| |
Departementet foreslår å videreføre dagens system med kvalitetssikring gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Forslagene til faglige bestemmelser med hensyn til akkreditering, grader, opptak, eksamen mv. viderefører i hovedsak bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven. Departementet foreslår at universitetene fortsatt skal ha faglige fullmakter til å opprette studietilbud på alle nivåer, uten å måtte søke departementet og NOKUT om godkjenning eller akkreditering. Dette innebærer en formell likestilling av fullmaktene ved statlige og eventuelle private universiteter. Departementet understreker i den forbindelse NOKUTs rolle i forhold til institusjonenes kvalitetssikring.
Departementet åpner videre for at kunsthøyskolene kan få de samme faglige fullmaktene på mastergradsnivå som institusjoner med doktorgradsutdanning, men forutsetter at NOKUT i så tilfelle foretar en faglig vurdering (akkreditering) av stipendprogrammene.
Departementet foreslår under studentopptak en ny lovregulering av institusjonenes ansvar for formidlingsagenters virksomhet og for informasjonen til utenlandske studenter. Departementet vil foreta en bredere gjennomgang av behovet for regulering av denne typen virksomhet for hele utdanningsfeltet. I denne omgang foreslås å lovfeste at en høyere utdanningsinstitusjon som har benyttet slike tjenester, skal ha et overordnet ansvar for den informasjonen som gis til utenlandske studenter, og for å være informert om hvordan studentene er rekruttert.
Komiteen slutter seg til at det er
Kongen som på grunnlag av en faglig vurdering fra NOKUT kan akkreditere
institusjonene i kategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og
høyskole. Komiteen vil understreke at NOKUT spiller en viktig rolle når det
gjelder akkreditering og evaluering av kvaliteten på høyere utdanning.
Komiteen vil understreke at akkrediteringen skal være basert på klare
faglige kriterier, men at departementet må ha en regulerende funksjon
gjennom fastsetting av de overordnede standarder som legges til grunn for
den faglige akkrediteringen.
Komiteens flertall , alle unntatt
representanten Evje, støtter departementet i at fastsetting av den nasjonale
gradsstrukturen er et så viktig anliggende at dette formelt skal ligge til
Kongen/departementet.
Et annet flertall , alle unntatt
medlemmet fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen,
støtter forslaget om at samtlige nye mastergrads- og doktorgradsstudier som
akkrediteres av NOKUT, må godkjennes av departementet. I tråd med dette
mener dette flertallet at det også fortsatt bør være departementet som kan
trekke en institusjons faglige fullmakter tilbake.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen er tilfreds med at bestemmelser om NOKUT er gitt et eget kapittel i lovforslaget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet lenge har arbeidet for etablering av uavhengige godkjennings- og tilsynsorgan innenfor utdanningssystemet. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er et slikt organ en viktig forutsetning for enhetlig og lik behandling av alle institusjoner og for kvalitetssikringen av høyere utdanning.
Disse medlemmer minner om at høyere utdanning i Norge gjennom Kvalitetsreformen innrettes mot internasjonalt samarbeid og utveksling på alle plan. Det blir derfor viktigere enn tidligere at også akkreditering og evaluering skjer på grunnlag av de standarder som legges til grunn ved tilsvarende utdanninger ved ledende institusjoner internasjonalt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« § 2-1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Ved akkreditering og evaluering skal
standard fra ledende internasjonale institusjoner legges til grunn. »
Disse medlemmer er tilfreds med at NOKUTs rolle er tydelig fremvist også i lovforslagets kapittel 3 om bl.a akkreditering.
Disse medlemmer mener
akkrediteringsorganets uavhengige stilling bør gjøres tydeligere i
lovforslaget og fremmer derfor følgende forslag:
« § 3-2 første ledd skal lyde:
Kongen bestemmer hvilke grader og
yrkesutdanninger en institusjon kan gi, den tid det enkelte studium skal
kunne gjennomføres på, og hvilken tittel graden eller yrkesutdanningen gir
rett til etter faglig vurdering fra NOKUT. Departementet kan gi forskrift om
et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og
yrkesutdanninger. NOKUT kan gi retningslinjer om institusjonenes adgang til
å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner, og om
krav til høyere grad og om omfang av selvstendig arbeid i høyere grad. »
« § 3-3 andre ledd skal lyde:
Institusjoner som er akkreditert som
vitenskapelig høyskole eller høyskole, har fullmakt til selv å bestemme
hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i grunnlaget
for lavere grad eller yrkesutdanning fastsatt med hjemmel i § 3-2. Innenfor
de fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, bestemmer de
selv hvilke fag og emner institusjonen skal tilby, og som skal inngå i
grunnlaget for øvrige grader eller yrkesutdanninger fastsatt med hjemmel i §
3-2. For fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad, fastsetter NOKUT
slike bestemmelser. »
Disse medlemmer understreker at
uavhengigheten for slike organ er viktig, og mener derfor at også myndighet
til tilbaketrekning av de faglige fullmaktene i lovforslagets § 3-3 første
og andre ledd skal ligge hos tilsynsorganet. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« § 3-3 fjerde ledd skal lyde:
Fullmakter etter første og annet ledd
kan trekkes tilbake av NOKUT dersom institusjonene ikke har et
tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. »
Disse medlemmer viser til at
departementet etter lovforslagets § 3-4 (5) kan gi forskrifter om
saksbehandling og klageadgang for annet og tredje ledd. Disse medlemmer
legger til grunn at departementet oppnevner uavhengig ankenemnd for
behandling av klager og vedtak knyttet til godskriving og godkjenning av
annen utdanning. Disse medlemmer legger videre til grunn at forskrift om
saksbehandling utarbeides av NOKUT, og fremmer derfor følgende forslag:
« § 3-4 femte ledd skal lyde:
NOKUT gir forskrift om godskriving
etter første ledd, og om saksbehandling og klageadgang etter annet og tredje
ledd. »
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å utvide lovforslagets § 1-5 om akademisk og kunstnerisk frihet til også å gjelde utvalget av studenter. I tråd med dette mener disse medlemmer at lovforslagets bestemmelser om krav til opptak bør baseres på både en understrekning av NOKUTs uavhengige rolle og institusjonenes egen frihet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« § 3-6 skal lyde:
| 1) | Grunnlaget for opptak til høyere utdanning (generell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring eller tilsvarende videregående opplæring fra annet land. |
| 2) | Høyere utdanningsinstitusjoner kan selv regulere adgangen til de enkelte studier. En student som er opptatt ved en institusjon på grunnlag av generell studiekompetanse, har rett til adgang til åpne studier ved institusjoner under loven på de vilkår som gjelder for disse studier. |
| 3) | Høyere utdanningsinstitusjoner kan fastsette spesielle opptakskrav til enkelte studier når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. |
| 4) | Høyere utdanningsinstitusjoner kan gjøre unntak fra opptakskravet i første ledd for søkere som i opptaksåret er over 25 år og som på grunnlag av realkompetanse dokumenterer de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. |
| 5) | Høyere utdanningsinstitusjoner skal ha eget opptak til høyere grads studier. Institusjonene kan fastsette særlige faglige minstekrav for slikt opptak. |
| 6) | Vedkommende institusjon avgjør i hvert tilfelle om opptakskravet er oppfylt. Avgjørelsen er enkeltvedtak. |
| 7) | NOKUT kan gi forskrift om opptak til høyere utdanning. Forskriften kan inneholde nærmere krav til generell studiekompetanse, unntak fra krav om generell studiekompetanse, rangering av søkere, klagebehandling og utveksling av informasjon om søknader og søkere. |
| 8) | Departementet
kan gi pålegg om obligatorisk deltakelse for høyere utdanningsinstitusjoner i
nasjonal samordning.» |
Komiteens medlem representanten Evje
viser til Fremskrittspartiets merknader i
Innst.S.nr.58
(2001-2002), jf
Ot.prp.nr.40
(2001-2002), hvor NOKUTs uavhengige stilling blir omtalt. Det vil være
meget uheldig etter dette medlems oppfatning dersom NOKUT skal akkreditere
og godkjenne, men ikke har det overordnede ansvar og de fullmakter som er
nødvendig for å ha både nasjonal og internasjonal kompetanse og legitimitet.
Komiteen mener at internasjonalt samarbeid mellom institusjonene er et viktig virkemiddel for å sikre økt kvalitet i utdanningen. Komiteen vil understreke våre forpliktelser gjennom Bolognaprosessen til å fjerne lovmessige hindringer for etablering av fellesgrader, samt til aktivt å støtte utviklingen og kvalitetssikringen av slike grader. Samtidig mener komiteen det er avgjørende at sentrale myndigheter ikke sier fra seg fullmakter til å kunne sørge for at den nasjonale utviklingen går i ønsket retning.
Komiteen støtter departementet i at
universitetene fortsatt skal ha faglige fullmakter til å opprette
studietilbud på alle nivåer, uten å måtte søke departementet eller NOKUT om
godkjenning eller akkreditering, og at det ikke skal skilles mellom gamle og
nye universiteter. NOKUT kan være en viktig bidragsyter til faglig
utvikling, og komiteen oppfordrer derfor universitetene til å være i dialog
med NOKUT ved etablering av nye studietilbud. Komiteen vil understreke at
det ikke må fastsettes formelle krav til en dialog mellom universitetene og
NOKUT som kan undergrave de faglige fullmaktene.
Komiteens flertall , alle unntatt
representanten Evje, mener det er en fordel at alle statlige og private
universiteter og høyskoler deltar i Samordna opptak. Felles deltakelse i
den nasjonale opptaksmodellen vil kunne virke positivt på flere områder;
felles søknadsskjema, mulighet for nettsøknad, felles tilbudsutsendelse med
mer. For myndighetene vil det være særlig viktig fordi det vil gi en bedre
oversikt over opptaket og dermed kunne være med på å bedre
utdanningskapasiteten i høyere utdanning. For studentene vil det være
viktig med tanke på bedre tilgang til utdanning. Flertallet har merket seg
at enkelte institusjoner har et fortsatt ønske om å stå utenfor den
nasjonale opptaksmodellen. Spørsmålet om deltakelse må avklares i dialog
mellom departementet og den enkelte institusjon.
Komiteens medlem representanten Evje har merket seg ønsket om at alle høyere utdanningsinstitusjoner deltar i Samordna opptak. Dette medlem deler ikke flertallets syn, men anser at ansvarlige, akkrediterte institusjoner velger den modellen som den enkelte finner mest hensiktsmessig ut fra egne vurderinger både i forhold til det nasjonale og det internasjonale samarbeid institusjonen deltar i.
Likevel finner dette medlem det viktig at opptakskriteriene ved institusjonene er forutsigbare for studentene, slik at utdanningsløpet frem til opptak kan gjøres på en rasjonell og hensiktsmessig måte.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten
Simonsen , viser til at NOKUTs styre i dag består av syv personer. Styret
er oppnevnt med bakgrunn i faglige kvalifikasjoner. Flertallet viser til at
styrets primære oppgave er å være et faglig beslutningsorgan for saker
vedrørende akkreditering og evaluering av universiteter og høyskoler. Også
andre saker av mer administrativ art er gjenstand for behandling i styret.
Flertallet er kjent med at én ansatterepresentant har hatt observatørstatus
i styret i NOKUT siden 1. januar 2005. På tross av at styrets protokoller
er offentlige og at styret i stor utstrekning har delegert administrative
oppgaver til daglig leder, mener flertallet det er ønskelig med en
ansatterepresentant i styret med stemmerett i saker som angår
arbeidssituasjonen til ansatte i NOKUT. Slik representasjon gir de ansatte
innflytelse på den delen av institusjonens virksomhet som er av betydning
for egen arbeidsplass. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å lovhjemle at
ett av styremedlemmene skal være representant for de ansatte med stemmerett
i saker som angår ansattes arbeidssituasjon. Flertallet foreslår samtidig å
utvide antallet medlemmer i styret til åtte, jf forslag til vedtak § 2-2
(2).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at NOKUTs styre i dag består av syv personer. Styret er oppnevnt med bakgrunn i faglige kvalifikasjoner. Disse medlemmer er kjent med at styret i første rekke er et faglig beslutningsorgan for saker vedr. akkreditering og evaluering av universiteter og høyskoler, men at andre saker av mer intern karakter også er gjenstand for behandling i styret. Disse medlemmer er kjent med at én ansatterepresentant har hatt observatørstatus i styret i NOKUT siden 1. januar 2005. På tross av at styrets protokoller er offentlige og at styret i stor utstrekning har delegert administrative oppgaver til daglig leder, mener disse medlemmer det er naturlig med representasjon fra virksomhetens ansatte i styret, som fullverdig medlem. Slik representasjon gir de ansatte innflytelse på den delen av institusjonens virksomhet som er av betydning for egen arbeidsplass. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det lovhjemles at ett av styremedlemmene skal være representant for de ansatte, og at antallet styremedlemmer utvides til ni.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« § 2-2 annet ledd skal lyde:
(2) Styret oppnevnes av Kongen og
består av ni medlemmer. Ett medlem skal være student og ett medlem skal
oppnevnes blant NOKUTs ansatte. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder
personlige varamedlemmer for de ansatte og studentenes medlemmer.
Departementet oppnevner styrets leder. »
Komiteens medlem representanten Evje
fremmer følgende forslag:
« § 2-2 annet ledd skal lyde:
Institusjonen fremmer forslag til
eksterne medlemmer av styret. Styrets leder velges av og blant de oppnevnte
medlemmer. Styret oppnevnes av Kongen. »
Komiteen understreker at det er viktig at sensur foreligger innenfor rimelig tid. Når lovforslaget åpner adgang til å bruke lengre tid enn tre uker, er det viktig å legge inn sikringstiltak. Komiteen mener årsak til forlengelse av fristen skal begrunnes skriftlig.
Komiteen understreker at studentenes
kunnskaper og ferdigheter må bli prøvet og vurdert på en faglig betryggende
måte. Etter komiteens syn bør derfor skriftlig eksamen så langt som mulig
gis en anonym vurdering. Komiteen legger til grunn at vurderingsordningen
blir hyppig evaluert av institusjonene selv med ekstern bistand.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen peker også på at
upartisk vurdering bør sikres på en særlig måte ved muntlig eksamen og
fremmer derfor følgende forslag:
« § 3-9 annet ledd, nytt siste punktum:
Ved muntlige eksamener skal det være
ekstern sensor. »
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser for øvrig til sine
merknader og forslag om egenbetaling. I tråd med dette fremmes følgende
forslag:
« § 3-8 annet ledd skal lyde:
Forelesninger er som hovedregel
offentlige. Når forelesningenes art tilsier det, eller det foreligger andre
spesielle grunner, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger bare
skal være for institusjonens studenter eller visse grupper av studenter. »
Komiteens medlem representanten Evje
fremmer følgende forslag:
« § 3-8 annet ledd skal lyde:
Forelesninger er offentlige. »