| |
Folkeretten utgjør også den rettslige rammen for den internasjonale beskyttelsen av menneskerettighetene. Det er først og fremst de sivile og politiske rettighetene som har betydning for utformingen av den alminnelige delen til en ny straffelov. Menneskerettskonvensjonene kan ha betydning for straffelovgivningen på to måter. De kan gi beskyttelse mot urettferdig strafforfølgning, men de kan også bety en viss forpliktelse for statene til å etablere det nødvendige lovgrunnlag for strafforfølgning for å beskytte andre verdier som menneskerettskonvensjonene beskytter.
I utkastet foreslår departementet å videreføre regelen om begrenset sektormonisme på strafferettens område. Straffelovgivningen skal, som i dag, gjelde med de begrensningene som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig. Utkastet innebærer at ved motstrid mellom en tilstrekkelig klar folkerettslig regel og en bestemmelse i straffelovgivningen, vil den strafferettslige bestemmelsen måtte tolkes innskrenkende. Men utkastet kan ikke anvendes i disfavør av lovovertrederen og utgjør ikke noe selvstendig hjemmelsgrunnlag.
En rekke internasjonale konvensjoner som gjelder bekjempelse av terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet og liknende, har bestemmelser om plikt til å strafforfølge nasjonalt hvis man ikke utleverer en person som er mistenkt for den aktuelle typen handling. Departementet foreslår derfor en bestemmelse som gjør norsk straffelovgivning anvendelig på handlinger som ellers ville ha falt utenfor lovens virkeområde.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Fremskrittspartiet ikke
anser folkerettslige regler som Norge er forpliktet av som noen absolutt
skranke for Stortinget som lovgiver. Flertallet finner dette meget
oppsiktsvekkende. Flertallet vil påpeke at kjernen i begrepet folkerett er
menneskerettserklæringer vedtatt i FN og i Europarådet. Slike erklæringer
og konvensjoner gir individer og grupper rettigheter som ikke skal krenkes.
Folkeretten bør etter flertallets oppfatning klart danne rammer og
begrensninger for lovgivning og praksis i enhver nasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stille høye krav til om en folkerettslig regel bør gå foran norsk lovgivning. Det må også sondres mellom klare forpliktelser som følge av traktater som det konkret er tatt stilling til fra Stortinget, og andre folkerettslige regler. Disse medlemmer vil ikke anse folkerettslige begrensninger som noen absolutt skranke dersom Stortinget eller det norske folk ønsker andre regler.