Innst.O.nr.33 (2004-2005)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven)

Komiteens merknader

Generelt

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S Enger, viser til St.meld. nr. 54 (2000-2001), St.meld. nr. 15 (2001-2002) og Innst.S.nr.240 (2001-2002), om et nasjonalt kvotesystem for perioden 2005 til 2007.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Norge etter Kyotoprotokollen vil være forpliktet til å sørge for at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn i 1990. Hensikten med lovforslaget er å innføre kvoteregulering som et nytt virkemiddel i forurensningspolitikken for å begrense utslippene av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Flertallet viser til at det foreslåtte kvotesystemet omfatter perioden 2005-2007 og er enig i betydningen av å få etablert et tidlig kvotesystem både med tanke på tiltak for å redusere klimagassutslippene, men også for å høste erfaring med kvotesystemet som sådan.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det legges opp til at det norske kvotesystemet skal knyttes opp mot EUs kvotesystem, og understreker betydningen dette har både for å sikre likeverdige konkurransebetingelser for norsk næringsliv samt at norske bedrifter skal kunne operere i et vesentlig bredere marked enn det norske ville utgjøre alene.

       Dette flertallet legger vekt på å få til en avklaring i forhold til EU så raskt som mulig når det gjelder koblingen av det norske kvotesystemet til det europeiske kvotemarkedet for perioden 2005-2007. Dette bør gjøres gjennom bilateral avtale om gjensidig anerkjennelse av hverandres kvoter.

       Dette flertallet har merket seg at Norge har tatt initiativ til forhandlinger om bilateral avtale gjennom et brev til Kommisjonen datert 9. september 2004. Flertallet vil understreke at det haster å komme i gang siden tidlig kvoteperiode går over en relativt kort tidsperiode.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at treforedlingsindustrien ikke er tatt med i kvotesystemet, fordi denne type industri betaler CO₂-avgift. Under høringen 16. november 2004 har flere tatt opp at også denne bransjen bør være med i kvotesystemet. Dette vil gjøre markedet for kvoter større. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av treforedlingsindustriens generelle rammebetingelser, herunder kvoter/CO₂-avgift, i forhold til sine europeiske konkurrenter i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Vurderingen bes gjort i samarbeid med industrien.

       Flertallet vil peke på at det tidlige kvotesystemet skal være gjeldende i perioden 2005-2007. Fra og med 2008 vil det internasjonale kvotesystemet bli satt i kraft. Flertallet vil understreke at fra 2008 vil Norge bli en del av det internasjonale kvotesystemet, og vil påpeke nødvendigheten av at norsk industri får samme konkurranseforhold som tilsvarende industri i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med.

       Flertallet viser til proposisjonens omtale av at det ved fastsettelsen av den samlede kvotemengden legges vekt på de teknologiske mulighetene de kvotepliktige har til å begrense utslippene, herunder kostnadene ved dette. Det vises også i denne sammenheng til brev til komiteen fra Hydro Polymers AS, datert 16. november 2004, vedrørende de såkalte crackerne. Flertallet forutsetter at Regjeringen vurderer de forhold som der omtales i forbindelse med fastsettingen av andelen gratiskvoter for de kvotepliktige.

       Flertallet viser til at det er lagt vekt på at de kvotepliktige aktørene innenfor det norske systemet skal kunne handle kvoter internasjonalt, i første omgang mot EU og gjennom bruk av Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er viktig for at norske bedrifter skal kunne operere i et vesentlig bredere marked enn det norske ville utgjøre alene. Flertallet er tilfreds med at Kyotoprotokollen vil tre i kraft 16. februar 2005. Dette tilsier også at det vil bli etablert et bredt internasjonalt kvotesystem under Kyotoprotokollen fra 2008 som det norske systemet skal kobles opp mot.

       Flertallet merker seg at det førende prinsipp i Regjeringens arbeid har vært Stortingets ønske om å utvikle detaljene i det tidlige kvotesystemet i dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene samtidig som systemet skulle være fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien. Videre har det vært et viktig prinsipp å unngå at virksomhet som ventes å være lønnsom med en internasjonal kvotepris i Kyotoperioden, nedlegges på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Flertallet er enig i denne tilnærmingen.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen i sin utforming av kvotesystemet har lagt vekt på at industriens relative konkurranseevne i forhold til EU ikke skal svekkes. Det er viktig at dette legges vekt på også i den videre utviklingen av virkemiddelbruken overfor industrien. I denne sammenheng må det understrekes at forutsigbarhet for næringsaktørene er viktig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den internasjonale situasjonen som ligger bak spørsmålet om drivhuseffekten, har endret seg på flere måter siden Stortinget vedtok innstillingen om kvotesystemet i juni 2002, både politisk og vitenskapelig. Nylig ble det publisert en rapport som dokumenterte at klimaendringene allerede kan observeres i Arktis og at endringene der skjer dobbelt så fort som i resten av verden. Miljøvernminister Hareide sa i en kommentar til rapporten 3. november 2004:

       Videre viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti til at EU nylig vedtok to direktiver om et kvotesystem i EU og bruken av Kyotomekanismene for perioden 2005 til 2012. Disse direktivene har direkte innflytelse på hvordan Norge skal innrette sitt kvotesystem, slik også Stortinget vedtok i 2002. Dessuten ratifiserte Russland Kyotoprotokollen høsten 2004, etter mange års press. Dette innebærer at protokollen trer i kraft tidlig i 2005, og som betyr at behovet for et velfungerende kvotesystem for Kyotoperioden 2008 til 2012 er stort. Et nasjonalt kvotesystem for perioden 2005 til 2007 som gir gode erfaringer for kvotepliktige aktører, er grunnleggende for at dette kan skje.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at det foreslåtte kvotesystem er vesentlig endret i forhold til systemet som ble vedtatt i 2002. Dette gjelder både omfang og ambisjoner. Disse medlemmer registrerer at endringene er gjort for å tilpasse det norske kvotesystemet til direktivet for handel med kvoter for klimagassutslipp i Det europeiske fellesskap ( 96/61/EF og 2003/87/EF ), samt resultater av en dialog med industrien.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dialogen med industrien har medført at basisåret 1990 er endret til et gjennomsnitt av perioden 1998 til 2001, samt at antall gasser er redusert fra alle seks drivhusgassene til bare CO₂. Følgen er at utslippene vil øke kraftig, og det foreslåtte kvotesystemet vil kun redusere disse økningene noe. Disse medlemmer mener at dette er i uoverensstemmelse med forliket som ble inngått mellom Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti.

       Norge er gjennom Kyotoprotokollen forpliktet til å vise demonstrerbar framgang innen 2005. Kvotesystemet kan representere en demonstrerbar framgang under forutsetning av at det er omfattende og ambisiøst. Disse medlemmer er derfor opptatt av å styrke systemet innenfor de rammene som situasjonen gir, i henhold til forliket fra 2002.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kvotesystemet skal bidra til at Norge overholder sine utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen. Dette innebærer at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i 1990. Disse medlemmer viser til at norske utslipp nå er nær 10 % høyere enn i 1990, og at det foreslåtte kvotesystemet kun vil redusere de totale utslippene med så lite som rundt 1 million tonn i løpet av hele perioden 2005 til 2007.

       Disse medlemmer viser videre til at ambisjonsnivået i kvotesystemet det var flertall for i 2002, var en 20 % reduksjon av utslippene i 1990 for utslippspliktige sektorer for perioden 2005 til 2007. Disse medlemmer mener det modererte systemet som Regjeringen foreslår i klimakvoteloven har et langt lavere ambisjonsnivå, og ønsker derfor å styrke dette. Disse medlemmer viser i den anledning til sine merknader om ambisjonsnivået senere i innstillingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om at Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte imot ratifiseringen av Kyotoprotokollen da den ble behandlet på Stortinget. Disse medlemmer stiller seg også avventende til de bastante konklusjonene fra politisk hold om at man opplever menneskeskapte klimaendringer på kloden.

       Disse medlemmer konstaterer derimot at forskermiljøene ikke er like samstemte i sin begrunnelse om hvorfor man opplever klimaendringer og hvilke tiltak verden må sette inn dersom man kan påvirke den. Mange forskningsmiljøer viser for eksempel til endringer i solaktiviteten som grunnlag for klimaendringer. Klimaendringer har unektelig vært en del av syklusene på jorden i tusener av år, men disse medlemmer foretrekker at man lærer enda mer om utfordringene før industrien må iverksette ekstremt kostbare tiltak med usikker miljøeffekt. Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte innføringen av et tidlig nasjonalt kvotesystem.

       Disse medlemmer registrerer Regjeringens påstander om at man ønsker å sikre prosessindustriens konkurranseevne og går inn for at utformingen av det norske kvotesystemet skal ligge nær opp til EUs kvotesystem. Man har blant annet tatt initiativ til forhandlinger med EU-kommisjonen for få i stand en bilateral avtale som sikrer at norske bedrifter vil kunne kjøpe og selge kvoter i EUs kvotemarked. Selv om PIL har hatt et etter sigende godt samarbeid med Regjeringen, så frykter hele næringslivet at Regjeringens valg av tilknytningsform er lite forutsigbar og en lite tilfredsstillende løsning for industrien.

       Disse medlemmer viser til de klare signaler som kom fra et samlet næringsliv under komitéhøringen 16. november 2004, der man understreket behovet for konkurransedyktige rammebetingelser overfor sine europeiske konkurrenter. Samtlige understreket at Norge bør ha likelydende kvotesystem som EU, noe som trolig oppnås best ved å implementere EUs kvotedirektiv. Det må derfor etter disse medlemmers mening være en forutsetning at et eventuelt norsk kvotesystem må være en del av et stort internasjonalt marked som ikke virker konkurransevridende for norsk industri.

       Disse medlemmer vil derfor stemme mot innføring av denne lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av såkalte klimagasser.

       Disse medlemmer vil foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et nasjonalt tidlig kvoteregime som er konkurransevridende for norsk industrivirksomhet. »

       « Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk industri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagasser som man har i andre land innen EØS-området. »

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere implementering av EUs kvotedirektiv og fremme sak om dette til Stortinget. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved behandling av Klimameldinga og tilleggsmeldinga til klimameldinga i 2002 gikk imot å etablere et særnorsk, smalt kvotesystem for perioden 2005-2007. Senterpartiet mente at det ville være mer hensiktsmessig å inngå avtaler med prosessindustrien i perioden før 2008. Dette ville gi større utslippsreduksjoner og bidra mer til teknologiutvikling. Et slikt system skulle gi 30 % reduksjon i forhold til utslippene i 1990.

       Dette medlem konstaterer at Regjeringen nå har valgt dels å inngå avtaler med industrien og dels å innføre et eget norsk tidlig kvotesystem.

       Dette medlem er tilfreds med at Miljøverndepartementet har hatt en nær dialog med industrien, og at Regjeringen på bakgrunn av denne dialogen og utviklingen av et kvotesystem i EU har funnet det nødvendig å foreslå flere endringer i forhold til det kvotesystemet som var skissert i Tilleggsmeldingen om klima.

       Dette medlem viser til at Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening (PIL) har kommet fram til et tospora system med klimavirkemidler for sektoren. Departementet og PIL har forhandla fram en overenskomst som omfatter om lag 15 % av Norges samlede klimagassutslipp, mens det foreslåtte kvotesystemet omfatter i underkant av 11 % av de samlede klimagassutslippene. I forståelse med Prosessindustriens Landsforening er det fastsatt utslippstak både for bedrifter som inngår i det tidlige kvotesystemet og for prosessindustri som faller utenfor dette kvotesystemet. Dette utslippstaket svarer til en nedgang i utslippene på 20 % sammenlignet med de faktiske utslippene i 1990.

       Dette medlem viser til at kombinasjonen av kvotesystem og overenskomst betyr at nesten alle norske klimagassutslipp vil bli omfatta av klimavirkemidler. Dette medlem vektlegger at et slikt tospora system fører til at en unngår utilsikta negative virkninger for prosessindustriens konkurranseevne, samtidig som de miljømessige resultatene er forventa å bli minst like gode som ved det kvotesystemet som var skissert i Tilleggsmeldingen om klima. Senterpartiet var i 2002 opptatt av at utslippskravene skulle utformes på en slik måte at de ikke skulle påskynde nedlegging eller utflagging av eksisterende prosessindustri. Det synes nå å bli ivaretatt.

       Dette medlem viser til at bygging av de tre gasskraftverkene som har fått konsesjon, medfører nye store klimagassutslipp. Hvis disse blir bygd uten CO₂-rensing, vil det være svært negativt for miljøet. Det vil også bli svært krevende å gjennomføre en vesentlig del av de norske klimaforpliktelsene med reduserte utslipp innenlands. Dette medlem mener det er rimelig at gasskraftverk blir omfatta av kvotesystemet, siden EUs kvotesystem omfatter gasskraftverk. Dette medlem er imidlertid uenig i at gasskraftverkene skal få tildelt kvoter gratis. Gasskraftverk er å regne for en ny sektor. Denne sektoren har ikke historiske utslipp å vise til, slik som prosessindustrien. Dette medlem mener at det ikke må legges opp til å bygge gasskraftverk med mindre energiutnyttingsgraden er høy og utslippene av klimagasser er minimale. For å oppnå dette mener dette medlem at gasskraftverk må henvises til å kjøpe utslippskvoter.

Lovens formål

       Komiteen viser til at formålet med klimakvoteloven er å begrense utslippene på en kostnadseffektiv måte, og at et effektivt kvotesystem gir god sikkerhet for at reduksjonsmålet nås til fastsatt tid. Myndighetene kan med et kvotesystem fastsette den totale utslippsmengden som skal tillates.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at noe av formålet med systemet og dets utforming var å unngå at virksomhet som ventes å være lønnsom med en internasjonal kvotepris i Kyotoperioden, nedlegges på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Flertallet peker på betydningen av at også den delen av norsk industri som ikke omfattes av systemet i den tidlige perioden også akkumulerer kunnskap og kompetanse innenfor bruk av kvotehandel. Dette vil forberede den delen av industrien som ikke er omfattet av kvotesystemet i 2005 til 2007 til en eventuell innlemming av et internasjonalt kvotesystem i Kyotoperioden 2008 til 2012.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til dette, men peker på at prinsippet kan undermineres dersom den totale mengden økes ved introduksjon av for eksempel nye aktører eller utvidet virksomhet.

Omfanget av kvotesystemet

       Komiteen merker seg at Regjeringen foreslår et kvotesystem som skal omfatte utslipp av CO₂ som ikke har CO₂-avgift og som ville fått kvoteplikt i henhold til EUs kvotedirektiv. Komiteen merker seg videre at departementet har sikret seg at den delen av industrien som ikke får kvoteplikt i denne omgang likevel forplikter seg til å redusere sine utslipp, gjennom en overenskomst.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at hensynet til norsk prosessindustris konkurranseevne tilsier at norske bedrifter innenfor bransjer som ikke er omfattet av direktivet, ikke bør inkluderes i kvotesystemet fra 2005-2007, siden konkurrerende industri i Europa ikke pålegges kvoteplikt. Flertallet viser videre til den forståelsen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens landsforening (PIL) som sikrer at den delen av prosessindustrien som ikke får kvoteplikt i denne omgang, også vil redusere klimagassutslippene innen utgangen av 2007. Dette gjelder blant annet fra aluminiums-, ferrolegerings-, karbon-, mineralgjødsels- og karbidindustri.

       De samlede klimagassutslippene fra eksisterende prosessbedrifter som er medlemmer i PIL, utenom gassraffinerier og anlegg for ilandføring av olje og gass, skal senest i 2007 være nede på et nivå som ikke overstiger 13,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg svaret fra departementet på spørsmål fra komiteen, hvor det pekes på at de såkalte « avtalebedriftene » skal underlegges de samme krav til rapportering og kontroll av sine utslipp som bedriftene som omfattes av kvotesystemet, samt sanksjonsmekanismer for å sikre at utslippsreduksjonene det er enighet om faktisk oppnås.

       Videre har disse medlemmer merket seg at departementet avventer utfallet av Stortingets behandling av forslag til klimakvotelov og den avgrensningen av kvotepliktige virksomheter som dette bygger på, før overenskomsten med PIL blir ytterligere formalisert. Disse medlemmer forventer derfor at departementet vil formalisere avtalen mellom MD og PIL når klimakvoteloven er ferdigbehandlet i Stortinget.

       Komiteen noterer seg at det foreslåtte kvotesystemet inkluderer utslipp fra gasskraftverk og annen bruk av gass for anlegg større enn 20 MW.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens forslag om at anlegg på mindre enn 20 MW ikke skal ha kvoteplikt, og argumentasjonen som beskrevet i departementets svar på spørsmål fra komiteen. Mengden utslipp kan imidlertid bli betraktelig. Disse medlemmer mener det er uheldig at slik bruk verken underlegges kvoteplikt eller avgift, og går derfor inn for at utslippene gis CO₂-avgift.

       Når det gjelder inkludering av gasskraftverk i kvotesystemet, viser komiteen til flertallsmerknaden fra 2002 som fastslo at gass til energibruk skulle omfattes av kvotesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser imidlertid også til merknaden som omtalte hvorvidt slik bruk skulle være omfattet av ordningen med kvoter tildelt vederlagsfritt. Gasskraft er å betrakte som en ny sektor. Å gi denne sektoren vederlagsfrie kvoter er å redusere integriteten av systemet på samme måte som det vil være å gi ut nye kvoter ved en utvidelse av en bedrifts virksomhet. Disse medlemmer registrerer imidlertid at Regjeringen ikke anser det som mulig å unnta gasskraftverk fra samlet tildelingsmengde, og dermed kreve kjøp av kvoter. Dette medfører etter disse medlemmers mening et svakere virkemiddel enn CO₂-avgift, som igjen kan muliggjøre bygging av gasskraftverk, noe disse medlemmer ikke ønsker. Disse medlemmer går derfor inn for at gasskraftverk holdes utenfor kvotesystemet og ilegges CO₂-avgift på nivå tilsvarende gasskraftverkene offshore.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at Regjeringen foreslår at utslipp som allerede har CO₂-avgift, ikke skal få kvoteplikt i perioden 2005-2007. De viktigste bransjene som dette omfatter er energianleggene på kontinentalsokkelen og treforedlingsindustrien, samt gasskraftverket på Snøhvit.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti minner i denne sammenheng om at en av hensiktene med det tidlige kvotesystemet var å gi viktige erfaringer med kvotehandel før Kyotoperioden 2008 til 2012. Bedrifter som ikke er inkludert i det tidlige kvotesystemet vil ikke innhente denne erfaringen, noe som vil kunne være problematisk dersom bedriften får kvoteplikt etter 2008.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen legger opp til at alle utslippskilder skal være dekket av frivillige avtaler, CO₂-avgift eller kvotehandel. Man har bestemt seg for å holde all avgiftsbelagt industri utenfor kvotehandel. PIL og resten av NHO-organisasjonene ønsker en bredest mulig deltakelse i kvotehandelen ved at norske avgiftsbelagte sektorer som faller inn under EUs kvotehandelsdirektiv, også fases inn i det norske systemet. For PIL er det viktig at treforedlingsindustrien tas inn i kvotehandelen. Med dagens forslag vil for eksempel Norske Skogs bedrifter i EU være omfattet av kvotehandel, mens de fire fabrikkene i Norge ikke er det. Det er en uheldig forskjellsbehandling som disse medlemmer tar sterkt avstand fra.

       Disse medlemmer viser videre til at oljeindustriens og treforedlingsindustriens ønsker om å inkluderes i kvotesystemet begrunnes blant annet med at kvotesystemet bør være bredest mulig, både for å sikre likviditet i kvotehandelen, men også fordi aktører antar at kvotehandel vil være det mest kostnadseffektive virkemiddel for å gjennomføre utslippsreduksjoner. Norsk sokkel er allerede meget miljøvennlig, selv om det kan gjøres betydelig reduksjoner i CO₂-utslipp, blant annet fra lokale gasskraftverk på plattformene. Ifølge OLF har norsk oljeindustri ca 1/3 CO₂-utslipp pr. produsert enhet olje i forhold til våre konkurrentland.

       Disse medlemmer viser til at Statoils CO₂-kostnader på norsk sokkel var 768 mill. kroner i 2003, mens Norsk Hydro brukte 351 mill. kroner. Prosjektsjef for kvotehandel i Statoil, Nina Koch, har i intervju med Dagens Næringsliv sagt at « Norge kan innfri sine forpliktelser i Kyotoprotokollen ved å inkludere offshoreinstallasjonene. Det gir mye mer miljø for pengene dersom et norsk system knyttes direkte opp til det europeiske kvotedirektivet. » Disse medlemmer er enige i disse betraktningene.

       Disse medlemmer viser til at den politiske motstand mot bygging av gasskraftverk i Norge i stor grad er begrunnet i CO₂-utslippene fra kraftproduksjonen. I det første utkastet til kvoteloven, som var ute på høring, ønsket Regjeringen å holde gasskraftverk utenfor kvotesystemet, mens man nå inkluderer gasskraftverkene som en del av kvotehandelssystemet. Regjeringen begrunner dette med at det norske kvotesystemet dermed blir mer i overensstemmelse med EUs kvotesystem, noe disse medlemmer mener er et skritt i riktig retning. Den politiske motstand kommer også til uttrykk gjennom leserbrev fra miljøvernminister Hareide, der det understrekes at Regjeringen fortsatt kan stille krav om CO₂-håndtering i medhold av forurensningsloven. Dette innebærer at Regjeringen fortsatt vil ha mulighet til aktivt å fremskynde etableringen av gasskraftverk med CO₂-håndtering gjennom bruk av forurensningsloven - eller, i realiteten stoppe enhver bygging av gasskraftverk. Dermed står man tilbake på utgangspunktet, hvor politikerne ønsker gasskraftverk med CO-håndtering, selv om slik teknologi ikke er ferdig utviklet kommersielt.

       Disse medlemmer tar avstand fra slike symbolpolitiske og kostbare virkemidler, og er følgelig imot særnorske krav til CO₂-håndtering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

« § 3 skal lyde:

       § 3 (utslipp som omfattes av denne loven)

       Loven gjelder utslipp av CO₂ i forbindelse med:

       Loven gjelder likevel ikke utslipp:

§ 8c skal lyde:

Ambisjonsnivået

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, minner om at kvotesystemet er ment som ett av flere virkemidler for å nå Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen, nemlig at norske klimagassutslipp i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn i 1990. Flertallet peker på at norske utslipp i dag er langt fra å nå dette målet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er så lite som 8 år til at målet skal være nådd. Dette betyr at innsatsen for å redusere utslippene må styrkes. Om ikke dette skjer kan Norge komme i en posisjon hvor vi må møte brorparten av våre forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen gjennom å kjøpe kvoter fra utlandet. Dette er i strid med både protokollen og erklært norsk politikk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av tilleggsmeldingen av Stortinget, og at PIL og Miljøverndepartementet siden den gang har tallfestet ambisjonsnivået i antall tonn, og på den måten tatt et vesentlig praktisk skritt videre. Dette innebærer en målsetting om at de samlede klimagassutslippene fra eksisterende prosessbedrifter som er medlemmer i PIL, utenom gassraffinerier og anlegg for ilandføring av olje og gass, senest i 2007 skal være nede på et nivå som ikke overstiger 13,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette svarer til en nedgang på 20 prosent sammenlignet med de faktiske utslippene i 1990, som forespeilet i tilleggsmeldingen om klima.

       Flertallet viser til at opplegget i tilleggsmeldingen om klima og den forståelsen med PIL som ligger til grunn for kvoteproposisjonen vil realisere det samme utslippsnivået i 2007. Flertallet viser til at det er samme ambisjonsnivået som legges til grunn, men at den praktiske forskjellen er at i tilleggsmeldingen skulle alt realiseres innenfor et kvotesystem, mens det nå vil realiseres gjennom en kombinasjon av kvotesystem og de forpliktelser PIL er villig til å ta på seg i henhold til forståelsen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at etter Regjeringens forslag vil kvotesystemet føre til en total reduksjon på noe over 1 million tonn CO₂ i løpet av de tre årene. I tillegg kommer reduksjonene i de ikke-kvotepliktige bedriftene, tilsvarende rundt det samme. Til sammen er dette langt mindre enn reduksjonene som følge av ambisjonsnivået Regjeringen og Sosialistisk Venstreparti var enige om i forbindelse med behandlingen av Regjeringens forslag til et kvotesystem våren 2002, og dermed ikke i samsvar med forliket.

       Disse medlemmer viser til at i Innst.S.nr.240 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen om Norsk klimapolitikk og om tilleggsmeldingen til Norsk klimapolitikk, var det flertall for Regjeringens forslag om at ambisjonsnivået - utgangspunktet for den samlede tildelingen - var en reduksjon på 20 % i forhold til utslippene i 1990. Som et minimum bør ambisjonsnivået i klimakvoteloven være tilsvarende dette. I klimakvotemeldingen vedlegg 3 (tabell 3.1 og 3.2) beregnes utslippene i 1990 til 17,167 millioner tonn. Dette betyr at når ambisjonsnivået fra Innst.S.nr.240 (2001-2002) skal legges til grunn, skal kvotesystemet pluss reduksjoner i ikke-kvotepliktige bedrifter være lik 3,433 millioner tonn. Vedlegg 4 (tabell 4.1) i den foreslåtte klimakvoteloven beregner reduksjonene i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor til å være 2,128 millioner tonn. Disse medlemmer mener derfor at det foreslåtte ambisjonsnivået må styrkes med 1,305 millioner tonn.

       Det finnes flere tiltak som kan gjennomføres i både den kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektoren, og som kan gjennomføres til meget lave kostnader. På den måten vil utslippene bli mindre og muligheten for å nå våre forpliktelser etter Kyotoprotokollen stige betraktelig. Disse medlemmer ser at dette innebærer en revisjon av overenskomsten mellom departementet og PIL, og mener dette bør skje i sammenheng med formalisering av overenskomstens status. Disse medlemmer ser ingen grunn til at en slik endring innebærer en forsinkelse av kvotesystemets start 1. januar 2005 ettersom kvotene først skal tildeles 15. mars 2005.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de tre planlagte gasskraftverkene er beregnet å gi nye utslipp på over 4 mill. tonn CO₂ per år. Dette medlem mener at dette er svært problematisk både for Norges klimaforpliktelser og for det globale miljøet. Dette medlem mener at teknologi for rensing og deponering av CO₂ må være på plass før disse gasskraftverkene blir bygd. Dette medlem ønsker å utvikle klimavirkemidler som medvirker til at rensing og deponering av CO₂ fra gasskraftverk blir realisert, og går derfor inn for at gasskraftverk skal henvises til å kjøpe kvoter i markedet. På denne måten stimuleres det til å bygge gasskraftverk med lavest mulig utslipp.

Forholdet til forurensningsloven

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at ingen kan drive kvotepliktig virksomhet uten å ha utslippstillatelse for sine klimagassutslipp, og viser til Regjeringens synspunkt om at det er hensiktsmessig å ha en helhetlig og samlet regulering i forurensningsloven av alle forurensende utslipp. Det understrekes at den ansvarlige for kvotepliktige utslipp av CO₂ vil få en tillatelse til utslipp av CO₂ så lenge vedkommende godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere sine utslipp på en tilfredsstillende måte. Hensynet til kostnadseffektivitet tilsier at det ikke settes grenseverdier for utslipp av CO₂ som må oppfylles av den enkelte bedrift.

       Flertallet viser til at det fremgår av lovproposisjonen at det imidlertid fortsatt vil være anledning til å stille energieffektivitetskrav og teknologikrav i en utslippstillatelse for å begrense utslipp av CO₂.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av at vi ikke innfører et virkemiddel for å bedre miljøet som innebærer en svekkelse av et annet. Forurensningsloven er et sentralt virkemiddel for å redusere miljøproblemene, og det er derfor viktig for disse medlemmer at loven ikke svekkes. Gjennom innføring av et nasjonalt kvotesystem er det klart at forurensningsloven ikke kan regulere størrelsen på utslipp fra enkeltaktører med kvoteplikt. Den totale mengden utslipp fra kvotepliktig sektor vil bestå av mengden kvoter staten utsteder til de kvotepliktige aktørene, aktørenes nettokjøp eller -salg av kvoter internasjonalt og kvoter fra prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen.

       Dette innebærer etter komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartis mening en reell svekkelse av forurensningsloven som miljøpolitisk virkemiddel, og er bakgrunnen for at disse medlemmer ønsker å holde eventuelle gasskraftverk utenfor klimakvoteloven og kvoteplikt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet minner imidlertid om at Regjeringens forslag åpner for at det med bakgrunn i forurensningsloven kan settes krav til teknologivalg samt utslipp av andre drivhusgasser som ikke er kvotepliktige. Dette representerer etter disse medlemmers mening en god mulighet til å regulere utslipp. Disse medlemmer viser til vedtak I fra Innst.S.nr.122 (1999-2000) (Energimeldingen):

       I og med iverksettelsen av et kvotesystem fra 1. januar 2005 gir dette mulighet til å stille strenge krav til blant annet teknologi.

       Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen benytter seg av denne muligheten, og at det blant annet vil bli stilt krav i konsesjon til eventuelle gasskraftverk om CO₂-deponering. Dette er en teknologi som finnes, brukes flere steder i verden, og som sådan er å betrakte som Best Tilgjengelig Teknologi, BAT. Disse medlemmer forventer også at Regjeringen setter tilsvarende krav til utslipp av andre gasser, først og fremst NOx.

       I lys av betydningen forurensningsloven har hatt for bekjempelse av miljøproblemer, inkludert kontroll av utslipp av drivhusgasser, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sikre at kvotesystemet ikke svekker forurensningsloven som miljøpolitisk virkemiddel. »

Bruk av Kyoto-mekanismene

       Komiteen viser til at Regjeringen vil anerkjenne kvoter utstedt i EU, samt på nærmere vilkår sertifiserte utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen til oppgjør i forhold til kvoteplikten i det norske systemet. Videre noterer komiteen seg at Regjeringen legger opp til å innføre tilsvarende regler for bruk av utslippsenheter fra Den grønne utviklingsmekanismen som EU har for sitt kvotesystem i 2005-2007.

       Komiteen viser for øvrig til proposisjonens omtale vedrørende bruk av Kyoto-mekanismene.

       I den forbindelse minner komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om at et flertall i Stortinget bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av det foreslåtte kvotesystemet i 2002, gikk inn for strenge krav knyttet til bruk av den grønne utviklingsmekanismen CDM, og siterer fra Innst.S.nr.240 (2001-2002):

       Dette dreide seg blant annet om at klimakvoter fra atomkraftverk i utlandet ikke skal kjennes gyldig i norsk klimaregnskap. Videre er disse medlemmer opptatt av at det samme kravet skal stilles når det gjelder skogreisingstiltak, som heller ikke bør kunne kjennes gyldig.

       Disse medlemmer viser videre til flertallets innstilling når det gjaldt generelle krav til bruk av CDM-kvoter. Det ene er kravet om addisjonalitet, at tiltakene skal føre til reelle målbare reduksjoner i forhold til hva som hadde skjedd i fravær av tiltakene. Det andre var kravet om bidrag til bærekraftig utvikling. Disse to kravene legger sterke føringer på hva slags prosjekter som skal kunne godkjennes. Videre ønsket flertallet at Kyoto-mekanismene var reelle verktøy for utvikling av ny fornybar energi. Derfor må det legges til rette for at norske kvotepliktige virksomheter gjennomfører tiltak under Kyoto-mekanismene som bidrar til dette. Disse medlemmer opprettholder disse synspunktene.

Samlet kvotemengde/tildeling av kvoter/ tildelingsmåte (gratis)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om at kvotemengden skal fastsettes med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelse til å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet er enig i at det legges vekt på kostnadene og de teknologiske mulighetene kvotepliktige har for å begrense utslipp av CO₂, og den betydningen dette har for potensialet for utslippsreduksjoner. Flertallet er videre opptatt av at det ikke skal oppstå stor forskjellsbehandling mellom virksomheter.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at Regjeringen anslår en tentitativ kvotemengde som svarer til ca 95 % av forventede kvotepliktige utslipp uten tiltak. Dette flertallet støtter Regjeringens forslag om at denne kvotemengden skal tildeles de kvotepliktige vederlagsfritt.

       Dette flertallet viser til at et eventuelt salg eller auksjonering av kvotene ville medført økte kostnader for de kvotepliktige virksomhetene og kommet i konflikt med prinsippet om å unngå eventuelle nedleggelser som ikke ville ha kommet som resultat av kvotesystemet for 2008-2012. Videre påpekes at vederlagsfri tildeling er i tråd med det systemet som EU legger opp til i dette tidlige kvotesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår at det i kvotesystemet settes et samlet tak for de kvotepliktiges utslipp av CO₂. Dette er en klar betingelse for systemets dynamikk. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at denne sentrale dynamikken beholdes, noe som forutsetter at den samlede kvotemengden ikke økes etter at den først er satt. I lovforslaget fra Regjeringen antydes det at mengden kvoter som blir utdelt i hovedsak vil være lik for alle de tre årene, men at det kan avvikes på grunnlag av for eksempel utvidelser i årene 2005-2007. Disse medlemmer anser dette som uheldig. Etter disse medlemmers mening vil det ikke sende de riktige signalene om nødvendigheten av å redusere utslippene av CO₂, og heller ikke bidra til at Norge møter sine forpliktelser etter protokollen. Disse medlemmer mener derfor at det samlete taket for kvotesystemet som settes i begynnelsen av perioden ikke økes. Dette innebærer at eventuelle utvidelser må dekkes med kvoter som kjøpes i markedet.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at kvotene som tildeles kvotepliktige aktører tildeles vederlagsfritt, og ser problemet med å la eksisterende, konkurranseutsatte bedrifter få betydelig strengere rammevilkår enn bedrifter i EU-land. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at det er ulike syn på effektiviteten ved denne tilnærmingen.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at dette medlem mener at gasskraftverk er å regne for en ny sektor. Denne sektoren har ikke historiske utslipp å vise til, slik som prosessindustrien. Dette medlem mener at det ikke må legges opp til å bygge gasskraftverk med mindre energiutnyttingsgraden er høy og utslippene av klimagasser er minimale. Dette medlem mener derfor at gasskraftverk må henvises til å kjøpe utslippskvoter.

       Dette medlem foreslår:

« § 7 skal lyde:

       § 7 (tildelingsmetode)

       Kvotene skal for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007 tildeles vederlagsfritt til de virksomhetene som faller inn under lovens § 3 punkt b-e. Virksomheter som faller inn under § 3 punkt a vil ikke få tildelt kvoter vederlagsfritt, men pålegges å kjøpe det nødvendige antall kvoter i markedet. »

Perioden 2008-2012

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det foreslåtte systemet skal gjelde for perioden 2005 til 2007, og at det vil kunne bli behov for endringer før Kyotoperioden 2008 til 2012. Flertallet ser nødvendigheten av at Regjeringen gjennomgår både erfaringene fra det tidlige kvotesystemet, utviklingen internasjonalt og nødvendigheten av å inkludere nye sektorer, aktører eller gasser. Ikke minst gjelder dette utslippene offshore, og hvilke tiltak Regjeringen anser som best egnet til å redusere disse.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen har varslet en gjennomgang i forkant av perioden 2008-2012.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker at Regjeringen informerer Stortinget om konklusjonene av en slik gjennomgang på egnet måte, senest høsten 2006.