| |
For at personer som blir diskriminert på grunn av etnisitet, religion mv. skal få sin sak fremmet for og prøvet av de kompetente forvaltningsorganer og domstolene, kan det være vesentlig å få assistanse fra miljøer som arbeider med diskrimineringsspørsmål. EUs rådsdirektiv 2000/43/EF påbyr dessuten medlemsstatene å gi visse foreninger, organisasjoner og andre juridiske personer adgang til å klage til rettslige og/eller administrative instanser ved brudd på direktivet, enten på vegne av eller til støtte for klageren.
Departementet viser til at gjeldende rett de siste årene har utviklet seg i retning av at organisasjoner i stadig større grad er gitt mulighet til å klage, fremme sivilt søksmål og hjelpeintervenere. Denne utviklingen tatt i betraktning, oppfyller norsk rett i dag etter departementets mening i hovedtrekk kravene i EUs rådsdirektiv 2000/43/EF artikkel 7 nr. 2.
Departementet finner behov for å ta inn en utvidende og presiserende bestemmelse i loven her om bruk av organisasjoner som fullmektig/prosessfullmektig i saker om diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. For å imøtekomme det praktiske behovet frafalles medlemskravet i forvaltningsloven § 12. Organisasjonens formål tillegges isteden avgjørende vekt. Videre får retten til bruk av organisasjoner som prosessfullmektig en klar lovforankring også for sivilprosessens vedkommende. I denne forbindelse nevnes at direktivets artikkel 7 nr. 2 ikke gjør forskjell mellom saker for forvaltningsapparatet og domstolene, og krever at medlemsstatene legger til rette for organisasjoners deltakelse i begge tilfeller.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, støtter en utvidelse og presisering av bestemmelsene i loven
om bruk av organisasjoner som fullmektig/prosessfullmektig i saker om
diskriminering på grunn av etnisitet, religion og lignende.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er en forutsetning for at loven skal gi likeverdig vern av alle uavhengig av økonomisk evne. Ordningen med fri rettshjelp er derfor helt sentral og må styrkes og gjøres gjeldende for saker etter denne loven. I Norge har mange etniske minoriteter lavere inntekt enn gjennomsnittet, og de er overrepresentert i de gruppene som har lavest inntekt og er uten arbeid.
Dette flertallet foreslår derfor at Regjeringen må legge fram forslag om nødvendig styrking og eventuell utvidelse av ordningen med fri rettshjelp for å sikre at de som loven skal beskytte mot diskriminering ikke lider rettstap pga. svak personlig økonomi.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og
legge fram nødvendige endringer i ordningen med fri rettshjelp knyttet til
antidiskrimineringslovverket, slik at det ikke oppstår rettstap som følge av
svak personlig økonomi. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti vil gjøre oppmerksom på at dette har budsjettmessige
konsekvenser. Dessuten er det uklart om forslaget skal omfatte alle
diskriminerte eller kun de med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener
det er behov for koordinering med behandlingen av
Ot.prp.nr.34
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 1.2.