| |
I denne proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om endringer i domstolloven. Formålet med endringene er bl.a å sikre tilsyn og kontroll med alle advokater og rettshjelpere, uavhengig av hvilken organisasjonsform som er valgt. Med hensyn til rettshjelperne er formålet å likestille disse med advokatene hva gjelder plikten til regnskap og revisjon samt behandlingen av betrodde midler.
Etter regnskapsloven av 1998 har ikke personer som utøver advokatvirksomhet i eget navn (enkeltmannsforetak) regnskapsplikt. Dette i motsetning til regnskapsloven av 1977. Større advokatforetak har allerede i dag regnskapsplikt direkte etter regnskapsloven.
Ved innføringen av regnskapsloven av 1977 ble den tidligere generelle hjemmelen i domstolloven for å pålegge advokater regnskapsplikt slettet, fordi plikten fulgte direkte av regnskapsloven. Departementet finner det derfor både naturlig og hensiktsmessig at det i domstolloven fremkommer en uttrykkelig hjemmel for å pålegge advokatene regnskapsplikt. Når det gjelder revisjonsplikten anses dette i dag hjemlet i lovens § 225. Departementet mener imidlertid at et uttrykkelig grunnlag også for revisjonsplikten kan ha stor betydning, ikke minst av opplysende karakter. Departementet foreslår derfor at en felles hjemmel for å pålegge advokater regnskaps- og revisjonsplikt plasseres i domstolloven § 224.
Foreløpig er det et svært begrenset antall rettshjelpere. Det anses likevel nødvendig å ha tilsvarende regler for disse som for advokatene. Regler for hhv. advokater og rettshjelpere er plassert på ulike steder i domstolloven og det er derfor nødvendig med en egen hjemmel i forhold til disse. En felles lovhjemmel for å pålegge rettshjelperne de tilsvarende plikter som advokatene på dette felt, foreslås derfor plassert i domstolloven.
I forhold til rettshjelperne er det både hensiktsmessig og nødvendig med en hjemmel for å gi nærmere regler om behandlingen av betrodde midler. Gjennom en generell bestemmelse foreslås det derfor at hele advokatforskriften kapittel 3 også gjelder for rettshjelpere med tillatelse etter domstolloven.
Departementet opprettholder sitt lovforslag. Det er viktig å ha et klart rettslig grunnlag for regnskaps- og revisjonsplikt for advokater. I forhold til rettshjelperne anses like regler som for advokatene av stor betydning. Dette gjelder ikke bare i forhold til å sikre det offentliges tilsyn og kontroll med denne bransjen, men også som et ledd i å styrke rettshjelpernes stilling hos publikum.
Rettshjelperne utøver på lik linje med advokater rettshjelp utenfor rettergang. Også denne rettshjelpsvirksomheten kan derfor i mange tilfeller innebære befatning med mange og/eller større økonomiske transaksjoner samt behandling av betrodde midler. Klare plikter til regnskap og revisjon samt tilsvarende underleggelse av offentlig regnskaps- og revisjonskontroll anses derfor å være både nødvendig og hensiktsmessig.