| |
Foretak straffes på objektivt grunnlag for handlinger som er begått av personer som har handlet på vegne av foretaket. Foretaksstraffen supplerer det personlige straffansvaret: Den som handlet på vegne av foretaket, kan straffes selv om det ilegges foretaksstraff og omvendt. Foretak kan straffes med bøter. Videre kan foretak fradømmes retten til å utøve virksomhet eller forbys å utøve den i visse former. Også inndragning kan foretas overfor foretak, og inndragning av utbytte er obligatorisk. Adgangen til å straffe foretak er fakultativ. Selv om vilkårene for straff er oppfylt, kan retten velge ikke å straffe foretaket etter en skjønnsmessig vurdering.
Straffelovkommisjonen foreslår å videreføre gjeldende §§ 48 a og 48 b, med enkelte språklige justeringer.
Departementet slutter seg i det vesentlige til Straffelovkommisjonens forslag. Departementet foreslår at det ikke settes som betingelse for å ilegge foretaksstraff at bestemte personer som har handlet på vegne av foretaket, har utvist subjektiv skyld, og at det heller ikke skal gjelde noe skyldkrav ved anonyme eller kumulative feil. Men foretaksstraff skal - som nå - ikke kunne ilegges dersom overtredelsen må anses som et hendelig uhell eller utslag av force majeure.
På den annen side foreslår departementet å fastholde at graden av skyld skal ha betydning for spørsmålet om det bør ilegges foretaksstraff i den enkelte sak. Departementet foreslår et nytt moment i opplistingen i utkastet § 28 om internasjonale forpliktelser. Departementet mener at det fakultative foretaksansvaret er i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Likevel har departementet kommet frem til at det er grunn til å synliggjøre at det også er et moment ved vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges at internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, forutsetter bruk av foretaksstraff.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at samfunnsutviklingen har ført til et stort og mangeartet næringsliv som er underlagt en rekke reguleringer. Muligheten til å ilegge foretaksstraff er viktig både ut ifra prevensjonshensyn og som sanksjonsmiddel.
Det vil etter flertallets syn være uheldig dersom et foretak skal kunne gå fri fordi det ikke er mulig å vurdere skyldspørsmålet hos en enkelt person tilknyttet foretaket. Dette reduserer foretaksstraffens effektivitet og gjør etterforskningen mer komplisert og tidkrevende. Flertallet støtter departementets forslag om at det ikke skal være en forutsetning for å ilegge foretaksstraff at det er utvist subjektiv skyld hos en eller flere som har handlet på vegne av foretaket. For å ivareta formålet med foretaksstraffen er det etter flertallets syn en god løsning å gjøre skyldgraden til et element i en totalvurdering av spørsmålet om ileggelse av foretaksstraff.
Flertallet vil påpeke at en
straffeforfølging og/eller idømmelse av straffansvar for foretaket, ikke bør
lede til at forfølging av mistanke om lovbrudd begått av enkeltpersoner
unnlates.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til ordningen med foretaksstraff. Disse medlemmer frykter at dette kan fungere som ansvarspulverisering, slik at personer som ellers ville bli konkret straffeforfulgt, slipper unna fordi det prosessøkonomisk er enklere å straffe foretaket som sådan. Disse medlemmer vil fremheve at bedriftslederen har et overordnet ansvar for sin bedrift og sin bedriftskultur. Det samme gjelder andre personer med klare ansvarsområder i foretaket.
Disse medlemmer har likevel under tvil funnet at denne ordningen kan ha en funksjon.
Disse medlemmer mener derfor det er viktig at foretaksstraffen forbeholdes tilfeller hvor det er helt klart at man ikke kan avgjøre hvilken enkeltperson som kan ansvarliggjøres, men det er forhold ved bedriften som tilsier at foretaket som sådant straffes.