil medføre visse kostnader og administrative konsekvenser for å fremskaffe nødvendig informasjon. Etter departementets vurdering forsvarer nytteverdien disse kostnadene.

9.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon